Demens? Hva gjør jeg?

[Gjest Barnebarnet mellom barken og veden]

Mormoren min er 80 år. Hun har hele livet vært sprek og ungdommelig til sinns, sjelden vært syk. Ikke hatt noe infarkt eller lignende. For 3 år siden ble hun enke. Hun var ok i formen etter det, men det var tungt. Hun sier det blir verre og verre for hver dag som går, og gråter mer nå enn noensinne. Forrige uke satt hun å kjefta og slang dritt til mamma hele dagen, så begynte hun plutselig å gråte fordi hun glemmer ting. Da hadde hun glemt hva hun spiste til middag dagen før.

Nå er hun ensom. jeg besøker henne så ofte jeg kan, og resten av familien besøker henne også ofte. Så hun får mer besøk enn andre eldre vil jeg påstå.

Hun kan være sur noen ganger, slenge med leppa og være akkalei. Hun er egentlig verdens snilleste og mest forståelsesfulle menneske. Hun har alltid rett, det nytter ikke å si henne i mot lenger.

Hun klager konstant over at hun sitter der aleien og aldri får besøk, selv om dette ikke er sant. Vi har alle prøvd å få henne til å ta en tur til eldresenteret, men der er det bare gamlinger sier hun!

Før hadde vi lange og spennende samtaler, nå bare klager hun over hvor lite mamma stiller opp og hvor fælt hun har det. det er vondt å høre at hun ikke har det bra, også er det vondt fordi jeg får dårlig samvittighet selv om jeg ikke burde ha det. I hennes øyne er jeg snill og er glad i henne, mens resten av familien driter i henne. Det er ikke sant! Alle stiller opp så godt de kan. Mamma orker snart ikke møte henne mer for hun blir helt knekt etterpå. Mormor abre klager på mamma og sier mange sårende ting til henne. Mamma begynner å bli deprimert og sliter konstant med dårlig samvittighet. Mormro er den som ikke går til legen før det virkelig gjelder, men hun har nevnt at hun glemmer stadig mer, men legen sa bare det er normalt. Men dette er ikke normalt! Dama har forandret seg fra forrige uke, og det skremmer meg noe utrolig! Nå BARE klager hun over hvor fælt altting er. Når ejg ringer og spør om det passer med besøk så får jeg svar som: Det var jo koselig at noen gidder å besøke meg og som sitter her alene hver dag.. Og jeg er der ca. en gang i uka og prater med henne minst en gang per uke på telefon.

Mamma ringer til meg og betror seg og "klager". Det bekymer meg, mormor gråter over ensomheten, at hun mister hukommelsen og ensomheten når jeg er sammen med henne. Det er utrolig vondt å høre/se.

jeg vet ikke hva jeg skal gjøre her! Mamma takler henne ikke lenger, for der er hun fæl. Mormor er kjempesnill mot meg, men broren min og mora mi får gjennomgå. Hun er også mer negativ til ting, sur, deppa og vet alt bedre enn alle andre. Hun føler seg også veldig sliten mange dager, sover dårlig og gråter mye. Surrer en del med dager og ting hun vanligvis husket godt.

jeg VET hun er syk selv om legen blåser i det. Hvor kan jeg ta med henne for å få en bedre undersøkelse? Private leger blir for dyrt. Dette er utrolig vanskelig, og det begynner å ødelegge samlivet mitt fordi jeg er så mye borte fra mannen min både med jobben og hos mormor. Det har nå gått så langt at jeg vurderer å flytte til henne par dager i uka for å gjøre hverdagen litt lettere for henne. Jeg er rådvill og føler jeg må gjøre noe her, mamma er knekt og det samme er mormor som det raser nedover for nå i superfart. Hun merker det selv og plages veldig med det.

Tuisen takk for at du orket å lese alt. Håper du har noen gode råd til meg. Hilsen et slitent og rådvilt barnebarn som er utrolig glad i mormoren sin.

[hare1365380455]

helsenytt.no, nasjonalforeningen.no/demens, demenslinje: 815 33 032. god bok: å leve med demens. En håndbok for pårørende. (Nasjonalhelsen for folkehelsen, 2000.) Også: Karen - en historie om alzheimer (Helje Solberg). Snakk med legen også, og det finnes kanskje en forening for pårørende der du bor? Evt. snakk med ansatte på demensavd. på sykehjemmet. Fint at du vil gjøre noe!

