Bekymret for et barn, noen innspill?

[Gjest pedagogisk leder]

Hei! Jeg har et vikariat som pedagogisk leder i en barnehage. Jeg jobber på ei småbarnsavdeling og er litt bekymret i forhold til ei av jentene "mine".

Jeg har ikke lyst til å bringe mine bekymringer videre før jeg har funnet ut om det er noe hold i mine bekymringer...

Den første bekymringen i forhold til jenta var at hun ikke gråt. Verken når foreldrene gikk eller når hun slo seg gråt hun. Det eneste vi kunne se var av og til tårer...

Etterhvert som hun har blitt litt tryggere i barnehagen har hun noen få ganger grått "normalt", men likevel mye sjeldnere enn de andre barna.

Av og til når jeg observerer denne jenta tenker jeg "hvor er du henne egentlig..?". Det virker da som at hun forsvinner litt i sin egen verden, til hun finner ut at hun skal vende tilbake til verden rundt seg igjen.

I sin tilnærming til de andre barna kan hun av og til virke "klossete". Hun skjønner ikke hvordan hun skal tilnærme seg dem og bommer noen ganger stygt. Dette fører til at noen av barna løper fra henne heller enn å svare positivt på hennes forsøk. Hun kan for eksempel stille seg kloss oppi et annet barn og bare stå der utrykksløs og stirre på barnet.

Hennes uttrykksløse ansikt er også et kjennetegn. Hun ler sjelden. Og sist jeg så henne smile, slo deg meg at det kunne være papegøye atferd. Hun smilte og hilste et av de andre barna velkommen like etter at jeg hadde gjort det.

Dette var noen av de tingene jeg har tenkt på.

Noen som har noen ideer rundt dette? Noen internetsider jeg kan lese på? Eller er hun bare en variasjon av "normal"?

Regner med det stort sett er foreldre som bruker dette forumet her. Tror at mange foreldre kan ha vel så stor kompetanse til å hjelpe meg litt videre enn fagpersoner. Hvis jeg får noen innspill eller leser noe som styrker min bekymring kommer jeg til å ta dette opp med foreldre og eventuelt koble inn fagpersoner.

Håper noen kan hjelpe meg!

[chanti]

Hvis du er pedagogisk leder og kommer med ett slikt spørsmål , da bekrefter dette bare mine tanker rundt dette med å fange opp barn rundt i de ulike distriktene . Hovedregel er at hvis det er bekymring eller mistanker om , ja da skal man undersøke videre . DEt finnes mange eksepler på at de ikke er blitt reagert i tide . DEt er bedre med en utredning og ikke finne noe , enn att trengende barn blir oversett.

Beskrivelsene av barnet i seg selv kommenterer jeg ikke .

Mangler dere rutiner for observasjoner og kartlegging av barna på avdelingen?

[Gjest pedagogisk leder]

Hvis du er pedagogisk leder og kommer med ett slikt spørsmål , da bekrefter dette bare mine tanker rundt dette med å fange opp barn rundt i de ulike distriktene . Hovedregel er at hvis det er bekymring eller mistanker om , ja da skal man undersøke videre . DEt finnes mange eksepler på at de ikke er blitt reagert i tide . DEt er bedre med en utredning og ikke finne noe , enn att trengende barn blir oversett.

Beskrivelsene av barnet i seg selv kommenterer jeg ikke .

Mangler dere rutiner for observasjoner og kartlegging av barna på avdelingen?

Ja, det mangler vi. Barnet har kun vært hos oss i underkant av en mnd. Og alle barn er forskjellige. Noen er mer innesluttet enn andre. Hvis jeg finner ut at det er god grunn til bekymring, kommer jeg til å ta affære uten tvil. Derfor håpet jeg et noen ville gi meg en pekepinn på hva jeg bør søke videre etter, hva jeg kan prøve å se etter hos jenta osv.

Tilstanden i mange norske barnehager i dag er sviktende. Det er synd, men kommuner og bydel prioriterer ikke å gjøre noe med dette. Penger blir ikke bevilget. Vi må gå to uker før vi får satt inn vikar hvis noen er syke.

Her hvor jeg bor, er det STOR mangel på førskolelærere. Jeg er IKKE utdannet førskolelærer. Av fire ansatt som ped. ledere er bare to utdannet førskolelærer. Det er bekymringsfullt! Men det er ikke så mye vi får gjort med det, annet enn å prøve å ivareta barna så godt man kan. Man kan gjerne rope at det jobber mange ukompetente styrere og ped.ledere i norske barnehager, men jeg ser ikke poenget i å ikke ville hjelpe de som faktisk prøver å gjøre det rette. For det er det jeg gjør. Siden jeg ikke har "riktig" utdannelse og ikke får faglig hjelp på jobben på dette området, så prøver jeg å finne ut litt på egenhånd.

