Ønsker/ønsker ikke barn? Hvorfor?

[Babette]

Hvorfor skal Spirello skjerpe seg?

Hun må få mene akkurat det hun vil. Mange ønsker å ha egne barn og ønsker ikke å adoptere. Aksepter det. Slik er verden, vi er ikke like, og bra er det.

Du prøver å kontrollere hva andre mener. Det er du som bør skjerpe deg.

Enig med petter. Det blir dessuten toppen av usaklighet å trekke fram at man ikke har angret på adopsjonen. Selvsagt ikke!

Det blir som å si at man ikke angrer på at man ikke tok abort. Selvsagt gjør man aldri det når barnet er født. Det skulle bare mangle.

Det er da vel ikke provoserende å høre om kvinner som satser på prøverør og diverse operasjoner? Blir ikke det samme sak, selvom de ikke uttaler noe om adopsjon?

[fei1365380229]

Enig med petter. Det blir dessuten toppen av usaklighet å trekke fram at man ikke har angret på adopsjonen. Selvsagt ikke!

Det blir som å si at man ikke angrer på at man ikke tok abort. Selvsagt gjør man aldri det når barnet er født. Det skulle bare mangle.

Det er da vel ikke provoserende å høre om kvinner som satser på prøverør og diverse operasjoner? Blir ikke det samme sak, selvom de ikke uttaler noe om adopsjon?

Tror ikke det var helt det jeg skrev heller, men hvis du oppfattet det sånn så var det ikke ment sånn ihvertfall.

[Gjest ChiengMai]

Ja, men jeg føler meg knyttet til alle i min familie selv om vi ikke har mye kontakt.

nå var det første innlegget spørsmål om barn da.. Dette her er en helt annen diskusjon egentlig

Jeg bare kommenterte innlegget ditt, jeg har ikke til hensikt å starte en ny diskusjon.

[Lucretia]

Jeg er 22 år og ja jeg ønsker meg barn. Jeg er tante til ei herlig jente på 6 år, og det har vært helt utrolig å følge henne i oppveksten. Fikk med meg da hun lærte og gå og snakke, og sluttet med bleier, og har liksom fått med det meste. Men bare på avstand... Hun er ikke min.

De fleste jeg kjenner sier at jeg kommer til å bli en god mor. Og det håper jeg. Jeg har mye omsorg og kjærlighet å gi. Begynner egentlig å bli rastløs, vil få barn nå! Jeg er følelsesmessig klar, men tror nok jeg venter til jeg er ferdig utdannet, og forhåpentligvis har fått meg en god jobb. Typen vil ikke ha enda. Han vil vente minst 6 år...!! Sukk... jeg får jobbe med å få ham på andre tanker

[Spirello]

En endrer sikkert oppfatning av ting. Det er litt moro å høre unge folk uttale seg så skråsikkert om hvordan de skal være når de blir eldre og hva de i alle fall ikke skal gjøre. Dette er lett når en ikke trenger å ta praktisk stilling til tingene, når alt kun er teoretisk.

Men at en foretrekker egne barn framfor adopterte er nok noe en vil holde på resten av livet. For noen vil da en evt adopsjon være å nøye seg med nest beste, mens det for andre vil være tilnærmet det samme som å få barn selv.

; ) Jeg forandrer meg nok endel som årene går, det vil jeg aldri slutte med. Prøver jo å utvikle seg til det bedre, vokse mentalt.

Men tror nok jeg vil stå på det meste av det jeg mener i dag. har hatt en "coach" som har lært meg hvordan gå under overflaten, fionne verdier og holdninger man ikke vet man har engang. Veldig spennende! Tror faktisk (uten å virke blærete ; ) jeg har mer kontroll på hva jeg mener og ikke mener. Og jeg står på det jeg mener, men kan selvfølgelig ta feil - som alle andre! ; )

Da ejg var 12 skulle jeg ALDRI begynne å røyke, da jeg var 13 tok jeg min første røyk... : )

Men er tross alt forskjell på 12 og 23, men allikevel forandrer man seg. men i forhold til adopsjon tror jeg ikke jeg vil endre mening.

[mil1365380270]

Jeg prøvde, og fikk barn først. Adopsjonen kom først når jeg ikke kunne få nr. 2 selv.

Jeg reagerer ikke på at hun ikke vil adoptere. Det vil ikke de fleste. Det er helt normalt å ville lage barna selv. Det er de færreste av oss som adopterer, så vi er de unormale her.

Jeg reagerer på begrunnelsene folk kommer med. Det med at man blir mer knyttet til egne barn grunnet gener og blod. Det er tull og det vet vi som har begge deler.

Velger å se på det som mangel på livserfaring, eller annerledes livserfaring. Da klarer jeg ikke å bli sint, bare glad for at min horisont er det jeg betrakter som videre. I alle fall på det området :-)

[Babette]

Tror ikke det var helt det jeg skrev heller, men hvis du oppfattet det sånn så var det ikke ment sånn ihvertfall.

