Om å si nei når andre sier ja

[Lurveline]

"Nå går jeg og bysse-laller"

Pyse;-/

Jaha... når står du opp på morningen da?

Jeg er oppe 7.15.

Må ha skjønnhetssøvnen min skjønner du;o)

[IngenLurerDenneGutten]

Jaha... når står du opp på morningen da?

Jeg er oppe 7.15.

Må ha skjønnhetssøvnen min skjønner du;o)

0630 er jeg på gulvet. Voksne gutter trenger ikke så mye søvn vet du;-)

[Maggi]

Jeg har stor respekt for mennesker som sier rett ut hva de mener, uavhengig av om det er en etablert oppfatning at dette ikke er stuerent. De skaper debatt og røre rundt seg, og det trengs i samfunnet. Dersom man bestreber seg for mye på å si det riktige, kan man til slutt bli utydelige og redd for å stå opp for sine meninger.

Mener jeg som kanskje ikke så overraskende ut fra dette innlegget også gir uttrykk for slike ikke-alment-aksepterte-oppfatninger.

[Maggi]

Jeg tror ikke jeg er i stand til å svare generelt på spørsmålet du stiller om det å mene ikke-stuerene ting. Det kommer nok an på hva saken gjelder!

Derimot mener jeg følgende om donasjon:

Jeg har full forståelse for at mange synes dette er et vondt og vanskelig tema, og særlig når man nettopp har mistet noen og må ta stilling til donasjon som nærmeste pårørende. Da er man i sjokk og sorg, og det er forståelig at en del ikke vil si ja. I tillegg er det alltid vondt å tenke på og "planlegge" ting som berører egen og ens nærmestes død.

Derfor mener jeg at man burde spares for å ta stilling til dette, ved at staten automatisk overtar ansvaret for kroppen når noen dør. Dvs. at sykehuset ikke trenger tillatelse, og følgelig slipper de berørte å ta stilling til dette.

Ja jøss, staten eier alt, også kroppen din. Kommunist, eller...? Du er sikkert ikke det, men det er et oppsiktsvekkende standpunkt, og minner meg mer om de kommunistiske retninger. (Skjønt jeg vet ikke hva kommunister mener om donasjon, da. Det er tankegangen jeg mener.)

Jeg er for å donere egne organer, mot at staten skal bestemme dette.

[Maggi]

Jeg ville aldri donert bort mine kroppsdeler dersom lyset mitt skulle bli skrudd av. Når jeg en gang skal ligge under jorda, skal kroppen min være intakt. Jeg bryr meg ikke om hva andre her inne mener. Hvis folk absolutt vil gi bort kroppsdeler i hytt og pine, må de gjerne gjøre det for min del.

Jeg antar du også har reservert deg mot å motta donorhjelp dersom du skulle bli alvorlig syk og trenge for eksempel et hjerte. Det er jo ekkelt å gå med en annens organer i kroppen. Da bedre å ligge under torven, ikke sant?

[Maggi]

Jeg tenker mer motsatt: Tenk om mitt barn som ellers ville vært dødsdømt hadde fått leve fordi noen andre så utenfor seg selv i sin sorg.

Sånn tenker jeg også. Jeg har jobbet på en operasjonsavdeling der det ble donert organer, og det gjør inntrykk, det skal jeg love deg.

[Lurveline]

"Det var ett eller annet om at ikke hvem som helst kunne donere bort et organ. Noe med livsstil, medikamentbruk, røyking, alkohol osv. osv."

Men hvis vedkommende tilfredsstiller disse kravene, så må vel et donorkort være et poeng? At enkelte ikke kan donere visse organer er jo selvsagt - hvem vil vel ha lungen til en som har røkt i 20 år?

".............................."

Det jeg skrev + at det er kun personer som dør av hodeskader forårsaket av ulykker, blodpropp eller hjerneblødning som er aktuelle donorer.

Og at det er en forutsetning at dødsfallet inntreffer mens pasienten er innlagt på et av landets 28 donorsykehus. Gjør at det til syvende og sist ikke blir så mange igjen som _kan_ donere bort sine organer.

Var det jeg mente.

Men så må det vel kanskje taes med at det nettopp pga det siste, er viktig at så mange som mulig av de som _kan_ donere bort sine organer, vil gjøre det.

[Gjest rutangis netu]

Jeg er nok til tider et 'slikt menneske' selv, jeg! *sukk*

Men i løpet av et ganske langt liv, så har jeg jo lært meg å ikke alltid si min mening. Jeg vurderer nytten av å flagge mine standpunkter akkurat der og da kontra hvor mye konflikter det måtte bli. Særlig etter at barna ble store har jeg fulgt denne linjen. Slik at de ikke skal bli ille til mote ved å ha en litt annerledes forelder.

Selv om en er 'tøff i trynet' selv, så kan en ikke forlange at familien, og ihvertfall ikke barna,skal stå i striden med deg. De har sine helt egne meninger, som (forhåpentligvis og veldig sunt) er andre enn foreldrenes.

Jeg likte heller ikke barn da jeg var ung. Ble mer gald i andres barn da jeg opplevde mine egne. Og gleder meg til barnabarn. Men jeg er ikke den som for alt i verden må dikke-dikke med alle spebarn jeg ser.

