Å miste motivasjonen

[Gjest Umotivert i dag]

Jeg synes det er litt vanskelig med denne ventetiden jeg. I det siste har det føltes som om jeg har mistet motivasjonen. Det føles som om jeg går lei hele greia. Opplever dere andre det slik også av og til?

Det er ikke slik at jeg vurderer å avlyse hele prosessen. Men jeg merker at jeg liksom... mister litt piffen. Gidder ikke telle ned til det blir vår tur, og prater mindre om det enn jeg pleier. Og når jeg har det slik så får jeg jo så dårlig samvittighet. Bekymrer meg for at jeg ikke vil bli en god nok mor for det lille barnet.

Uff, det er ikke en god følelse. Er det andre som kjenner seg igjen?

[trk1365380645]

Tro det er veldig sunt å kunne legge det fra seg, jeg! Å vite at livet er mer enn å vente, at livet er godt i seg selv! Hvis man skal gå rundt og tenke på adopsjonen og alt rundt det i kanskje 3 år (noen enda lenger!), så blir man vel tussete?! I hvertfall hadde jeg blitt det!

[ahg]

Min personlige erfaring er at hvis jeg legger veldig mye energi i å vente og vente på noe, så blir jeg 'utbrent' etter en tid. Jeg klarer ikke å vedlikeholde intensiteten over lang tid. Lufta går ut av ballongen, og jeg blir ganske 'flat'.

Jeg tror dette er en helt naturlig reaksjon. Man trenger rett og slett å slippe taket og 'hvile' litt før man kan samle nye krefter. Synes du skal koble av med god samvittighet, jeg :-)

[laban]

Slike innlegg er det stadig på Graviditetsforum også, hvis det kan være noen trøst.

Brukerne der venter jo ikke i årevis, men det er ingen sjeldenhet å se innlegg av typen "jeg angrer egentlig på hele greia her jeg sitter feit, kvalm og sliten, og da får jeg så dårlig samvittighet for at jeg ikke gleder meg og tenker at jeg kommer til å bli en elendig mamma".

Svært normale tanker, med andre ord.

De færreste klarer vel å holde optimismen og gløden på topp gjennom år med venting, uansett hva man venter på.

[fillolin]

Jeg synes du er skremmende.....NORMAL! Og som du ser er du ikke alene! Dessuten, siden jeg er litt pirkete og opptatt av ord: Har du virkelig mistet motivasjonen,eller har du bare behov for å tenke på noe annet (også)? Kanskje det tilogmed foregår noe annet som du med god samvittighet burde konsentrere deg om en stund....Prosessen går jo ikke fortere fordi om vi driver med aktiv venting...

[brasilia]

Helt enig, kjenner meg veldig igjen i det du skriver. Selv har vi venta i 1 år og 10 mnd, og det der ut til at det kan ta lang tid før vi får tildeling

[Calileo]

Kjenner igjenn denne følelsen ja. Husker at vi somlet noe forferdelig med den siste dokumentbunken, før vi tok et skippertak og fikk ting agårde. Ellers er det jo lov å nyte livet uten barn også. Det er faktisk lov det. Jeg husker vi bestemte oss for å gjøre nettop det. Det var faktisk av og til befriende å reise hjem fra venner som hadde barn og vite at nå kunne vi med god samvittighet dyrke oss selv og kose oss med hverandre. Husk at tiden som er igjen før dere skal reise uansett er kort, i forhold til alle årene dere nå skal ha med barne dere skal få.

Lykke til!

[fillolin]

Kjenner igjenn denne følelsen ja. Husker at vi somlet noe forferdelig med den siste dokumentbunken, før vi tok et skippertak og fikk ting agårde. Ellers er det jo lov å nyte livet uten barn også. Det er faktisk lov det. Jeg husker vi bestemte oss for å gjøre nettop det. Det var faktisk av og til befriende å reise hjem fra venner som hadde barn og vite at nå kunne vi med god samvittighet dyrke oss selv og kose oss med hverandre. Husk at tiden som er igjen før dere skal reise uansett er kort, i forhold til alle årene dere nå skal ha med barne dere skal få.

Lykke til!

Der kom du med en viktig påminnelse!Den skal iallefall eg prøve å ta med meg, nå som jeg nettopp har fått vite at ting blir forsinka.