Om å si nei når andre sier ja

[Gjest midia]

Enig - det er ikke alle som orker tanken på å bli skåret ut innvollene på selv når en er dau. Sånn er det bare.

Takk for støtten!

Nektet også obduksjon da min sønn døde rett etter fødselen for jeg ville ikke at de skulle skjære å granske i kroppen hans.

Må legge til at det ikke var noe med ham som gjorde at det gikk sånn og derfor så jeg ikke vitsen med å skjære i ham.

[skorpionfisken]

Jeg har snakket med ungene mine om det og ble også ganske overrasket da de sa nei til å være donor. Jeg lurer faktisk på om jeg har gjort noe alvorlig galt i oppdragelsen. Men de var villige til å gi bort f.eks en nyre til oss i familien.

Men så tok jeg en liten spørrerunde blandt ungene til venninnene mine og alle sa nei. Og venninnene mine sa ja. Så jeg tror kanskje det har noe med alder å gjøre.

Hm, alder ja...

Nå er min nektende samboer 11 år eldre enn meg... Og storrøyker så han er sikkert ikke brukendes til sånt heller da men....

[IngenLurerDenneGutten]

Takk for støtten!

Nektet også obduksjon da min sønn døde rett etter fødselen for jeg ville ikke at de skulle skjære å granske i kroppen hans.

Må legge til at det ikke var noe med ham som gjorde at det gikk sånn og derfor så jeg ikke vitsen med å skjære i ham.

Au, det var trist.

[IngenLurerDenneGutten]

Vet jeg har hørt noe om at disse donorkortene ikke har noen som helst betydning. Det var ett eller annet om at ikke hvem som helst kunne donere bort et organ. Noe med livsstil, medikamentbruk, røyking, alkohol osv. osv.

Husker bare ikke hvor det var jeg hørte/leste det.

Skal se om jeg finner noe om det, her på nett i morgen.

Nå går jeg og bysse-laller.

"Nå går jeg og bysse-laller"

Pyse;-/

[skorpionfisken]

"Nå går jeg og bysse-laller"

Pyse;-/

Pyse her også.

*natta*

[Babette]

Jeg tror ikke jeg er i stand til å svare generelt på spørsmålet du stiller om det å mene ikke-stuerene ting. Det kommer nok an på hva saken gjelder!

Derimot mener jeg følgende om donasjon:

Jeg har full forståelse for at mange synes dette er et vondt og vanskelig tema, og særlig når man nettopp har mistet noen og må ta stilling til donasjon som nærmeste pårørende. Da er man i sjokk og sorg, og det er forståelig at en del ikke vil si ja. I tillegg er det alltid vondt å tenke på og "planlegge" ting som berører egen og ens nærmestes død.

Derfor mener jeg at man burde spares for å ta stilling til dette, ved at staten automatisk overtar ansvaret for kroppen når noen dør. Dvs. at sykehuset ikke trenger tillatelse, og følgelig slipper de berørte å ta stilling til dette.

[Gjest ja jeg er jente]

Jeg liker ikke barn, så er det sagt! Ikke det at de ikke er søte og sånt, men jeg vil ikke ha egne barn. Det er snakk om prioritering fra min side.

[lex]

Du tar opp flere interessante spørsmål, men i min trøtte tilstand la jeg spes. merke til en ting: At sambo ikke vil være blodgiver - av prinsipp - ikke fordi han ikke har fått ut finger'n eller synes blod og/eller sprøytestikk er ekkelt.

Må innrømme at jeg nesten tenker at han ikke "fortjener" å motta blod om han skulle komme til å trenge det.

[Gjest kjepphesten]

Jeg ville aldri donert bort mine kroppsdeler dersom lyset mitt skulle bli skrudd av. Når jeg en gang skal ligge under jorda, skal kroppen min være intakt. Jeg bryr meg ikke om hva andre her inne mener. Hvis folk absolutt vil gi bort kroppsdeler i hytt og pine, må de gjerne gjøre det for min del.

Hytt og vær!

Død og pine!

[Gjest motsatt]

Enig!

Vet jeg er sær men jeg takler det bare ikke at noen skal ta kroppsdeler fra meg og min sønn.

Mulig jeg kommer på andre tanker senere men inntil videre så finnes det ikke noe donorkort i min lommebok.

Jeg tenker mer motsatt: Tenk om mitt barn som ellers ville vært dødsdømt hadde fått leve fordi noen andre så utenfor seg selv i sin sorg.

[Gjest nickløs i gjerningsøyeblikket]

Argumentet ditt er saklig - men mister mening når du stiller med fjåtte-nick. Hvorfor bruker du ikke nicket ditt?

Fordi dette var et ømtålig tema - og jeg vil ikke at nicket mitt skal forbindes med sånne pekefinger-innlegg...

[Prozak]

"Hvordan oppfatter dere sånne mennesker, som ikke mener det som er stuerent å mene?"

Det kommer nok an på nøyaktig hva det er det mener, og hva de mener noe om.

Jeg har imidlertid liten respekt for folk som mener noe fordi alle andre mener det. Så lenge man ikke har usympatiske meninger, så må man jo få lov til å ha de uten å bli kritisert?

