Når barn spør

[Gjest hva kunne jeg svart?]

Jeg opplevde i dag følgende dialog:

Et barn (6-7 år) spør:

- Er det ditt barn?

- Ja!

- Hvilket land er hun fra?

- Hun er fra Kina.

- Åja. Fødte du henne i Kina eller i Norge?

- Eh...jeg fødte henne ikke. Det var kinamor som fødte henne i Kina, men hun kunne ikke være mamman hennes. Så da fikk jeg være mamman hennes.

- Stakkars!

- Stakkars hvem da?

- Stakkars jente fordi mamman hennes i Kina ikke kunne ha henne.

- Hm..det er ikke synd på henne, jeg er jo mamman hennes, og hun har det bra her.

Jeg ble litt paff da hun sa Stakkars, og visste rett og slett ikke hva jeg skulle svare. Etterpå har jeg grublet på hva jeg heller burde svart. Bekreftet at det nok var vanskelig i starten, men så kom hun til meg? Eller hva?

Gode forslag mottas med takk, slik at jeg er bedre forberedt neste gang!

[Åsemor]

Syns du svarte bra jeg. Det er ikke så rart at hun syns synd på henne med en gang, hun hadde jo selvfølgelig blitt lei seg om hun ikke kunne være hos sin egen mamma mer, og tenkte sånn.

En fin samtale syns jeg...

[Niobe]

Det er vel ikke så rart at et barn reagerer med "Stakkars", når hun får høre om et barn som ikke kunne være hos mammaen sin! Det må jo være det verste for noe barn, å være adskilt fra mammaen sin!

Det betyr jo ikke at hun mente at datteren din ikke har det bra her!

[Dorthe]

Folk slenger jo om seg med stakkar over ting de ikke har greie på. Det er helt vanlig og jeg synes ikke du skal reagere på det. Dette var jo et barn også.

[ahg]

Jeg synes du svarte fint, jeg.

Hva annet kunne du evt ha sagt? Tja, her er en variant (men jeg vet ikke om den er noe bedre):

«Jeg er mammaen til NN nå, og det skal jeg være bestandig, så det er ikke stakkars NN. Det var sikkert trist for kinamor at hun ikke kunne ha NN, men hun ønsket at NN skulle få en ny mamma som er veldig glad i henne, og det er jeg. Vi har det fint, og alt er bra.»

[Gjest bebba]

Du svarte riktig, men husk at barnet svarte riktig også. H*n er konkret og svarer konkret. Det er synd på barn som ikke får være hos mammaen sin. Barn i 6-7 års alderen har ikke den abstrakte tankegangen at det er greit å ha to mammaer. Derfor er det synd på en som den første mammaen ikke kunne ha barnet sitt, og det barnet som måtte vekk fra den første mammaen sin. Kanskje vi er alle sammen enige i at det er synd på den første mammaen som ikke kan ha barnet sitt.

[trompet]

Syns du svarte bra jeg. Det er ikke så rart at hun syns synd på henne med en gang, hun hadde jo selvfølgelig blitt lei seg om hun ikke kunne være hos sin egen mamma mer, og tenkte sånn.

En fin samtale syns jeg...

Det er mange måter å svare såpass små barn når det gjelder dette. Jeg tror for min del at jeg ville svart når hun spurte om "fødte du henne i Norge eller Kina?" Hun ble født i Kina men vi fløy hjem til Norge så hun er helt norsk. og da tror jeg nok at barnet ville vært fornøyd med svaret. Ingen å synes synd på og ingen stakkars. Vi må jo ikke være helt ærlige om vi kan kamfulere noe i enkelte setninger særlig til fremmende.

[Angela1365380318]

Jeg forstår godt tenkegangen, den er helr normal. Det er jo synd på moren som ikke kan/vil ta seg av henne og går glipp av de små miraklene du ser hvær dag. Og det er jo synd på jenten som ikke får vokse opp med sin mor som jo brakte henne til værden, men så er hun jo heldig som har fåt deg til å ta deg av henne, og du er heldig som har fått dette annsvaret.

Forstår at det kan være vannskelig for deg å forklare situvasjonen til små barn, men det må du bare venne deg til. Det var ikke noe med jentens tankegang som var unormalt, og egentlig er du vel ening. I en perfekt verden er alle mødre istand til å få og ta vare på barna sine. Men verden er ikke perfekt, og det er derfor du er her:-)

[Calileo]

Hehe. Neste gang er det et annet spørsmål eller en annen vri, så da blir du nok like paff tenker jeg. Men jeg synes du svarte fint jeg da.

Calileo