[Gjest Annelia]

Jeg har ikke noe gode råd til deg desverre..

Men når jeg leste innlegget ditt så var det som å lese om min egen bestemor. Hun er bare 69 år!!

Det er så trist..

Du må være et utrolig godt og snilt menneske.

Selv bor jeg for langt unna til å kunne hjelpe bestemora mi. (15 timers kjøring)

Blir ofte trist å lei meg når jeg tenker på hvordan situasjonen har blitt hjemme. Alt er på en måte blitt så negativt. Familien min har vanskelig for å forholde seg til henne.

God klem fra

[KaVa]

Det er ikke enkelt - demens er en fryktelig sykdom som stjeler personligheten til den som er rammet mer og mer.

Dette gjorde mannen min sin familie, da farmoren var rammet: På bordet på rommet hennes lå en gjestebok. Her skrev alle gjestene når de var på besøk, hva de hadde snakket om, hvor lenge de var osv. Dette gjorde at hun lettere husket at hun faktisk hadde hatt besøk, og at hun faktisk husket litt av samtalene etc. også.

Bare et lite tips.

[Dorthe]

Dette er ingen ting å gjøre med. Høres ut som mora mi for noen år siden. Du må ikke finne på å flytte dit, hun kommer til å ta livet av deg tilslutt. Faren min er helt utslitt og bare ønsker å dø og sier at jeg ikke må finne på å ta henne inn i huset.

Jeg har nesten sluttet å dra dit, de store ungene mine drar innom innimellom men er så sure og utslitte når de kommer derfra. Minstemann er dritredd henne.

Det blir bare verre og verre.

[favn]

Det er ikke enkelt - demens er en fryktelig sykdom som stjeler personligheten til den som er rammet mer og mer.

Dette gjorde mannen min sin familie, da farmoren var rammet: På bordet på rommet hennes lå en gjestebok. Her skrev alle gjestene når de var på besøk, hva de hadde snakket om, hvor lenge de var osv. Dette gjorde at hun lettere husket at hun faktisk hadde hatt besøk, og at hun faktisk husket litt av samtalene etc. også.

Bare et lite tips.

Lese- og skriveferdighetene forsvinner gradvis hos demente. Bokstaver og ord gir ingen mening, verken på papir, tv, radio, ansikt til ansikt.

I en tidligere fase er ideen god, så klart.

[KaVa]

Lese- og skriveferdighetene forsvinner gradvis hos demente. Bokstaver og ord gir ingen mening, verken på papir, tv, radio, ansikt til ansikt.

I en tidligere fase er ideen god, så klart.

Slektningene pleide å ta frem boken når de kom på besøk, og leste gjerne fra den til farmoren. Når hun var sint eller lei seg to minutter etter de var gått, kunne pleierne (hun bodde i omsorgsbolig) komme inn og lese i den for henne.

De siste to-tre årene kunne hun nok ikke lese selv, men boken hjalp likevel. Men for at den skulle virke, måtte den brukes aktivt av de besøkende.

mvh

[favn]

Slektningene pleide å ta frem boken når de kom på besøk, og leste gjerne fra den til farmoren. Når hun var sint eller lei seg to minutter etter de var gått, kunne pleierne (hun bodde i omsorgsbolig) komme inn og lese i den for henne.

De siste to-tre årene kunne hun nok ikke lese selv, men boken hjalp likevel. Men for at den skulle virke, måtte den brukes aktivt av de besøkende.

mvh

*klaske panne* Javisst, noen andre kan jo lese for den demente.

Jeg har vært borte i demente på temmelig dårlig nivå, og dessverre er det etter hvert slik at kun de enkleste setninger såvidt gir noen mening.

[KaVa]

*klaske panne* Javisst, noen andre kan jo lese for den demente.

Jeg har vært borte i demente på temmelig dårlig nivå, og dessverre er det etter hvert slik at kun de enkleste setninger såvidt gir noen mening.

Har også ganske førstehåndskjennskap med demente - min demente bestemor bodde hjemme hos oss i flere år. Og nå har min far fått diagnosen, dessverre. Det er en forferdelig sykdom.

[favn]

Har også ganske førstehåndskjennskap med demente - min demente bestemor bodde hjemme hos oss i flere år. Og nå har min far fått diagnosen, dessverre. Det er en forferdelig sykdom.

Det var svært leit å høre. Det er forferdelig for alle når noen i familien får denne tragiske sykdommen.