Jeg vil IKKE ha ansvar for at denne jenta ikke får den hjelpen hun trenger. Men jeg vil heller ikke utsette henne eller foreldrene for unødvendig smerte bare fordi jeg misforsto jentas usikkerhet, utrygghet i barnehagen. For da er det VI som må jobbe med å trygge henne. Hun er kanskje av de som trenger veldig lang tid på å bli varm i trøya. Jeg VET ikke.

Beklager at du er så skuffet over at jeg har henvendt meg anonymt her... Det kan jeg ikke gjøre noe med. Også håper jeg noen andre har noen gode/konstruktive innspill.

Etter en lang dag på jobb, uten full bemanning pga høstforkjølelser orker jeg ikke korrekturlese dette innlegget. Håper ikke det er for mange feil her, jeg er sikker på dere forstår hva jeg mener :-)

[chanti]

Ja, det mangler vi. Barnet har kun vært hos oss i underkant av en mnd. Og alle barn er forskjellige. Noen er mer innesluttet enn andre. Hvis jeg finner ut at det er god grunn til bekymring, kommer jeg til å ta affære uten tvil. Derfor håpet jeg et noen ville gi meg en pekepinn på hva jeg bør søke videre etter, hva jeg kan prøve å se etter hos jenta osv.

Tilstanden i mange norske barnehager i dag er sviktende. Det er synd, men kommuner og bydel prioriterer ikke å gjøre noe med dette. Penger blir ikke bevilget. Vi må gå to uker før vi får satt inn vikar hvis noen er syke.

Her hvor jeg bor, er det STOR mangel på førskolelærere. Jeg er IKKE utdannet førskolelærer. Av fire ansatt som ped. ledere er bare to utdannet førskolelærer. Det er bekymringsfullt! Men det er ikke så mye vi får gjort med det, annet enn å prøve å ivareta barna så godt man kan. Man kan gjerne rope at det jobber mange ukompetente styrere og ped.ledere i norske barnehager, men jeg ser ikke poenget i å ikke ville hjelpe de som faktisk prøver å gjøre det rette. For det er det jeg gjør. Siden jeg ikke har "riktig" utdannelse og ikke får faglig hjelp på jobben på dette området, så prøver jeg å finne ut litt på egenhånd.

Jeg vil IKKE ha ansvar for at denne jenta ikke får den hjelpen hun trenger. Men jeg vil heller ikke utsette henne eller foreldrene for unødvendig smerte bare fordi jeg misforsto jentas usikkerhet, utrygghet i barnehagen. For da er det VI som må jobbe med å trygge henne. Hun er kanskje av de som trenger veldig lang tid på å bli varm i trøya. Jeg VET ikke.

Beklager at du er så skuffet over at jeg har henvendt meg anonymt her... Det kan jeg ikke gjøre noe med. Også håper jeg noen andre har noen gode/konstruktive innspill.

Etter en lang dag på jobb, uten full bemanning pga høstforkjølelser orker jeg ikke korrekturlese dette innlegget. Håper ikke det er for mange feil her, jeg er sikker på dere forstår hva jeg mener :-)

1 . Har du diskutert dette med din overordnede , som kanskje er fagutdannnet ?

2. Har du snakket med foreldrene ?

3.Har du snakket med ppt , bup eller lms ? Diskutert dine observasjoner uten å nevne navn ?

[Gjest pedagogisk leder]

1 . Har du diskutert dette med din overordnede , som kanskje er fagutdannnet ?

2. Har du snakket med foreldrene ?

3.Har du snakket med ppt , bup eller lms ? Diskutert dine observasjoner uten å nevne navn ?

Jeg trenger ikke forsvare min profesjonalitet overfor deg. Hvem jeg har kontaktet og hva vi tenker fremover er irrelevant for dette innlegget.

Jeg ønsker bare å vite om noen kjenner igjen min beskrivelse av denne jenta, og kan gi meg noen innspill.

[Gjest guna]

Det virker som hun trenger pedagogsik læring på hvordan hun skal opptre i forhold til andre. Kanskje hun ikke er så vant til barn hjemme? Om de andre barna aviser henne vil jo dette trolig forverre seg.

Hvor gammel er hun?

[Gjest inny]

Du kan jo ta en kikk på denne siden.

http://www.apollon.uio.no/apollon01-97/a03.html

[Gjest pedagogisk leder]

Det virker som hun trenger pedagogsik læring på hvordan hun skal opptre i forhold til andre. Kanskje hun ikke er så vant til barn hjemme? Om de andre barna aviser henne vil jo dette trolig forverre seg.

Hvor gammel er hun?

Hun blir ikke ALLTID avvist av de andre barna, men jeg ser tilfeller av det oftere hos henne enn noen av de andre barna. Og dette er noe vi jobber med. Vi ønsker å hjelpe henne med å øke sin sosiale kompetanse. Det gjør vi også i forhold til andre barn, med litt ulik problematikk.

Hun er 1,5-2 år.