"............................."

[Prozak]

Jeg tror ikke jeg er i stand til å svare generelt på spørsmålet du stiller om det å mene ikke-stuerene ting. Det kommer nok an på hva saken gjelder!

Derimot mener jeg følgende om donasjon:

Jeg har full forståelse for at mange synes dette er et vondt og vanskelig tema, og særlig når man nettopp har mistet noen og må ta stilling til donasjon som nærmeste pårørende. Da er man i sjokk og sorg, og det er forståelig at en del ikke vil si ja. I tillegg er det alltid vondt å tenke på og "planlegge" ting som berører egen og ens nærmestes død.

Derfor mener jeg at man burde spares for å ta stilling til dette, ved at staten automatisk overtar ansvaret for kroppen når noen dør. Dvs. at sykehuset ikke trenger tillatelse, og følgelig slipper de berørte å ta stilling til dette.

"Derfor mener jeg at man burde spares for å ta stilling til dette, ved at staten automatisk overtar ansvaret for kroppen når noen dør. Dvs. at sykehuset ikke trenger tillatelse, og følgelig slipper de berørte å ta stilling til dette."

Det er jo helt umulig, iom. at enkelt religioner/trosretninger har fullt forbud mot dette. Og da skal de kunne ha, i kraft av religionsfriheten.

"............................."

[Prozak]

Vet jeg har hørt noe om at disse donorkortene ikke har noen som helst betydning. Det var ett eller annet om at ikke hvem som helst kunne donere bort et organ. Noe med livsstil, medikamentbruk, røyking, alkohol osv. osv.

Husker bare ikke hvor det var jeg hørte/leste det.

Skal se om jeg finner noe om det, her på nett i morgen.

Nå går jeg og bysse-laller.

"Det var ett eller annet om at ikke hvem som helst kunne donere bort et organ. Noe med livsstil, medikamentbruk, røyking, alkohol osv. osv."

Men hvis vedkommende tilfredsstiller disse kravene, så må vel et donorkort være et poeng? At enkelte ikke kan donere visse organer er jo selvsagt - hvem vil vel ha lungen til en som har røkt i 20 år?

".............................."

[Prozak]

Mange synes å ha full antipati mot å donere organer. Personlig synes jeg dette er rart; kroppen er helt verdiløs etter at man er død, og det er ingenting man kan gjøre med den som merkes av deg lenger.

(men jeg nekter selfølgelig ikke folk å ha sine meninger og holdninger)

"..............................."

[Babette]

"Derfor mener jeg at man burde spares for å ta stilling til dette, ved at staten automatisk overtar ansvaret for kroppen når noen dør. Dvs. at sykehuset ikke trenger tillatelse, og følgelig slipper de berørte å ta stilling til dette."

Det er jo helt umulig, iom. at enkelt religioner/trosretninger har fullt forbud mot dette. Og da skal de kunne ha, i kraft av religionsfriheten.

"............................."

Jamen det blåser jeg i. Jeg synes det burde ha vært mulig for staten å bestemme dette suverent. Jeg sier ikke at forslaget er gjennomførbart pr. i dag, men jeg ser det som den beste løsningen. Organdonasjon redder liv, og det er hovedsaken.

[Gregga]

Jeg er av den klare oppfatning at alle mennesker må få lov å ha sin egen mening, og vi andre må respektere det.

Ønsker man ikke å være donor, neivel så ønsker man ikke det da.

Men for min egen del ønsker å respekteres for de valg jeg tar i mitt liv.

[Babette]

Jeg er av den klare oppfatning at alle mennesker må få lov å ha sin egen mening, og vi andre må respektere det.

Ønsker man ikke å være donor, neivel så ønsker man ikke det da.

Men for min egen del ønsker å respekteres for de valg jeg tar i mitt liv.

Problemet i dag er at det er bare jeg og meg og mitt valg og min frihet og mitt ego. "Jeg gjør som jeg vil" er det første og største bud.

Før var det noe som het å gjøre sin plikt. Nå gjelder det kun å kreve sin rett.

[Gregga]

Problemet i dag er at det er bare jeg og meg og mitt valg og min frihet og mitt ego. "Jeg gjør som jeg vil" er det første og største bud.

Før var det noe som het å gjøre sin plikt. Nå gjelder det kun å kreve sin rett.

Men, jeg gjør min plikt...ikke fordi andre synes jeg skal gjøre det, men fordi det blir riktig for meg.

Det er da ingen som er pliktige å være donorer?

Selv om jeg synes det burde være en selvfølge, så er det ikke det for alle.

[Lurveline]

"Det var ett eller annet om at ikke hvem som helst kunne donere bort et organ. Noe med livsstil, medikamentbruk, røyking, alkohol osv. osv."

Men hvis vedkommende tilfredsstiller disse kravene, så må vel et donorkort være et poeng? At enkelte ikke kan donere visse organer er jo selvsagt - hvem vil vel ha lungen til en som har røkt i 20 år?

".............................."

Det har du jo selvsagt rett i.

Men dette donorkortet kan hvem som helst fylle ut. De fåes på apoteket. Tviler på at det er noen på apoteket som kan "gå god for" den som skriver seg på ett.