"Hvor mye har dere betalt for meg?"

[snø]

Så kom det spørsmålet... Pappa fortalte at Bella i kveld hadde spurt ham om det. Og pappa hadde selvfølgelig spurt hvordan hun kom på å spørre om det. Og det var det en i barnehagen hennes som hadde spurt henne om. En eldre gutt "som ikke er snill med B (bestevenninnen) og meg".

Pappa forklarte selvfølgelig Bella at hun ikke er er kjøpt og betalt - men spørsmålet vi begge lurer på er hva vi skal si at Bella skal svare på sånne spørsmål selv. Hva kan man si til ei jente på 4,5 år, som er så enkelt at hun selv forstår hva hun sier??

Pappa sa til henne i dag at om han sa sånn igjen, så skulle hun si til ham at han skulle spørre oss voksne i stedet. Men det beste hadde jo vært om Bella selv hadde et svar å gi. Eller?

Tips mottas med takk!

Bella virket heldigivs ikke lei seg - tror rett og slett hun ikke forstod spørsmålet selv - heldigvis :-)

Beste hilsen fra

[MsSophie]

Når jeg stilte spørsmålet, husker ikke når - men tror kanskje jeg var litt eldre enn Bella, så svarte mine foreldre noe sånt som at "at å adoptere var ikke det samme som å kjøpe seg et barn. Men det koster å ha barn, uansett hvordan man får dem, og selv om jeg ikke hadde kommet til de riktig enda, så var jeg likevel ungen deres, og derfor så måtte de betale for mat, leker, klær, medisiner og sånn - akkurat som alle andre foreldre gjør for barna sine.

Senere i livet lærte jeg om administrasjonskostnader, dyre flyreiser etc :-)

[Gjest klem til deg]

Jeg ville svart at ingen kan kjøpe barn, og at mammaen til denne gutten ikke har betalt noe for ham heller.

Og så ville jeg kanskje fortalt det til barnehagepersonalet (en dere har god kontakt med), ikke at de skal gjøre noe akutt, men de kan jo være litt obs på enkelte barn som sprer litt "desinformasjon".

Barna skal være nesten voksne før man innvier dem i kostnader forbundet med assistert befruktning eller med adopsjon osv, for kjøp&salg skal det ikke forveksles med.

[snø]

Når jeg stilte spørsmålet, husker ikke når - men tror kanskje jeg var litt eldre enn Bella, så svarte mine foreldre noe sånt som at "at å adoptere var ikke det samme som å kjøpe seg et barn. Men det koster å ha barn, uansett hvordan man får dem, og selv om jeg ikke hadde kommet til de riktig enda, så var jeg likevel ungen deres, og derfor så måtte de betale for mat, leker, klær, medisiner og sånn - akkurat som alle andre foreldre gjør for barna sine.

Senere i livet lærte jeg om administrasjonskostnader, dyre flyreiser etc :-)

Takk :-)

Det er det svaret vi hadde tenkt vi skulle gi på det spørsmålet, ja, men vi hadde ikke tenkt at det skulle komme riktig så tidlig... :-(

Så selv om Bella (selvfølgelig!) er en smart, liten frøken, så tror jeg det blir litt langt og kronglete for henne og refere videre til bråkmakeren i barnehagen.

Huff, uansett hvor mye man forbereder seg på de spørsmålene der, så er de like vanskelige når de dukker opp :-(

Bare tanken på at noen kan si noe som gjør Bella lei seg får meg til å bli ganske hissig....

Beste hilsen fra

[kinaputten]

Hei Snö!

Ja, en må nok forberede seg på en del vanskelige spörsmål med tid og stunder!

Jeg vet ikke hva som er pedagogisk eller psykologisk "riktig" å svare på slike spörsmål, men jeg har gjort meg opp noen tanker om hva jeg vil svare når det blir min tur. Jeg vil legge vekt på at de pengene vi har sendt til Kina ble brukt til at vårt barn skulle få best mulig stell i tiden för vi fikk hentet henne eller ham. At pengene ikke var betaling for barnet, men betaling for lege, mat, klär og flybilletter til både barnet og oss. Jeg vil pröve å forklare at pengene ikke var for at vi skulle få et barn, men for at det barnet skulle ha det best mulig.

