Livet på vent.

[Gjest Rare tanker..?]

Er det bare jeg som føler at jeg har livet litt "på vent".

Føler liksom at alt skal bli så mye bedre når barnet endelig kommer ( ikke misforstå, har et kjempefint ekteskap, er ikke det jeg tror skal bli så mye bedre (o: )

Da skal vi liksom (innbiller jeg meg selv da..)gjøre så mye koselig. Føler at livet skal få en liten "restart" når barnet endelig kommer.

Gjør selvfølgelig ting nå også, men det er en del ting som liksom ikke gjøres uten barn, om dere forstår....?

Noen ganger er jeg redd livet skal løpe fra meg..

Flere som føler at man er litt "på vent"?

[Medellin]

God morgen og vel overstått helg!

Neida du er ikke den eneste som føler at livet er litt på hold for tiden.

For oss er forhåpentlig vis ventetiden snart slutt vi går snart inn i 8 vente uke etter tildeling av distrikt i Colombia. Har heldigvis en forståelses full arbeidsgiver som ser at jeg har mye å teneke på for tiden. Har i vel 7 uker nå hoppet til hver gang jeg hører at det er en ekstern telefon som ringer. Lever med nærvene i høyspenn mellom 0800 og 1600, dette tar på, og det ville være en løyn å si at humøret ikke er tildels veldig varierende. Vi prøver virkelig å tenke posetivt å benyette ettermiddagene til koselige ting sammen med familie og venner. Tiden fly, samtidig som hver dag på jobb føles som en evighet og den rette telefonen kommer aldri...

Vi får bare prøve å tenek posetivt, kjenner selv at det ikke alltid er like enkelt, men det går bedre når jeg har mye å henge fingrene i.

Lykke til med videre venting, turen kommer nok til oss en gang også.

[Gjest Venter tålmodig....]

God morgen og vel overstått helg!

Neida du er ikke den eneste som føler at livet er litt på hold for tiden.

For oss er forhåpentlig vis ventetiden snart slutt vi går snart inn i 8 vente uke etter tildeling av distrikt i Colombia. Har heldigvis en forståelses full arbeidsgiver som ser at jeg har mye å teneke på for tiden. Har i vel 7 uker nå hoppet til hver gang jeg hører at det er en ekstern telefon som ringer. Lever med nærvene i høyspenn mellom 0800 og 1600, dette tar på, og det ville være en løyn å si at humøret ikke er tildels veldig varierende. Vi prøver virkelig å tenke posetivt å benyette ettermiddagene til koselige ting sammen med familie og venner. Tiden fly, samtidig som hver dag på jobb føles som en evighet og den rette telefonen kommer aldri...

Vi får bare prøve å tenek posetivt, kjenner selv at det ikke alltid er like enkelt, men det går bedre når jeg har mye å henge fingrene i.

Lykke til med videre venting, turen kommer nok til oss en gang også.

Hei. Jeg synes ikke du har rare tanker i det hele tatt. Naturlig vil jeg vel heller si, og vi er mange som tenker helt likt som deg.

Vi venter på å få vår sos.rapport sendt Bufetat, forhåpentligvis ila uken. Så vi er heldige om vi får barn ila 2006. Men det betyr ikke at jeg ikke drømmer... Jeg har allerede begynt å undersøke (litt ubevisst tror jeg) barnevogner og den slags. Farge på barnerommet, hvilken størrelse på klær jeg skal kjøpe osv. Jeg drømmer om å kunne delta på "barneting" sammen med våre venner og deres barn. Nå står vi på utsiden og lengter... Det er vondt!!!

Alt skal bli så mye bedre når vi får barn - er vel også min tanke, selv om vi har et perfekt ekteskap, bra jobber, masse gode venner og et deilig hjem. Det er bare det at den siste brikken i puslespillet mangler...

[krapyl1365380738]

Skjønner veldig godt hva du mener. Dagene raser unna, selv om tiden på sett og vis bare står også fullstendig stille. Du er med på å følge hver dag i havn, men alikevel føles det som om dagene ikke går.

Har spesielt fått denne følelsen etter at vi fikk vite at ventetiden som i våres var 9 - 12 mnd nå er vel ett år! Det å skulle være innstilt på at vi iallfall i verste fall til Jul skulle være tre, og så få beskjed om at det muligens ikke blir noe tildeling før nærmere påske eller kanskje til våren, den var tung å få.

Hilsen en som føler at livet er litt i en blanding av koma og vakumland..... der man er veldig der men ikke helt der likevel.

[Gjest Cebuline]

En helt normal følelse tror jeg. Iallefall har jeg hatt det slik.

[forelsket colombiamamma]

Hei. Jeg synes ikke du har rare tanker i det hele tatt. Naturlig vil jeg vel heller si, og vi er mange som tenker helt likt som deg.

Vi venter på å få vår sos.rapport sendt Bufetat, forhåpentligvis ila uken. Så vi er heldige om vi får barn ila 2006. Men det betyr ikke at jeg ikke drømmer... Jeg har allerede begynt å undersøke (litt ubevisst tror jeg) barnevogner og den slags. Farge på barnerommet, hvilken størrelse på klær jeg skal kjøpe osv. Jeg drømmer om å kunne delta på "barneting" sammen med våre venner og deres barn. Nå står vi på utsiden og lengter... Det er vondt!!!

Alt skal bli så mye bedre når vi får barn - er vel også min tanke, selv om vi har et perfekt ekteskap, bra jobber, masse gode venner og et deilig hjem. Det er bare det at den siste brikken i puslespillet mangler...

Jeg kjenner meg veldig godt igjen i dine "rare tanker"...som forøvrig ikke er noe rar i det hele tatt. Da vi gikk å ventet på vårt barn for noen år siden, hadde ihvertfall jeg det mye sånn som du forklarer. Alle sånne ting som en gleder seg til å gjøre sammen med barnet, både sammen med venner og familie og alene sammen med barnet.

Det er mye kos. Vi finner på masse rart og gøyalt sammen. Men det er ikke alltid så gøy som en drømmer om på forhånd heller. Det er ikke alltid barnet synes tingene som du finner gøyale eller morsomme, er særlig morsomme. Og da er de veldig flinke til å demonstrere akkurat det...ihvertfall har jeg opplevd det noen ganger. F.eks da jeg tok min datter med på sirkus...noe hun hadde mast om lenge og som jeg synes er morsomt. Under første del begynte hun å bli uinteressert og ville gå hjem. For første gang i mitt liv satt jeg helt på første rad og fikk oppleve sirkuset på veldig nært hold, og det hadde kostet meg dyrt. Jeg prøvde å få henne interessert i det som skjedde i manesjen, og til slutt klarte jeg det. Det ble ikke så morsomt som jeg hadde forestilt meg på forhånd, men nå hadde hun opplevd det. Hun har spurt i ettertid om vi kan gå igjen i sirkuset, men jeg tror vi venter litt med det ja:-)

Ikke for å ødelegge drømmene dine altså, for det er masse morsomme ting å finne på når en har barn, og som er best å gjøre når en har barn...men det er ikke alltid det blir som en har tenkt.

Så jeg vil råde deg til å gjøre masse sammen med mannen din nå når dere venter på at livet skal begynne, for det er ihvertfall et liv som en venter på som en ikke aner noe om når en ikke har barn! Tro meg:-)

Gled dere til dere får barnet, det er den største glede å få være foreldre, men ikke alltid så rosenrødt som vi forestiller oss noen ganger før vi får dem:-)

vennlig hilsen