Jeg har også standpunkter som går litt til det alternative. Sier sjelden at slik KAN det ikke være. For hvorfor kan det ikke være slik. Vi mennesker vet mye mindre enn vi velger å tro. Enten det gjelder sjelevandring, utenomjordisk liv, telepati eller hva annet folk velger å diskutere.

EGENTLIG så er jeg stolt av å være et menneske som har mine egne meninger. At jeg ikke først hører hva mann og nabo og alle andre mener før jeg TØR mene noe selv. Men, som sagt, jeg har lært meg at en ikke nødvendigvis bør si alt en mener hele tiden, for en hver pris. Jeg ser an mitt publikum. Det må jo isåfall være mennesker som kan tenke en selvstendig tanke.

[Gjest rutangis netu]

"Hvordan oppfatter dere sånne mennesker, som ikke mener det som er stuerent å mene?"

Det kommer nok an på nøyaktig hva det er det mener, og hva de mener noe om.

Jeg har imidlertid liten respekt for folk som mener noe fordi alle andre mener det. Så lenge man ikke har usympatiske meninger, så må man jo få lov til å ha de uten å bli kritisert?

"............................."

Men hvem 'bestemmer' hva som er en usympatisk mening?

[favn]

Meninger, synspunkter og handlinger som er rasistiske, grovt sexistiske, fascistiske, nazistiske osv, har jeg ikke mye respekt for.

Pro et contra donor sorterer ikke under ovenstående, og bryr det meg sant å si ikke hva folk mener om saken.

I praksis må en viss konsekvens imidlertid være greit å forvente ved at de som nekter å være donorgivere med samme imponerende og selvfølgelige standhaftighet også nekter å ta imot andres 'gaver' til seg selv eller sine barn.

[Gjest Shira12]

Jeg tenker mer motsatt: Tenk om mitt barn som ellers ville vært dødsdømt hadde fått leve fordi noen andre så utenfor seg selv i sin sorg.

Enig!

Slik tenker jeg også.

[Moraki]

Mange synes å ha full antipati mot å donere organer. Personlig synes jeg dette er rart; kroppen er helt verdiløs etter at man er død, og det er ingenting man kan gjøre med den som merkes av deg lenger.

(men jeg nekter selfølgelig ikke folk å ha sine meninger og holdninger)

"..............................."

Kroppen er helt verdiløs etter at man er død? Jaha? Men mange som mener at den ikke er det.

[Moraki]

Jeg antar du også har reservert deg mot å motta donorhjelp dersom du skulle bli alvorlig syk og trenge for eksempel et hjerte. Det er jo ekkelt å gå med en annens organer i kroppen. Da bedre å ligge under torven, ikke sant?

Som sagt, det var ikke spørsmålet i denne tråden.

[fabriana]

Meninger, synspunkter og handlinger som er rasistiske, grovt sexistiske, fascistiske, nazistiske osv, har jeg ikke mye respekt for.

Pro et contra donor sorterer ikke under ovenstående, og bryr det meg sant å si ikke hva folk mener om saken.

I praksis må en viss konsekvens imidlertid være greit å forvente ved at de som nekter å være donorgivere med samme imponerende og selvfølgelige standhaftighet også nekter å ta imot andres 'gaver' til seg selv eller sine barn.

Veldig bra innlegg, spesielt siste avsnitt...

[Lillemus]

Når jeg er død kan de bruke det som brukes kan. Jeg har i alle fall ikke bruk for det mer.

[Babette]

Ja jøss, staten eier alt, også kroppen din. Kommunist, eller...? Du er sikkert ikke det, men det er et oppsiktsvekkende standpunkt, og minner meg mer om de kommunistiske retninger. (Skjønt jeg vet ikke hva kommunister mener om donasjon, da. Det er tankegangen jeg mener.)

Jeg er for å donere egne organer, mot at staten skal bestemme dette.

Poenget mitt var at man skulle slippe å ta stilling til dette. Det er greit når man kan tenke over saken i fred og ro, og det gjelder en selv langt fram i tida en gang, men har du nettopp mistet et barn i trafikkulykke, og legene må ha et kjapt svar, kan saken bli traumatisk.

Dette har da ingenting med kommunisme å gjøre.

[Prozak]

Jamen det blåser jeg i. Jeg synes det burde ha vært mulig for staten å bestemme dette suverent. Jeg sier ikke at forslaget er gjennomførbart pr. i dag, men jeg ser det som den beste løsningen. Organdonasjon redder liv, og det er hovedsaken.

Jada, jeg skjønner intensjonen dine med det, og at de er gode. Likevel mener jeg at noe slikt ville vært et overgrep fra statens side, som ikke kan forekomme i et demokrati.

".........................."

[Prozak]

Kroppen er helt verdiløs etter at man er død? Jaha? Men mange som mener at den ikke er det.

Jada. Det var egentlig bare min egen personlige holdning til det.

"..........................."

[Prozak]

Men hvem 'bestemmer' hva som er en usympatisk mening?

Ja, si det. Det må vel være om meningene går ut over eller skader andre?

"............................."

[Prozak]

Det har du jo selvsagt rett i.

Men dette donorkortet kan hvem som helst fylle ut. De fåes på apoteket. Tviler på at det er noen på apoteket som kan "gå god for" den som skriver seg på ett.

Det er nok riktig. Men det betyr jo ikke at det er verdiløst hvis vedkommende er potensiell donator?

"............................"