Hilsen

[snø]

Jeg ville svart at ingen kan kjøpe barn, og at mammaen til denne gutten ikke har betalt noe for ham heller.

Og så ville jeg kanskje fortalt det til barnehagepersonalet (en dere har god kontakt med), ikke at de skal gjøre noe akutt, men de kan jo være litt obs på enkelte barn som sprer litt "desinformasjon".

Barna skal være nesten voksne før man innvier dem i kostnader forbundet med assistert befruktning eller med adopsjon osv, for kjøp&salg skal det ikke forveksles med.

Det var i grunnen et enkelt og godt svar - takk!

Og jeg tenkte jeg skulle be dem være litt obs på dette i barnhagen, ja, for vi vet hvem som har sagt det. Vil ikke skape noen stor sak ut av det, men det er greit at Bella vet hvem hun skal gå til, hvis han fortsetter med å stille spørsmålet.

Beste hilsen fra

[snø]

Hei Snö!

Ja, en må nok forberede seg på en del vanskelige spörsmål med tid og stunder!

Jeg vet ikke hva som er pedagogisk eller psykologisk "riktig" å svare på slike spörsmål, men jeg har gjort meg opp noen tanker om hva jeg vil svare når det blir min tur. Jeg vil legge vekt på at de pengene vi har sendt til Kina ble brukt til at vårt barn skulle få best mulig stell i tiden för vi fikk hentet henne eller ham. At pengene ikke var betaling for barnet, men betaling for lege, mat, klär og flybilletter til både barnet og oss. Jeg vil pröve å forklare at pengene ikke var for at vi skulle få et barn, men for at det barnet skulle ha det best mulig.

Hilsen

Hei,

det er sånn jeg tenkte vi skulle forklare ting til henne når hun blir stor nok til å forstå, men enda er hun bare 4,5 år, og som "klem til deg" sier, så synes jeg også at hun enda er litt for lita til å forstå noe som helst av adopsjonsgbeyrer.

Men du har helt rett i at det nok kommer nok av vanskelige spørsmål som vi må finne kloke svar på etter hvert....

Beste hilsen fra

[forelsket colombiamamma]

Takk :-)

Det er det svaret vi hadde tenkt vi skulle gi på det spørsmålet, ja, men vi hadde ikke tenkt at det skulle komme riktig så tidlig... :-(

Så selv om Bella (selvfølgelig!) er en smart, liten frøken, så tror jeg det blir litt langt og kronglete for henne og refere videre til bråkmakeren i barnehagen.

Huff, uansett hvor mye man forbereder seg på de spørsmålene der, så er de like vanskelige når de dukker opp :-(

Bare tanken på at noen kan si noe som gjør Bella lei seg får meg til å bli ganske hissig....

Beste hilsen fra

Vår lille datter fikk høre av sin litt eldre fetter for en stund tilbake, at hun var kjøpt på Rema 1000. Kan du tenke deg? Jeg lurer på hvem som har sagt det til ham. Vi tok det ihvertfall opp med en gang både med ham og med foreldrene. Vi tror selvfølgelig ikke at det er foreldrene som har sagt det, men vi ville informere dem om hva han sa.

Vi må jo le litt av uttalelsen da! Det er utrolig hva man skal høre! Og denne var ikke fryktelig vanskelig å forklare verken for datter eller nevø.

mvh.

[fillolin]

Min spontane tanke var at hun IKKE bør svare på spørsmålet, men stille et spørsmål i retur: Hvorfor spør du om det? eller som dere sa til henne: Hvordan kom du på det?

