Når vi først snakker om det.....

[Gregga]

Har vært et par innlegg om donasjon, og jeg sender ballen litt videre...

Vil du kremeres eller kistebegraves?

Personlig vil jeg kremeres, da jeg ikke liker tanken på mørkt, rått, innestengt etc. Vet at det ikke er god plass der kramasjonen foregår heller, men det går fortere...

Vet at tema er vanskelig for mange, men her i huset vet alle hva de andre ønsker.

Var døden veldig nær av kreft for noen år tilbake, og mannen var ganske fortvila da han ikke viste hva jeg helst ville. så vi synes det er greit å vite, hvis noe plutselig skulle skje.

[Gjest nickløs i gjerningsøyeblikket]

Det blir i alle fall rart å først si at man ikke vil være donor fordi man vil begraves hel - for så å si at man vil kremeres...

[Gregga]

Det blir i alle fall rart å først si at man ikke vil være donor fordi man vil begraves hel - for så å si at man vil kremeres...

Men har jeg sagt at jeg ikke vil være donor??

[Gjest nickløs i gjerningsøyeblikket]

Men har jeg sagt at jeg ikke vil være donor??

Nei, jeg siktet ikke til deg, men til de som brukte dette argumentet i den andre tråden.

[Gyda]

Å ja. Jeg vil mye heller kremeres og "bli ferdig med det". Tanken på å ligge å råtne sakte med mark og andre utysker kravlende rundt og inni kroppen min er for ekkel.

Slik tenker jeg også i forhold til mine nærmeste, Håper de blir kremert.

[Gjest midia]

Jeg vil ikke bli brent,jeg skal kistegraves.

[skorpionfisken]

Jeg vil begraves pent og pyntelig. Jeg vil ikke kremeres, og det har jeg gitt tydelig utrykk for i familien.

Jeg liker faktisk tanken på at noen om 1000 år graver meg opp og forsker på hvordan jeg levde. Greit at jeg råtner og blir markspist og det bare blir beinrester igjen. Men det blir i allefall noe igjen der...

Min bestefar ble kremert. Det var grusomt å ikke kunne følge ham til grava og senke ham ned som farvel. Et par uker etterpå fikk vi en urne som ble senket ned i et bittelite hull med bare noen få personer til stede. Jeg har aldri etterpå følt at jeg kunne gå til den grava og "snakke med" ham slik jeg kan ved andre graver hvor det ligger noe annet enn aske under.

Jeg vet jeg ikke snakker fornuft her, det er bare følelser det dreier seg om, men for meg er det viktig.

[gullfisk]

Jeg vil begraves pent og pyntelig. Jeg vil ikke kremeres, og det har jeg gitt tydelig utrykk for i familien.

Jeg liker faktisk tanken på at noen om 1000 år graver meg opp og forsker på hvordan jeg levde. Greit at jeg råtner og blir markspist og det bare blir beinrester igjen. Men det blir i allefall noe igjen der...

Min bestefar ble kremert. Det var grusomt å ikke kunne følge ham til grava og senke ham ned som farvel. Et par uker etterpå fikk vi en urne som ble senket ned i et bittelite hull med bare noen få personer til stede. Jeg har aldri etterpå følt at jeg kunne gå til den grava og "snakke med" ham slik jeg kan ved andre graver hvor det ligger noe annet enn aske under.

Jeg vet jeg ikke snakker fornuft her, det er bare følelser det dreier seg om, men for meg er det viktig.

Graver blir slettet/sanert/brukt på nytt hele tiden, det er helt urealistisk å regne med at du skal ligge uforstyrret i 1000 år. Og skal det være noe som helst igjen av deg, bør du sørge for å drukne i ei myr eller fryse fast i en isbre.

[MsSophie]

Er jeg død så er jeg død, og om de graver meg ned eller kremerer meg, med eller uten alle indre organer, er totalt uten betydning.

[Mistera]

Ja, jeg vil kremeres!

