Deppa etter tildeling

[Gjest Håpetsvinnerhen]

Jepp, vi har fått tildeling og jeg er alt annet en hoppende glad. Hadde et brennende ønske om ei lita jente, men vi fikk gutt...

Ønsker meg en av hvert kjønn, men det kommer tyligvis flest gutter fra dette landet så det er ikke noe å bekymre seg for. Hva med neste tildeling, blir det også en gutt? Får vi aldri en jente? Neste gang etter der og neste gang etter der igjen, blir det gutt da også?

Jeg er så jentete selv som det går an å bli og hadde sett frem til masse jentegreier og rosa rosa rosa... Kjoler og hårspenner, alvekostymer, prinsesser og rosa drømmer... Dette er min drøm. For det er jo tabu med slike drømmer, er det ikke?

Nei huff for et dårlig menneske jeg er. Jeg hater meg selv for dette. Kommer vel til å bli en sur bitter gammel dame som aldri blir klar til å dra fra denne verden.

Sutre, sutre, fy meg. For ei sutrehøne. Jeg hater meg selv!! Nei huff, dette ble dumt!

[Gjest ta deg sammen]

Tips: De har mange fine dukker i leketøysbutikkene!

Vi som føder ugnene våre sjøl, får heller ikke velge kjønn - og ikke har vi behov for det heller.

Håper du klarer å ta deg sammen - det er helt ok å ha lyst på en datter, - men det er ikke ok å bli skuffet/deppa fordi man får en gutt!

Ønsker deg og familien og ikke minst den lille gutten lykke til.

[Dorthe]

Det der er akkurat som når jeg fikk vite på ultralyden at det var en gutt. Jeg ønsket meg bare jente og hadde tenkt rosa kjoler og hårbånd. Nå var dette nr 3 da og jeg hadde en av hver fra før.

Det gikk over. Jeg gråt i noen dager og så var det glemt og jeg vil ikke bytte bort minstemann med noen jente ;o) Han er jo godgutten min.

Det er nok flere enn oss som tenker slik men få som tør å si det. Det beste er at i det øyeblikket man ser barnet er alt glemt og det tror jeg gjelder enten man føder selv eller adopterer.

[Gjest sier det samme som ta deg sammen]

Dette kan du vel ikke helt mene. Har du ikke bilde av den nydelige gutten som snart skal bli deres da?

Du skal se at når dere blir kjent med han så føler dere det ikke på samme måte lenger.

Jeg syns det er helt legitimt å ønske seg en jente eller gutt enten man adopterer eller føder selv, men når det lille barnet er der og har motsatt kjønn av hva du ønsket deg så merker man da at det ikke har så mye å si.

Håper virkelig ALDRI det blir sånn at man kan bestemme kjønnet selv når man føder heller. For en kjedelig verden med 1 gutt og 1 jente. Ingen familier som hadde bestått av to brødre eller tre søstre.

Ta deg sammen. Gutter er like fantastiske som jenter.

[Gjest Håpetsvinnerhen]

Tips: De har mange fine dukker i leketøysbutikkene!

Vi som føder ugnene våre sjøl, får heller ikke velge kjønn - og ikke har vi behov for det heller.

Håper du klarer å ta deg sammen - det er helt ok å ha lyst på en datter, - men det er ikke ok å bli skuffet/deppa fordi man får en gutt!

Ønsker deg og familien og ikke minst den lille gutten lykke til.

Jeg forstår at dere som føder heller ikke kan velge kjønn. Men det er ikke 50-50 for å få gutt og jente når man adopterer fra dette landet.

Det må jo være noe sånt som 20-70. Skulle visst dette på forhånd.

Så dere har litt bedre marginer enn oss...

[serendipity]

*himler med øynene*

Dette BØR være et tulleinnlegg

[Gjest klem til deg]

Jeg øsnket å vite kjønnet på ultralyden av den samme grunnen, jeg ønsket meg så intenst ei jente, og ville ha den eventuelle "skuffelsen" over før i god tid før fødselen.

Når gutten kom var det _så_ riktig, og jeg trives veldig godt som guttemamma og synes han er bedre enn alle alternativer!

Greit å kunne "rase" ut litt her, dette er tabu, og det er ikke riktig å snakke med alle andre som skal bli kjent med sønnen din senere om det. Du vet jo at du kommer til å elske ham høyere enn alt annet, og venner og familie behøver ikke å vite om disse følelsene.

[Jeg er en annen]

Hvis du ønsker å adoptere slik at du kan kjøpe rosa ting, foreslår jeg at du dropper prosjektet. Ikke for din egen del, men for barnets, uansett kjønn.

[skorpionfisken]

Du har valgt feil land skjønner du.

Vi hadde gutt fra før, og valgte Kina. Valgte jente med andre ord....

[Gjest Anonym for anledningen]

Det der er akkurat som når jeg fikk vite på ultralyden at det var en gutt. Jeg ønsket meg bare jente og hadde tenkt rosa kjoler og hårbånd. Nå var dette nr 3 da og jeg hadde en av hver fra før.

Det gikk over. Jeg gråt i noen dager og så var det glemt og jeg vil ikke bytte bort minstemann med noen jente ;o) Han er jo godgutten min.

Det er nok flere enn oss som tenker slik men få som tør å si det. Det beste er at i det øyeblikket man ser barnet er alt glemt og det tror jeg gjelder enten man føder selv eller adopterer.

På ultralyd fant de ut at barnet jeg ventet hadde misdannelser uforenelig med liv.

Å høre at folk gråter i dagevis pga. "feil" kjønn gjør meg sint.

