Hva er galt med meg?

[Gjest Utenfor hele tiden]

Jeg er i begynnelsen av 20 årene og sliter veldig fortiden. I lange perioder har jeg vært hjemme pga sykdom, men er nå fult tilbake på skole og i jobb. Problemet er bare at jeg ikke klarer å få meg venner. På jobben er det er ungt og godt miljø, men det strekker seg ikke lengre enn til arbeidsdagen er slutt. På skolen var de fleste ukjendte for hverandre da vi startet, men nå har alle "klikket" seg sammen, mens jeg fortsatt står utenfor.

Det er ikke det at jeg ikke prøver å få kontakt. Jeg snakker om løst og fast med enkelte, og jeg prøver å sette meg sammen med dem jeg kjenner litt, men det ender som regel med at de overser meg eller går bort etter ca 1 time. Jeg er muligens litt stille og sjenert, men ikke såå stille. Jeg prøver, men kanskje folk ikke føler seg komfortabel rundt meg.. Det må jo være noe galt.

Jeg ser normal ut, har klær som alle de andre, og har aldri sagt noe galt om noen.. så det kan ikke være derfor ingen liker meg.

Jeg vill bare ha en vennine eller noe som jeg kan gå på byn med på lørdager eller rett og sett noen å snakke med. Jeg synst det er virkelig flaut hver mandag npr folk spør meg om hva jeg har gjodt i helgen. Jeg har nok bekjendte, men ingen vil mere enn det

Akkurat nå er jeg virkelig deppa. Jeg vil ut å ha det artig som alle andre, men jeg drar ikke alene. Det er jeg for sjenert til. Det er enklere når jeg går sammen med noen. I dag har jeg sendt noen mld til de jeg kjenner best for å høre om noen vil finne på noe og som vanlig får jeg ikke et svar engang..

Hva er galt med meg?

[Flyberta]

Hei,kjære du!

Sikkert ikke noe galt med deg! Men noen ganger kan man komme inn i en dårlig sirkel. Når man er uten nære venner kan man av og til virke litt desperat. Og klengete, altfor søkende mennesker virker avskrekkende på mange. Vet ikke om det gjelder deg, da.Ikke prøv så hardt, hele tiden! La folk komme til deg, og se hva som skjer. Kom deg inn i noen nye miljøer, kurs, sangkor etc. Kan hende får du en helt annen sosial status der? Som forhåpenlig kan smitte litt over på de arenaene hvor du føler deg oversett.Da har du også mer interessant å snakke om.

Men det viktigste i samværet med andre er ofte ikke å snakke - men å lytte! Så tenk over om du er en god, lydhør lytter.

Og når du møter nye mennesker du føler god kjemi med - ikke vær klengete. La et vennskap vokse langsomt og naturlig frem.

Og sjekk at kroppslukt og ånde ikke skremmer bort folk;)

Flott at du skriver om det her.Det er mange flere enn deg som ikke har nære venner, dessverre. En del later som om de er veldig sosialt aktive - uten å være det..

Lykke til!

[Elis31]

Det verste du kan gjøre er å spørre hva er galt med meg på en måte, for da begynner du fort å utstråle at det er noe galt med deg eller at du ikke er verdt noe. På en annen måte er det jo bra å stille spørsmål med hva som er galt.

Jeg forutsetter at du her hygenisk og ikke lukter svette, eller har store ufoer mellom tenna.

Det er synd med det er sant, ofte får man litt selvtillit ved å freshe seg selv opp.

Istedenfor å gå rundt å vente på at noen skal inkludere deg, vil jeg ha meldt meg inn i forskjellige lag og foreninger. Det er ofte noe helt annet, enn i et klassemiljø. I tillegg blir du litt travel og opptatt og får ikke så god tid til å sture med hva som er problemet. Ensomhet fører også ofte til selvopptatthet.

Jeg tror at grunnen til at du har det slik du har det nå er at det blir en vond sirkel. Du føler deg ikke inkludert, du får ufattelig dårlig selvtillit, de andre synes ubevisst at du utstråler at du ikke er noe verdt.

Dette kan du heldigvis gjøre noe med!

Disse rådene er fra egen erfaring, så jeg håper ikke du synes jeg er frekk på noen måte.

God klem til deg!!

[Gjest this is a signature]

Prøv forum for psykiatri. Du får mer saklige og seriøse svar der.

[Gjest this is a signature]

Eller prøv forum for samliv. Der får du mer respons.

[Gjest Utenfor hele tiden]

Hei,kjære du!

Sikkert ikke noe galt med deg! Men noen ganger kan man komme inn i en dårlig sirkel. Når man er uten nære venner kan man av og til virke litt desperat. Og klengete, altfor søkende mennesker virker avskrekkende på mange. Vet ikke om det gjelder deg, da.Ikke prøv så hardt, hele tiden! La folk komme til deg, og se hva som skjer. Kom deg inn i noen nye miljøer, kurs, sangkor etc. Kan hende får du en helt annen sosial status der? Som forhåpenlig kan smitte litt over på de arenaene hvor du føler deg oversett.Da har du også mer interessant å snakke om.

