"Det er litt rart"

[ahg]

Var nettopp og hentet min kinaprinsesse (som går i 2. klasse) på skolefritids.

På veien gjennom et av klasserommene passerte vi fire gutter - 2 norskfødte som går i hennes klasse, og 2 afrikanske innvandrergutter. Den ene innvandrergutten ser frem og tilbake mellom datteren min og meg. Så spør han: «Er dere fra Kina?» «NN er fra Kina, og jeg er fra Norge,» svarer jeg. Gutten ser ut som et stort spørsmålstegn. Den ene klassekameraten følger opp: «Da er ikke du den ordentlige mammaen hennes, da.» «Joda,» svarer jeg. «Det er jeg. Jeg er ikke magemammaen hennes - jeg er den nye mammaen hennes. NN har to ordentlige mammaer: magemammaen og meg.» Guttene ser storøyd på meg. Så kommer det fra den andre klassekameraten: «Det er litt rart.» «Ja, det mest vanlige er at barnet kommer fra magen, men jeg kunne ikke få NN fra min mage, så da måtte hun komme fra en annen mage,» svarte jeg. «Det er litt rart,» gjentok gutten. «Ja,» svarte jeg. «Det er flere måter å bli mamma på.» Så var det ikke mer med den saken, og guttene lekte videre.

Det som var godt for meg, var å se at datteren min virket hundre prosent trygg under hele replikkvekslingen, og at både hun og jeg _vet_ at jeg er mammaen hennes. Det er så godt å kjenne at det er ukomplisert og selvfølgelig for oss begge. Jeg håper det fortsetter slik (selv om jeg lurer på hva puberteten vil bringe!).

God helg alle sammen!

[morsan]

*S*

Sønnen min har en på samme klassetrinn som er adoptert, og jeg ville bare dele med deg (og evt andre) to kommentarer som gutten min har sagt om dette.

Det ene kommentaren går på utseende. Det har vært noen tråder inne på andre forum om barn som kommenterer dette, men jeg tror jeg har et fargeblindt barn! ;-) Min sønn har en eneste gang overfor meg kommentert utseendet til denne gutten, og da sa han "Han har svart hår." :-) Hudfargen har han aldri kommentert.

I førsteklasse fikk gutten en lillebror, og foreldrene var i klassen og fortalte om det å adoptere barn, og at de snart skulle reise av gårde og hente lillebroren.

Dette syntes gutten min var helt normalt, enda han ikke kjenner noen andre adopterte, og har ikke kommentert noe spesielt om dette.

Men på ett punkt "arresterte" han meg, og det var når jeg sa at NN "skulle få" en lillebror. Da sa han bestemt: "han HAR en lillebror, han har bare ikke komme til Norge ennå"

Jeg synes den var litt søt! :-)

[ahg]

*S*

Sønnen min har en på samme klassetrinn som er adoptert, og jeg ville bare dele med deg (og evt andre) to kommentarer som gutten min har sagt om dette.

Det ene kommentaren går på utseende. Det har vært noen tråder inne på andre forum om barn som kommenterer dette, men jeg tror jeg har et fargeblindt barn! ;-) Min sønn har en eneste gang overfor meg kommentert utseendet til denne gutten, og da sa han "Han har svart hår." :-) Hudfargen har han aldri kommentert.

I førsteklasse fikk gutten en lillebror, og foreldrene var i klassen og fortalte om det å adoptere barn, og at de snart skulle reise av gårde og hente lillebroren.

Dette syntes gutten min var helt normalt, enda han ikke kjenner noen andre adopterte, og har ikke kommentert noe spesielt om dette.

Men på ett punkt "arresterte" han meg, og det var når jeg sa at NN "skulle få" en lillebror. Da sa han bestemt: "han HAR en lillebror, han har bare ikke komme til Norge ennå"

Jeg synes den var litt søt! :-)

Så koselig å lese - rørende at sønnen din tar det så naturlig. Måtte det være smittsomt :-)

[Atene]

Så koselig å lese - rørende at sønnen din tar det så naturlig. Måtte det være smittsomt :-)

Minner meg om sønnen min. Vi snakket om adopsjon en dag, husker ikke hvorfor, men så spurte han meg om jeg kjente noen som var adoptert.

Ja, sa jeg, nn i klassen din er adoptert. Han lurte på hvordan jeg visste det, og da jeg spurte om han ikke hadde lagt merke til at hun så annerledes ut, virket han helt uforstående. Hun er adoptert fra Etiopia tror jeg, så stort annerledes går det vel ikke an å bli.

Han går i tredje klasse på samme skole som sønnen til morsan - kanskje det faktisk er smittsomt ?

[morsan]

Minner meg om sønnen min. Vi snakket om adopsjon en dag, husker ikke hvorfor, men så spurte han meg om jeg kjente noen som var adoptert.

Ja, sa jeg, nn i klassen din er adoptert. Han lurte på hvordan jeg visste det, og da jeg spurte om han ikke hadde lagt merke til at hun så annerledes ut, virket han helt uforstående. Hun er adoptert fra Etiopia tror jeg, så stort annerledes går det vel ikke an å bli.

Han går i tredje klasse på samme skole som sønnen til morsan - kanskje det faktisk er smittsomt ?