Den som begynner å svare på spørsmål en ikke helt forstår blir snart svar skyldig, og dessuten blir en gående å lure etterpå på hvorfor folk spør om det de spør om. Det er ihvertall min egen erfaring når folk spør meg om ting jeg synes er vanskelig å svare på. Noen ganger spør folk for å være ekle, noen ganger er det godt ment og noen ganger spør de om ting de ikke har noe med. Det er jo ikke mulig å lære et barn svaret på alle mulige og umulige spørsmål. Jeg har ofte problemer med å svare på spørsmål selv jeg...Men om det går an å gjøre det på denne måten...?

[fei1365380229]

Vi har ikke akkurat fått spørsmål om dette, men rett etter at vi kom hjem var det en "ekkel" gutt på rundt fem som hylte ut over hele barnehagen til storesøster; har dere kjøpt'a eller lånt'a. Og han bare holdt på og holdt på.

Jeg ble helt perfleks og klarte ikke å si noenting, bare stod der med åpen munn og gapte. Heldigvis hørte noen i barnehagen det og tok han for seg med engang. Han hadde det visst med å komme med slike ting.

Ellers så syns jeg vel at det som klem til deg sier høres fornuftig ut. Jeg syns vel egentlig ikke man trenger å si noe annet enn at man ikke kjøper barn, noe mer trenger de jo ikke vite. Det koster jo penger med svangerskapskontroller, fødsler osv., men man legger jo ikke ut om dette til 4 - 5 åringer.

Hvis de ikke gir seg og sier at men jeg har hørt at du er betalt for så kan hun vel si at da har du hørt feil.

[Kathinka]

Vår lille datter fikk høre av sin litt eldre fetter for en stund tilbake, at hun var kjøpt på Rema 1000. Kan du tenke deg? Jeg lurer på hvem som har sagt det til ham. Vi tok det ihvertfall opp med en gang både med ham og med foreldrene. Vi tror selvfølgelig ikke at det er foreldrene som har sagt det, men vi ville informere dem om hva han sa.

Vi må jo le litt av uttalelsen da! Det er utrolig hva man skal høre! Og denne var ikke fryktelig vanskelig å forklare verken for datter eller nevø.

mvh.

Tror nok at noen barn kan si slikt, som det med Rema 1000, uten at de helt tenker over det.

Storebror på 5 år her i huset vet at lillebror kom fra magen, han vet også at hans kommende lillebrøster vil komme fra en annen dames mage.

Likevel sa han her om dagen, da han truet med å flytte ut pga feil lørdagsgodt *hihi* ;"Da flytter jeg ut, så må dere kjøpe dere et nytt barn!".

Det bare ramla ut av han, før han etterpå kom på at man ikke kan kjøpe barn, men det må faktisk komme fra noen sin mage.

Det endte bra da, og han bor her fortsatt

[fillolin]

Tror nok at noen barn kan si slikt, som det med Rema 1000, uten at de helt tenker over det.

Storebror på 5 år her i huset vet at lillebror kom fra magen, han vet også at hans kommende lillebrøster vil komme fra en annen dames mage.

Likevel sa han her om dagen, da han truet med å flytte ut pga feil lørdagsgodt *hihi* ;"Da flytter jeg ut, så må dere kjøpe dere et nytt barn!".

Det bare ramla ut av han, før han etterpå kom på at man ikke kan kjøpe barn, men det må faktisk komme fra noen sin mage.

Det endte bra da, og han bor her fortsatt

Javel - for ellers er vi mange her som sikkert vil adoptere ham! (hi-hi)

[fei1365380229]

Tror nok at noen barn kan si slikt, som det med Rema 1000, uten at de helt tenker over det.

Storebror på 5 år her i huset vet at lillebror kom fra magen, han vet også at hans kommende lillebrøster vil komme fra en annen dames mage.

Likevel sa han her om dagen, da han truet med å flytte ut pga feil lørdagsgodt *hihi* ;"Da flytter jeg ut, så må dere kjøpe dere et nytt barn!".

Det bare ramla ut av han, før han etterpå kom på at man ikke kan kjøpe barn, men det må faktisk komme fra noen sin mage.