[Gjest ta deg sammen]

Jeg forstår at dere som føder heller ikke kan velge kjønn. Men det er ikke 50-50 for å få gutt og jente når man adopterer fra dette landet.

Det må jo være noe sånt som 20-70. Skulle visst dette på forhånd.

Så dere har litt bedre marginer enn oss...

Si ikke det -

tror faktisk det er like vanlig å få to barn av samme kjønn som to barn av ulikt kjønn.

Tro meg, (jeg har jente) - de rosa kjolene og hårspennene er en mikroskopisk del av opplevelsen ved å ha barn.

Men ønsker deg som sagt alt godt.

[Gjest ta deg sammen (ikke du, da)]

På ultralyd fant de ut at barnet jeg ventet hadde misdannelser uforenelig med liv.

Å høre at folk gråter i dagevis pga. "feil" kjønn gjør meg sint.

Det skjønner jeg veldig godt!

*trøsteklem*

[Gjest Realist - ikke drømmer]

Jeg forstår at dere som føder heller ikke kan velge kjønn. Men det er ikke 50-50 for å få gutt og jente når man adopterer fra dette landet.

Det må jo være noe sånt som 20-70. Skulle visst dette på forhånd.

Så dere har litt bedre marginer enn oss...

Og de siste 10 prosentene er kattunger???

Du kjente vel statistikken på forhånd?

Og uansett statistikk så kan du aldri være garantert et bestemt kjønn!

Håper du raskt kommer over sorgen din - ellers synes jeg synd i den lille gutten!

Hvilket land adopterer dere fra? Har dere nettopp fått tildeling?

[skorpionfisken]

På ultralyd fant de ut at barnet jeg ventet hadde misdannelser uforenelig med liv.

Å høre at folk gråter i dagevis pga. "feil" kjønn gjør meg sint.

Alltid er det noen som har det mye verre. Om man skal ta hensyn til sånt i hytt og pine så kan man ikke si stort.

Om jeg sier jeg har vondt i ryggen etter operasjonen min så er det alltid noen som ble lamme etter sin operasjon, så jeg som kan gå har ingenting å klage på.

Du kan ikke sette slike ting opp mot hverandre. Konsentrer deg om dine ting og ikke heng deg opp i at du har det verre enn andre så derfor er ikke andres små problemer verdt å nevne engang.

[Gjest Håpetsvinnerhen]

Du har valgt feil land skjønner du.

Vi hadde gutt fra før, og valgte Kina. Valgte jente med andre ord....

Da vi begynte prosessen var vi for unge for Kina. Vi ville valgt Kina fordi vi ønsket jente.

Aldersgrensen der var 35. Og vi var bare 28 og 29...

[Gjest ta deg sammen]

Og de siste 10 prosentene er kattunger???

Du kjente vel statistikken på forhånd?

Og uansett statistikk så kan du aldri være garantert et bestemt kjønn!

Håper du raskt kommer over sorgen din - ellers synes jeg synd i den lille gutten!

Hvilket land adopterer dere fra? Har dere nettopp fått tildeling?

*skrattler*

La ikke merke til regnebommerten, jeg! Den var jo søt, da!

[Gjest Håpetsvinnerhen]

*himler med øynene*

Dette BØR være et tulleinnlegg

I aller høyeste grad ikke...

[skorpionfisken]

Da vi begynte prosessen var vi for unge for Kina. Vi ville valgt Kina fordi vi ønsket jente.

Aldersgrensen der var 35. Og vi var bare 28 og 29...

Den grensa var ikke absolutt da vi adopterte. Vi var under 35, og hadde barn fra før.

Våre venner var faktisk under 30 år da de fikk fra Kina.

Men det er noen år siden så det er mulig den grensa, som jeg tror er 30 år nå er strengere?

Lykke til med gutten i allefall. Etter å ha sett på bildet en stund og vendt deg til tanken så skal du se at det går over.

Når dere henter ham så er han den eneste ene, og helt perfekt for dere.

Kos dere med ham.

[Gjest Anonym for anledningen]

Alltid er det noen som har det mye verre. Om man skal ta hensyn til sånt i hytt og pine så kan man ikke si stort.

Om jeg sier jeg har vondt i ryggen etter operasjonen min så er det alltid noen som ble lamme etter sin operasjon, så jeg som kan gå har ingenting å klage på.

Du kan ikke sette slike ting opp mot hverandre. Konsentrer deg om dine ting og ikke heng deg opp i at du har det verre enn andre så derfor er ikke andres små problemer verdt å nevne engang.

Dette var et innlegg om ultralyd. Faktisk ikke at det var mer synd i meg - jeg er nemlig så heldig at jeg skal få adoptere! :-)

Men ultralyd er til for å avdekke misdannelser, unaturlig utvikling osv. Ikke noe underholdning for familien eller en "tilvenning" til hvilket kjønn det blir.

Og ja - jeg klarer ikke å sette meg inn i å gråte i dagevis over feilt kjønn. Er det ikke BARN vi vil ha da?

[Gjest Håpertsvinnehen]

På ultralyd fant de ut at barnet jeg ventet hadde misdannelser uforenelig med liv.

Å høre at folk gråter i dagevis pga. "feil" kjønn gjør meg sint.

Jeg har noen dypereliggende grunner jeg også. Det er en ganske trist historie bak mitt sterke ønske om jente...

Men det er en lang histore og jeg vil ikke utlevere meg.

Det er bare mine aller nærmeste

som vet og skjønner godt at mine ønsker er så sterke utifra dette...

Så det så.