:-))

Kanskje det er noe med drikkevannet? *S*

[Atene]

:-))

Kanskje det er noe med drikkevannet? *S*

Da er det håp for ahg's barn også, for såvidt jeg har forstått, er det samme kilde.

[ariadne]

*S*

Sønnen min har en på samme klassetrinn som er adoptert, og jeg ville bare dele med deg (og evt andre) to kommentarer som gutten min har sagt om dette.

Det ene kommentaren går på utseende. Det har vært noen tråder inne på andre forum om barn som kommenterer dette, men jeg tror jeg har et fargeblindt barn! ;-) Min sønn har en eneste gang overfor meg kommentert utseendet til denne gutten, og da sa han "Han har svart hår." :-) Hudfargen har han aldri kommentert.

I førsteklasse fikk gutten en lillebror, og foreldrene var i klassen og fortalte om det å adoptere barn, og at de snart skulle reise av gårde og hente lillebroren.

Dette syntes gutten min var helt normalt, enda han ikke kjenner noen andre adopterte, og har ikke kommentert noe spesielt om dette.

Men på ett punkt "arresterte" han meg, og det var når jeg sa at NN "skulle få" en lillebror. Da sa han bestemt: "han HAR en lillebror, han har bare ikke komme til Norge ennå"

Jeg synes den var litt søt! :-)

"Svart hår", ja. Eller som datteren min sa om den eneste fra Etiopia i barnehagen: "Han har blå ransel". : ))

[Kathinka]

Da er det håp for ahg's barn også, for såvidt jeg har forstått, er det samme kilde.

Nå er jo ikke min eldste skolegutt enda(5 år), han er egenfødt.

Vi satt og så i et blad fra Adopsjonsforum, der var det en baby fra Etiopia med en fin lue i mange farger.

Dette var før vi hadde sagt noe til han om at vi skal adoptere, og jeg spurte han om vi skulle få en slik baby.

"Med en sånn fin lue?" ble jeg spurt.

Jeg smilte og sa, "Ja kanskje babyen kan få en slik fin lue"

Da gikk det opp for meg hvor "fargeblinde" barna er, og at mange voksne har noe å lære av det.

[Gjest malun]

Når dere har et så ukomplisert forhold til dette hele veien, skal det godt gjøres at det blir feil etter hvert.

Mamma var like naturlig med dette som du beskriver, og for meg har det aldri vært noe komplisert at jeg var adoptert. Det er rett og slett mange måter å bli mamma på - og mange måter å få en mamma på.

Hva puberteten kan bringe av underlige og sære greier hos en tenåring, det vet ingen - uansett. Det er mange fjortiser som har trodd seg adopterte i den alderen, for "foreldrene skjønner jo ingen ting". ;o)

[ahg]

Når dere har et så ukomplisert forhold til dette hele veien, skal det godt gjøres at det blir feil etter hvert.

Mamma var like naturlig med dette som du beskriver, og for meg har det aldri vært noe komplisert at jeg var adoptert. Det er rett og slett mange måter å bli mamma på - og mange måter å få en mamma på.

Hva puberteten kan bringe av underlige og sære greier hos en tenåring, det vet ingen - uansett. Det er mange fjortiser som har trodd seg adopterte i den alderen, for "foreldrene skjønner jo ingen ting". ;o)

Takk for hyggelige ord, malun :-)

[fei1365380229]

Har også funnet ut at det beste er å fortelle ting som det er og ikke være så hårsår på ting.

Prøver å legge inn litt om Kina, barnehjem osv. til dattera vår også, slik at hun skal vite først...

Angående fargeblind som stod litt lenger ned, de tre eldste reagerer aldri på barn av annen farge, alle har adopterte/innvandrerbarn i klassen. Men hun yngste kikker noe vakent når hun ser noen med asiatisk utseende.

[snø]

Når dere har et så ukomplisert forhold til dette hele veien, skal det godt gjøres at det blir feil etter hvert.

Mamma var like naturlig med dette som du beskriver, og for meg har det aldri vært noe komplisert at jeg var adoptert. Det er rett og slett mange måter å bli mamma på - og mange måter å få en mamma på.

Hva puberteten kan bringe av underlige og sære greier hos en tenåring, det vet ingen - uansett. Det er mange fjortiser som har trodd seg adopterte i den alderen, for "foreldrene skjønner jo ingen ting". ;o)

Hihihi, jeg var sikker på at jeg var adoptert da jeg var i tenårene, selv om det stemte dårlig med den arvelige sykdommen jeg hadde etter far ;o)

Tror det er ganske mange unger som håper forklaringen på "umulige" foreldre er at man er adoptert...

Beste hilsen fra

[Gjest hva barn kan fantasere...]

Hihihi, jeg var sikker på at jeg var adoptert da jeg var i tenårene, selv om det stemte dårlig med den arvelige sykdommen jeg hadde etter far ;o)

Tror det er ganske mange unger som håper forklaringen på "umulige" foreldre er at man er adoptert...

Beste hilsen fra

Jeg også! Jeg hadde fantasier om at de hadde stjålet og bortført meg da jeg var liten, og at jeg egentlig var en prinsesse, med rike og fantastisk snille foreldre!

:-)