[Gjest Timari]

ut fra det du skriver så er det to ting som slår meg litt. nå har jo jeg selvfølgelig ikke observert jenta så dette blir bare på teoretisk grunnlag.

kan denne jenta være autist? eller ha noen autistiske trekk. du skriver at hun noen ganger lever i sin egen verden. virker hun døv i forhold til omgivelsene? reagerer hun når du sier navnet hennes? Hvordan leker hun? gjør hun "rare" bevegelser med leketøyet? driver hun noen gang med selvstimulering? autisme kjennetegnes også ved papegøyespråk, altså at de etterligner det andre sier til dem. De er ofte fasinert av gjenstander som går rundt og rundt og kan sitte i timesvis å se på en vaskemaskin.

siden du sier at hun er 1,5 til 2 år så synes jeg at hun er for ung til å uttale meg om hennes sosiale atferd ovenfor andre.

en annen årsak til hennes atferd kan være for lite stimulering hjemme.jeg understreker kan her. kanske hun aldri har opplevd å bli trøstet når hun gråter slik at hun har gitt opp å gråte fordi hun vet at det ikke fører til noe.

[Gjest pedagogisk leder]

ut fra det du skriver så er det to ting som slår meg litt. nå har jo jeg selvfølgelig ikke observert jenta så dette blir bare på teoretisk grunnlag.

kan denne jenta være autist? eller ha noen autistiske trekk. du skriver at hun noen ganger lever i sin egen verden. virker hun døv i forhold til omgivelsene? reagerer hun når du sier navnet hennes? Hvordan leker hun? gjør hun "rare" bevegelser med leketøyet? driver hun noen gang med selvstimulering? autisme kjennetegnes også ved papegøyespråk, altså at de etterligner det andre sier til dem. De er ofte fasinert av gjenstander som går rundt og rundt og kan sitte i timesvis å se på en vaskemaskin.

siden du sier at hun er 1,5 til 2 år så synes jeg at hun er for ung til å uttale meg om hennes sosiale atferd ovenfor andre.

en annen årsak til hennes atferd kan være for lite stimulering hjemme.jeg understreker kan her. kanske hun aldri har opplevd å bli trøstet når hun gråter slik at hun har gitt opp å gråte fordi hun vet at det ikke fører til noe.

Hei, og TUSEN TAKK for svar. Denne typen svar var det jeg håpet på :-)

Har ikke tid til å skrive så mye mer svar til deg nå, men jeg skal ha det du har skrevet i bakhodet.

[Gjest Timari]

et viktig spørsmål mest for å utelukke typisk autisme: hvordan er språkutviklingen hennes sammenliknet med de andre barna på samme alderstrinn?

[Gjest også spespeder]

du sier at "hun faller ut". kan du beskrive litt nærmere om det? Hvor lenge blir hun borte for deg?Tenker litt på epilepsi her.

[ilene1365380268]

Jeg synes også at det kan minne om epileptiske anfall..

[Gjest en mamma i nord]

Jeg trenger ikke forsvare min profesjonalitet overfor deg. Hvem jeg har kontaktet og hva vi tenker fremover er irrelevant for dette innlegget.

Jeg ønsker bare å vite om noen kjenner igjen min beskrivelse av denne jenta, og kan gi meg noen innspill.

jeg kjenner igjenn noen av symptomene. min sønn var en av samme type, bortsett fra at han gråt, ihvertfall hjemme er ikke sikker på om han gjorde det i barnehagen. der begynte han da han var 3og1/2 år. han hadde ikke mimikk, hadde sent utviklet språk og hadde en umoden måte og ta kontakt med andre barn. han lekte ikke med andre barn men på siden. kopierte atferd osv. i barnehagen mente de at han av og til var som i en annen verden. han fikk som 9 åring diagnosen aspergers syndrom, og jeg synes det er trist å tenke på at en av grunnene til at han ikke fikk diagnosen før er at de i barnehagen trodde det var hjemmet det var noe galt med.

[jone50]

jeg kjenner igjenn noen av symptomene. min sønn var en av samme type, bortsett fra at han gråt, ihvertfall hjemme er ikke sikker på om han gjorde det i barnehagen. der begynte han da han var 3og1/2 år. han hadde ikke mimikk, hadde sent utviklet språk og hadde en umoden måte og ta kontakt med andre barn. han lekte ikke med andre barn men på siden. kopierte atferd osv. i barnehagen mente de at han av og til var som i en annen verden. han fikk som 9 åring diagnosen aspergers syndrom, og jeg synes det er trist å tenke på at en av grunnene til at han ikke fikk diagnosen før er at de i barnehagen trodde det var hjemmet det var noe galt med.

Hei pedagog.

Synes det er flott at du er opptatt av dette barnet.Jeg har en sønn på 11år som er høytfungerende autist.Jeg så det ved 1-2 års alderen at noe var galt.Slik du beskriver barnet er det mye som er likt med min sønn.når han begynte i barnehage 4 år gammel,tok det ikke lang tid før de fikk p.p tjenesten til å komme å observere.Stå på.og lykke til.

Jone 50