Det endte bra da, og han bor her fortsatt

Har faktisk min sønn sagt også. Han sa han ville flytte til kompisen og lurte på om vi kunne selge han. Kompisen fikk spille dataspill hele tiden

Han lurte på hvor mye vi trodde vi kunne få for han.

[Pietra]

Jeg syns "klem til deg" hadde et veldig godt svar!

Jeg ville nok også (i det stille) lagt en bitteliten slagplan sammen med barnehagepersonalet. På den måten vet dattera di hvem hun skal fortelle det til dersom noen flere stiller "vanskelige"/teite spørsmål -og de blir ikke tatt på senga uten å ha reflektert litt på forhånd.

Hilsen

[Gjest malun]

Min spontane tanke var at hun IKKE bør svare på spørsmålet, men stille et spørsmål i retur: Hvorfor spør du om det? eller som dere sa til henne: Hvordan kom du på det?

Den som begynner å svare på spørsmål en ikke helt forstår blir snart svar skyldig, og dessuten blir en gående å lure etterpå på hvorfor folk spør om det de spør om. Det er ihvertall min egen erfaring når folk spør meg om ting jeg synes er vanskelig å svare på. Noen ganger spør folk for å være ekle, noen ganger er det godt ment og noen ganger spør de om ting de ikke har noe med. Det er jo ikke mulig å lære et barn svaret på alle mulige og umulige spørsmål. Jeg har ofte problemer med å svare på spørsmål selv jeg...Men om det går an å gjøre det på denne måten...?

Godt poeng - den varianten har jeg brukt flere ganger, med stort hell.

Hvis spm ikke er vondt ment, klarer det opp en evt misforståelse. Og dersom det er vondt eller frekt ment, blir spørsmålsstiller svar skyldig.

[Gjest bulgogi]

Jeg er enig med det mange har sagt, men det slo meg plutselig at det KAN være vi som voksne som tolker det slik at dette er et vanskelig spørsmål for barna. For alt vi vet kan våre adoptivbarn oppleve det som en stor ære og et privelegium å være betalt masse penger for. "Tenk at noen ville betale 100.000 for meg!! Jeg må jammen være flott!! Ha, ha de andre barna kom bare rekandes på ei fjøl og ingen ville vel ha betalt et øre for Per i nabohuset så dum som han er"....

Sier ikke dette for å bagatellisere, men for å se på andre mulige perspektiver ut fra barns verden. Jeg vet om en familie hvor første barn kom fra moren sin mage, mens det andre barnet kom fra magen til en dame i Korea. Det eldste barnet sa i lang tid at hun var født i Amerika og hadde ligget i magen til en filmstjerne der. Hun syntes det var alt for lite glamorøst å ha ligget i den kjedelige magen til den ordinære mammaen, og når søsteren kom fra en mage i Korea så skulle ikke HUN være noe dårligere...

Ellers har du fått mange gode svar synes jeg, men jeg er alltid så redd for de alvorlige samtalene vi setter oss ned og har med våre barn om noe som er vanskelig for oss men ikke nødvendigvis for dem, enda iallefall.

[ahg]

Mine to håpefulle har (heldigvis) ikke fått dette spørsmålet ennå.

Synes det har kommet gode innspill til deg som jeg vil skrive meg bak øret. Jeg tenker meg for øyeblikket to svaralternativer hvis mine gull skulle fått et slikt spørsmål:

- «Hvorfor spør du om det?»

- «Det går ikke an å kjøpe barn. Mamma og pappa kjøper mat og klær og leker til meg. Det gjør vel mammaen og pappaen din til deg også!»

[ahg]

Mine to håpefulle har (heldigvis) ikke fått dette spørsmålet ennå.

Synes det har kommet gode innspill til deg som jeg vil skrive meg bak øret. Jeg tenker meg for øyeblikket to svaralternativer hvis mine gull skulle fått et slikt spørsmål:

- «Hvorfor spør du om det?»