OK. Jeg har bare en følelse av at de som har adoptert er litt touchy på dette området, og er redd for at noen skal betrakte deres løsning som nestbest. Jeg tror ikke det er spirellos mening, og heller ingen andres mening.

Men jeg kan ikke skjønne at det er er noe verre å si at man ikke ønsker å adoptere, enn å si at man ikke vil ha barn overhodet.

[Gjest malun]

Jeg har ett barn, og ønsker meg minst ett til før jeg er "ferdig". Men det haster ikke så voldsomt foreløpig.

Hvorfor jeg ville ha barn? Tja, det føltes bare riktig.

Vi var helt enige om at vi ville ha barn, men tidspunktet var mer usikkert. Vi hadde snakket om det et par år, men en av oss hadde alltid en innvendig, sånn cirka annenhver gang. Så ble mannen mer og mer klar, og plutselig ønsket jeg det oppriktig.

Vi var dessuten kommet til et punkt hvor vi hadde opplevd såpass som barnløse og elleville at det var helt greit å gå inn i en ny type tilværelse.

For meg hadde det vært veldig trist og tomt å gå gjennom livet uten å få være forelder.

[petter smart]

Jeg tror de har A, men vet ikke. Det tar 2 sekunder å finne ut av det hvis de kommer ut for en ulykke.

Nei, den greia du kom med der vil jeg ikke ta stilling til. Heller ikke hvem jeg skulle valgt av mine tre egenfødte.

Det var en mor fra Beslan som måtte ta det valget. Da valgte hun ut fra at den eldste kanskje kunne klare seg alene i skolebygningen.

Selvfølgelig vil du ikke ta stilling til det, det ville ikke jeg heller. Uansett hadde jeg ikke klart å leve med valget. Men dersom en tenker litt igjen om det så ville nok de fleste valgt sitt egetfødte barn framfor et adoptert barn.

[fei1365380229]

Hvis Spirello, på grunnlag av det hun skriver her, minner deg om din farmor, så har du store problemer. Å prøve å stemple folk som mener noe annet enn deg som psykopater, uhøflige eller på andre måter unormale er mangel på folkeskikk og bryter DOLs reglement.

SKJERP DEG!

Men nå føler jeg meg faktisk nesten forfulgt av deg. Jeg har sagt at jeg skulle skrevet bak skjerp deg.

Og jeg mener at utrykket blod er tykkere enn vann er et grusomt forslitt utrykk og et utrykk mange forbinder med at biologien er viktigere enn noe annet.

[petter smart]

Jeg tror jeg og Spirello har skveret opp i det der. Og skjerp deg skulle kanskje hatt et aldri så lite etter seg.

:-)

[skorpionfisken]

Selvfølgelig vil du ikke ta stilling til det, det ville ikke jeg heller. Uansett hadde jeg ikke klart å leve med valget. Men dersom en tenker litt igjen om det så ville nok de fleste valgt sitt egetfødte barn framfor et adoptert barn.

Jeg tror faktisk ikke de ville tenkt sånn.

Om jeg hadde sittet i den umulige situasjonen i Beslan og måtte velge, ville jeg håpet at min biologiske 15-åring klarte seg, og tatt den adopterte 7 åringen ut.

[skorpionfisken]

OK. Jeg har bare en følelse av at de som har adoptert er litt touchy på dette området, og er redd for at noen skal betrakte deres løsning som nestbest. Jeg tror ikke det er spirellos mening, og heller ingen andres mening.

Men jeg kan ikke skjønne at det er er noe verre å si at man ikke ønsker å adoptere, enn å si at man ikke vil ha barn overhodet.

Jeg er ikke redd for at noen skal oppfatte løsningen for å få barn som nestbest.

Jeg er redd for at noen skal oppfatte min datter som nestbest.

[Babette]

Jeg er ikke redd for at noen skal oppfatte løsningen for å få barn som nestbest.

Jeg er redd for at noen skal oppfatte min datter som nestbest.

Det skjønner jeg, og vi får håpe det aldri skjer.

[petter smart]

Neida, jeg har ikke problem med å respektere at du ikke øsnker å adoptere. Adopsjon er ikke for alle, og bør ikke være for alle :-)

Det jeg sliter med er din begrunnelse med blod & vann og følelser rundt det. Men som morsan sa - det kan godt hende at du bare ordla deg litt feil :-)

Mitt peong er enkelt og greit at når man adopterer, så er man klar for det, og da spiller dette med tykkelse på blod og hvor vidt man man har har hatt ungen i magen og hatt vann i kroppen overhode ingen rolle.

Og jeg skal ikke dømme deg for dine meninger, selv har jeg jo sagt at om jeg fikk valget nå mellom å bære fram neste barn selv, eller adoptere, så hadde jeg valgt adopsjon - så jeg ville altså (meget teoretisk, riktignok ;o) ), valgt bort det å gå gravid foran adopsjon.