[@bbbb]

Dette er noe mine etterlate får avgjøre, det er tross alt de som får oppleve både seremonien og det som kommer etterpå... Om det går fort eller sakte spiller jo heller ingen rolle siden jeg ikke merker noe som helst. Men det er vel litt sånn at vi ikke helt klarer å fatte at slutt er slutt - at tanker og følelser er HELT borte...

[skorpionfisken]

Graver blir slettet/sanert/brukt på nytt hele tiden, det er helt urealistisk å regne med at du skal ligge uforstyrret i 1000 år. Og skal det være noe som helst igjen av deg, bør du sørge for å drukne i ei myr eller fryse fast i en isbre.

Jeg liker nå tanken likavel. Vet jo selvfølgelig at det er urealistisk.

Som jeg sa det er ikke fornuft her, men følelser.

[Gjest Shira12]

Selv vet jeg ikke helt hva jeg vil, en litt skremmendes tanke igrunnen...

Men min mor har et ønske om kremering, og har bedt meg ordne det om noe skulle skje med henne, og det respekterer jeg.

[Gjest Wita]

Jeg vil begraves pent og pyntelig. Jeg vil ikke kremeres, og det har jeg gitt tydelig utrykk for i familien.

Jeg liker faktisk tanken på at noen om 1000 år graver meg opp og forsker på hvordan jeg levde. Greit at jeg råtner og blir markspist og det bare blir beinrester igjen. Men det blir i allefall noe igjen der...

Min bestefar ble kremert. Det var grusomt å ikke kunne følge ham til grava og senke ham ned som farvel. Et par uker etterpå fikk vi en urne som ble senket ned i et bittelite hull med bare noen få personer til stede. Jeg har aldri etterpå følt at jeg kunne gå til den grava og "snakke med" ham slik jeg kan ved andre graver hvor det ligger noe annet enn aske under.

Jeg vet jeg ikke snakker fornuft her, det er bare følelser det dreier seg om, men for meg er det viktig.

Slik opplever jeg det også.

Synes det er fælt når jeg går på graven til svigerfar, og tenker på at det bare er aske.

[serendipity]

Jeg vil kremeres. Og donerer bort de organer som er brukelige..

[Moraki]

Jeg vil begraves. Absolutt ikke kremasjon.

[Moraki]

Jeg vil begraves pent og pyntelig. Jeg vil ikke kremeres, og det har jeg gitt tydelig utrykk for i familien.

Jeg liker faktisk tanken på at noen om 1000 år graver meg opp og forsker på hvordan jeg levde. Greit at jeg råtner og blir markspist og det bare blir beinrester igjen. Men det blir i allefall noe igjen der...

Min bestefar ble kremert. Det var grusomt å ikke kunne følge ham til grava og senke ham ned som farvel. Et par uker etterpå fikk vi en urne som ble senket ned i et bittelite hull med bare noen få personer til stede. Jeg har aldri etterpå følt at jeg kunne gå til den grava og "snakke med" ham slik jeg kan ved andre graver hvor det ligger noe annet enn aske under.

Jeg vet jeg ikke snakker fornuft her, det er bare følelser det dreier seg om, men for meg er det viktig.

Skjønner hva du mener. Den dagen jeg dør, skal jeg også begraves pent og pyntelig. Det er vanlig i min kultur at vi pynter den døde med de klærne vedkommende likte best samt å putte en god del personlige ting ned i kista. Mye mer personlig, ikke bare sånn praktisk kald måte. Jeg synes kremasjon er helt forkastelig.

[Moraki]

Graver blir slettet/sanert/brukt på nytt hele tiden, det er helt urealistisk å regne med at du skal ligge uforstyrret i 1000 år. Og skal det være noe som helst igjen av deg, bør du sørge for å drukne i ei myr eller fryse fast i en isbre.

De flytter eller bytter ikke graver overalt i verden. At de gjør dette i Norge, overrasker meg virkelig ikke.

[Babette]

Jeg vil kremeres, for å være sikker på at jeg er død. For øvrig gir jeg blaffen, når det gjelder begravelse og sånn. Jeg er jo ikke der!

[Dorthe]

Jeg bor i Oslo og her er det ikke noe valg. Her blir visst alle kremert pga plassmangel.