Men det viktigste i samværet med andre er ofte ikke å snakke - men å lytte! Så tenk over om du er en god, lydhør lytter.

Og når du møter nye mennesker du føler god kjemi med - ikke vær klengete. La et vennskap vokse langsomt og naturlig frem.

Og sjekk at kroppslukt og ånde ikke skremmer bort folk;)

Flott at du skriver om det her.Det er mange flere enn deg som ikke har nære venner, dessverre. En del later som om de er veldig sosialt aktive - uten å være det..

Lykke til!

Jeg har garantert ikke dårlig kroppslukt eller dårlig ånde. Dusjer hver morran, pluss etter jobb de dagene jeg jobber. Jeg ser normal ut. Ikke hull mellom tennene, normale klær som alle går med.

Jeg er aktiv innen en organisasjon og sitter i styret, men har samme problemet der. Ut over dette har jeg ikke tid til å drive med flere aktiviteter. Å studere og jobbe tar mye tid. Jeg er heller ikke påtrengende. Tror heller jeg blir mer i andre katagorien. Jeg snakker med folk helt vanlig når det er gruppearbeid og i jobbsammenheng, men jeg klenger meg ikke på dem. Jeg tar kontakt når det er en grunn til det, men ingen tar kontakt tilbake. Går ofte alene og sånt..

[Elis31]

Jeg har garantert ikke dårlig kroppslukt eller dårlig ånde. Dusjer hver morran, pluss etter jobb de dagene jeg jobber. Jeg ser normal ut. Ikke hull mellom tennene, normale klær som alle går med.

Jeg er aktiv innen en organisasjon og sitter i styret, men har samme problemet der. Ut over dette har jeg ikke tid til å drive med flere aktiviteter. Å studere og jobbe tar mye tid. Jeg er heller ikke påtrengende. Tror heller jeg blir mer i andre katagorien. Jeg snakker med folk helt vanlig når det er gruppearbeid og i jobbsammenheng, men jeg klenger meg ikke på dem. Jeg tar kontakt når det er en grunn til det, men ingen tar kontakt tilbake. Går ofte alene og sånt..

Hm, den var vanskelig. Men kanskje du kan nevne det for noen at du synes det er vanskelig å bli kjent med folk. Kanskje de ikke skjønner at du er interessert i å bli kjent med folk.

Jeg synes ingen skal gå rundt og ha det slik, så da synes jeg du skal søke hjelp for å få analysert situasjonen. Du sitter i styrer og råd sier du, jeg vet ikke om det er mulig å foreslå noe sosialt der. F.eks. skal vi ta en pizzakveld siste møtet før jul e.l. Eller kanskje du er med på ting som ikke er de mest sosiale. Hvis du mener du er det motsatte av klengete så bør du kanskje forsøke litt mer, og være litt åpen. Hvis du bor i en stor by, kan du også forsøke å finne venner gjennom internett. Det er garantert flere i samme situasjone. Og finner man først noen baller det ofte på seg til flere og.

Klem igjen fra

[Flyberta]

Jeg har garantert ikke dårlig kroppslukt eller dårlig ånde. Dusjer hver morran, pluss etter jobb de dagene jeg jobber. Jeg ser normal ut. Ikke hull mellom tennene, normale klær som alle går med.

Jeg er aktiv innen en organisasjon og sitter i styret, men har samme problemet der. Ut over dette har jeg ikke tid til å drive med flere aktiviteter. Å studere og jobbe tar mye tid. Jeg er heller ikke påtrengende. Tror heller jeg blir mer i andre katagorien. Jeg snakker med folk helt vanlig når det er gruppearbeid og i jobbsammenheng, men jeg klenger meg ikke på dem. Jeg tar kontakt når det er en grunn til det, men ingen tar kontakt tilbake. Går ofte alene og sånt..

Er du rett og slett for vellykket? Kanskje for pen også? Misunnelse er ikke vakkert, men dessverre menneskelig...

Uansett: ønsker deg lykke til! Og mens du venter på vennene er det fint hvis du kan lære å trives i ditt eget selskap. Det gjør jeg. Litt for flink til det, faktisk. Så jeg må blir flinkere til å ta initiativ overfor mine venner - ellers forsvinner de vel:(

[Maggi]

Du bør ikke tenke at det er noe galt med deg. Kanskje de andre har etablert sine vennskap/kollegiale forhold og ikke ser at du vil være med? Tenk at du ikke finner/har funnet en plass ved siden av disse menneskene og prøv å finne en arena som passer for deg. Rydd plass til andre aktiviteter. Det er mange mennesker som deg, som leter etter sin plass. Tro ikke at det er noe galt med deg. Alle leter etter likesinnede, på et vis. Håper du finner dem!

[Gjest gomle]

Tror de fleste kjenner seg igjen i det du skriver. Det er utrolig vanskelig å bli kjent med nye folk! Det er nok ikke noe galt med deg! Men hvordan du skal bli venninne med noen aner jeg dessverre ikke.