Min begrunnelse er den motsatte av din - jeg ønsker ikke barn i magen, vann i kroppen, strekkmerker, morgenkvalme etc. Og så har jeg jammen meg noen gener i form av arvelig sykdom, som jeg i grunnen bare er glad jeg slipper å gi videre til neste generasjon. Ser ikke vitsen med å styre med en graviditet og videreføring av dårlige gener, så lenge det finnes en, for meg, helt likestilt måte å få barn på :-)

Jeg mener ikke at folk som ikke ønsker å adoptere er mindre bra mennesker. Men jeg mener at man kanskje er litt snever om man begrunner det med at man ikke kan elske noe som ikke er ens "eget kjøtt og blod". For da kan man jo ikke elske en annen mann/kvinne heller (om dette ikke er slekt...). Og da elsker man jo heller ikke en man skal lage dette barnet med. Og det vil heller ikke bli et "kjærlighetesbarn".... U see....? Altså, er man i stand til å elske partneren sin, er man i stand til å elske et barn man ikke har født selv også.

Men det er HELT stuerent å fremdeles ønske å føde, framfor å adoptere ;o)

Beste hilsen fra

Ikke helt enig med deg.

Du trekker fram partneren som ikke er i blodslekt. Men hvor mange menn har du truffet som du har elsket? Det er ikke mange, kun noen få, kanskje bare en. Da er det noe spesielt som skjer, noe som kun kan skje med et fåtall personer.

Med barn er det annerledes. De aller aller fleste elsker sine barn, selv om en ikke kan velge sine barn og de kanskje objektivt sett ikke er så enkle å elske.

Det er altså forskjell på å treffe en mann som man tenner på seksuelt, som man tiltrekkes til psykisk/følelsesmessig og som man ønsker å dele livet med og å elske et barn.

[fei1365380229]

Jeg tror faktisk ikke de ville tenkt sånn.

Om jeg hadde sittet i den umulige situasjonen i Beslan og måtte velge, ville jeg håpet at min biologiske 15-åring klarte seg, og tatt den adopterte 7 åringen ut.

Sånn tror jeg de fleste ville tenkt, den som hadde hatt størst mulighet til å klare seg selv måtte vært igjen. Adoptert eller ikke adoptert. Min treåring hadde garantert ikke klart seg selv, ergo måtte hun blitt med meg ut.

[Gjest epletre]

Ønsker du deg barn eller ikke?

- Ja jeg ønsker meg barn, men ikke nå. Må først bli ferdig med studier og få orden på økonomien ol.

Hva er din personlige grunn til at du vil/vil ikke ha barn?

- ser ikke for meg ett liv uten barn.

Og hvor gammel er du?

- Jeg er 21, så jeg har hele livet foran meg:-)

[petter smart]

Jeg tror faktisk ikke de ville tenkt sånn.

Om jeg hadde sittet i den umulige situasjonen i Beslan og måtte velge, ville jeg håpet at min biologiske 15-åring klarte seg, og tatt den adopterte 7 åringen ut.

Dette er kverulering og et forsøk på å unngå å svare på deg jeg egentlig spør om. Forutsetningen min var at kun ett av barna ville overleve. Dersom du da tok med deg 7-åringen ville 15-åringen garantert dødd.

[petter smart]

Jeg er ikke redd for at noen skal oppfatte løsningen for å få barn som nestbest.

Jeg er redd for at noen skal oppfatte min datter som nestbest.

Det er jo to vidt forskjellige ting. Jeg ville blitt skuffet dersom jeg ikke kunne få barn. Jeg ville ansett en adopsjon som nest best. Men jeg ville selvfølgelig elsket det adopterte barnet så høyt som et eget barn.

Det virker som om fei tror at folk ser ned på hennes adopterte barn fordi de ikke ønsker å adoptere, men de to tingene har ikke noe med hverandre å gjøre.

[petter smart]

; ) Jeg forandrer meg nok endel som årene går, det vil jeg aldri slutte med. Prøver jo å utvikle seg til det bedre, vokse mentalt.

Men tror nok jeg vil stå på det meste av det jeg mener i dag. har hatt en "coach" som har lært meg hvordan gå under overflaten, fionne verdier og holdninger man ikke vet man har engang. Veldig spennende! Tror faktisk (uten å virke blærete ; ) jeg har mer kontroll på hva jeg mener og ikke mener. Og jeg står på det jeg mener, men kan selvfølgelig ta feil - som alle andre! ; )

Da ejg var 12 skulle jeg ALDRI begynne å røyke, da jeg var 13 tok jeg min første røyk... : )

Men er tross alt forskjell på 12 og 23, men allikevel forandrer man seg. men i forhold til adopsjon tror jeg ikke jeg vil endre mening.

Før en ønsker barn og finner ut at en ikke kan få egne barn så vet en vel veldig lite om en ville adoptert eller ikke.

Jeg har aldri hatt lyst til å adoptere, men jeg kan ikke si at det aldri vil skje.