- «Det går ikke an å kjøpe barn. Mamma og pappa kjøper mat og klær og leker til meg. Det gjør vel mammaen og pappaen din til deg også!»

Kom på en ting til. Synes det bulgogi skriver er verdt å merke seg. Barn og voksne kan ha ganske så forskjellig perspektiv på ting.

Kunne dette være noe for en 4,5-åring å svare:

«Tusen millioner penger fordi jeg er så fin jente!»

Min 4,5-åring er opptatt av store tall om dagen, så for henne hadde nok dette svaret gått hjem :-)

[AAA]

Hei!

Jeg har sikkert sagt det før, men vi fikk et tilsvarende spørsmål i sommer, på ferie. Spørsmålet ble rettet til meg, ikke til "Litlå", da vi var i svømmebassenget i Spania. Det var en liten engelsk jente som spurte. (og nei, det hjalp ikke i forhold til jenta vår, for hun snakker jo engelsk også, så hun forstod hva som ble sagt, om ikke helt innholdet, for det er hun for liten til.)

Jeg svarte bare at det ikke går an å kjøpe barn, og at det vi hadde betalt penger for var flybilletter og sånn. Det svaret godtok hun uten videre.

Det som var morsomt, var pappaen til den lille jenta, som lå i bassenget bak henne. Det eneste jeg så av ham da jenta hans kom med spørsmålet, var hodet hans, bakfra, og jeg så at han ble helt mørkerød på ørene da datteren hans spurte. Tjihi...! )

[laban]

Jeg er enig med det mange har sagt, men det slo meg plutselig at det KAN være vi som voksne som tolker det slik at dette er et vanskelig spørsmål for barna. For alt vi vet kan våre adoptivbarn oppleve det som en stor ære og et privelegium å være betalt masse penger for. "Tenk at noen ville betale 100.000 for meg!! Jeg må jammen være flott!! Ha, ha de andre barna kom bare rekandes på ei fjøl og ingen ville vel ha betalt et øre for Per i nabohuset så dum som han er"....

Sier ikke dette for å bagatellisere, men for å se på andre mulige perspektiver ut fra barns verden. Jeg vet om en familie hvor første barn kom fra moren sin mage, mens det andre barnet kom fra magen til en dame i Korea. Det eldste barnet sa i lang tid at hun var født i Amerika og hadde ligget i magen til en filmstjerne der. Hun syntes det var alt for lite glamorøst å ha ligget i den kjedelige magen til den ordinære mammaen, og når søsteren kom fra en mage i Korea så skulle ikke HUN være noe dårligere...

Ellers har du fått mange gode svar synes jeg, men jeg er alltid så redd for de alvorlige samtalene vi setter oss ned og har med våre barn om noe som er vanskelig for oss men ikke nødvendigvis for dem, enda iallefall.

Jeg synes du har et fornuftig poeng.

Min høyst biologiske sønn på 5 1/2 år har i det siste stadig stilt meg spørsmål av typen "hvis jeg ble overkjørt, og dere fikk tusen millioner kroner, ville dere blitt lei dere allikevel?!" (Nei, vi har ikke hatt noen forsikringssak i heimen nylig.)

Han har også lurt på om han kan flytte til en eldre kompis i nabohuset, "for da kan jeg jo besøke dere når jeg vil". Denne potensielle storebroren (og de kule lekene hans) er nok for øyeblikket mer attraktiv enn hans egen storesøster, dessuten har han foresatte med et svært avslappet syn på hva slags filmer barn kan få se...

Siden han ikke er adoptert, kobler vi ikke dette til noe annet enn barns tumling med store tall og livet i sin alminnelighet.

Jeg er helt enig i at det bør oppklares at man verken kjøper eller selger barn. Men sånt prat _trenger_ ikke å ha noen dypere mening hver gang.

Og barn som sier denslags (eller foreldrene deres), er ikke nødvendigvis ondskapsfulle eller skakkjørte.