"Hvor mye har dere betalt for meg?"

[snø]

Takk for mange gode innspill og råd, alle sammen! Dol er jammen bra og ha mange ganger :-))

Fortsettelsen på historien er som følger. I morges snakket jeg litt med Bella om barnehagen generelt, og spurte etter hvert hvem denne "E" var, jeg har nemlig ikke hørt om han før, og han går ikke på hennes avdeling. Og fikk som svar at det var en voksen mann som drakk kaffe og jobbet på naboavdelingen....

Så gikk vi i barnehagen, og mens jeg fulgte henne inn, snakke pappa med kontaktpersonen vår - og fikk bekreftet at "E" var en vikar som hadde jobbet på en av nabo-avdelingene, og som de "hadde måtte si opp", uten at hun ville gå inn på hvorfor... Dette var forøvrig før sommeren! Det går ingen unger med det navnet i barnehagen, så hun trodde ikke det var noe hun hadde hørt fra barn. Men tvilte ikke på at det var noe denne vikaren kunne ha sagt....

Fy søren! Her forteller jeg datteren min at om noen sier noe dumt til henne, så skal hun si i fra til en av de voksne. Men hvem skal hun gå til når det er en av de voksne som sier noe dumt....? :-(

Vi har ikke snakket noe mer om det nå, for det har ikke falt naturlig. Det virker ikke som om hun tok seg ¨så veldig nær av det, sannsynligvis var det noe hun bare plutselig kom på igjen - det er jo lenge siden hun fikk spørsmålet fra denne vikaren. Kontaktpersonen vår skulle følge litt ekstra med framover, i tilfelle det var noen andre som sa "dumme ting".

Men jeg har lagret tipsene fra dere, og de skal være gode å ta fram senere, for jeg tviler ikke på at vi vil få samme spørsmålet igjen...

Beste hilsen fra

[snø]

Hei!

Jeg har sikkert sagt det før, men vi fikk et tilsvarende spørsmål i sommer, på ferie. Spørsmålet ble rettet til meg, ikke til "Litlå", da vi var i svømmebassenget i Spania. Det var en liten engelsk jente som spurte. (og nei, det hjalp ikke i forhold til jenta vår, for hun snakker jo engelsk også, så hun forstod hva som ble sagt, om ikke helt innholdet, for det er hun for liten til.)

Jeg svarte bare at det ikke går an å kjøpe barn, og at det vi hadde betalt penger for var flybilletter og sånn. Det svaret godtok hun uten videre.

Det som var morsomt, var pappaen til den lille jenta, som lå i bassenget bak henne. Det eneste jeg så av ham da jenta hans kom med spørsmålet, var hodet hans, bakfra, og jeg så at han ble helt mørkerød på ørene da datteren hans spurte. Tjihi...! )

Hihihi, ja nå du sier det så husker jeg godt historien om engelskmannen med de røde ørene ;o)

Beste hilsen fra

[laban]

Takk for mange gode innspill og råd, alle sammen! Dol er jammen bra og ha mange ganger :-))

Fortsettelsen på historien er som følger. I morges snakket jeg litt med Bella om barnehagen generelt, og spurte etter hvert hvem denne "E" var, jeg har nemlig ikke hørt om han før, og han går ikke på hennes avdeling. Og fikk som svar at det var en voksen mann som drakk kaffe og jobbet på naboavdelingen....

Så gikk vi i barnehagen, og mens jeg fulgte henne inn, snakke pappa med kontaktpersonen vår - og fikk bekreftet at "E" var en vikar som hadde jobbet på en av nabo-avdelingene, og som de "hadde måtte si opp", uten at hun ville gå inn på hvorfor... Dette var forøvrig før sommeren! Det går ingen unger med det navnet i barnehagen, så hun trodde ikke det var noe hun hadde hørt fra barn. Men tvilte ikke på at det var noe denne vikaren kunne ha sagt....

Fy søren! Her forteller jeg datteren min at om noen sier noe dumt til henne, så skal hun si i fra til en av de voksne. Men hvem skal hun gå til når det er en av de voksne som sier noe dumt....? :-(

Vi har ikke snakket noe mer om det nå, for det har ikke falt naturlig. Det virker ikke som om hun tok seg ¨så veldig nær av det, sannsynligvis var det noe hun bare plutselig kom på igjen - det er jo lenge siden hun fikk spørsmålet fra denne vikaren. Kontaktpersonen vår skulle følge litt ekstra med framover, i tilfelle det var noen andre som sa "dumme ting".

Men jeg har lagret tipsene fra dere, og de skal være gode å ta fram senere, for jeg tviler ikke på at vi vil få samme spørsmålet igjen...

Beste hilsen fra

Jeg forsøker vanligvis å roe gemyttene litt her når hele Adopsjonsforum fordømmer foreldrene til en tilfeldig 5-6-åring som slenger litt med leppa. Jeg tror ikke nødvendigvis at man kommer fra et Ku Klux Klan-hjem selv om man sier noe politisk ukorrekt i den alderen (gjerne snappet opp fra de store gutta i gata, fra TV eller fra den slemme naboen).

Men når det kommer fra en voksen som til og med jobber med barn, stiller saken seg HELT annerledes. Ærlig talt, sånt sier man IKKE! (Man sier ikke "har mammaen din kyssa postmannen, kanskje" til et barn med en høygravid mor, heller, for den saks skyld.)

Godt at den dusten forsvant. Vi har selv stor glede av mannlige ansatte med høy tøysefaktor i vår egen barnehage, men det får være grenser.

[fei1365380229]

Takk for mange gode innspill og råd, alle sammen! Dol er jammen bra og ha mange ganger :-))

Fortsettelsen på historien er som følger. I morges snakket jeg litt med Bella om barnehagen generelt, og spurte etter hvert hvem denne "E" var, jeg har nemlig ikke hørt om han før, og han går ikke på hennes avdeling. Og fikk som svar at det var en voksen mann som drakk kaffe og jobbet på naboavdelingen....

Så gikk vi i barnehagen, og mens jeg fulgte henne inn, snakke pappa med kontaktpersonen vår - og fikk bekreftet at "E" var en vikar som hadde jobbet på en av nabo-avdelingene, og som de "hadde måtte si opp", uten at hun ville gå inn på hvorfor... Dette var forøvrig før sommeren! Det går ingen unger med det navnet i barnehagen, så hun trodde ikke det var noe hun hadde hørt fra barn. Men tvilte ikke på at det var noe denne vikaren kunne ha sagt....

Fy søren! Her forteller jeg datteren min at om noen sier noe dumt til henne, så skal hun si i fra til en av de voksne. Men hvem skal hun gå til når det er en av de voksne som sier noe dumt....? :-(

Vi har ikke snakket noe mer om det nå, for det har ikke falt naturlig. Det virker ikke som om hun tok seg ¨så veldig nær av det, sannsynligvis var det noe hun bare plutselig kom på igjen - det er jo lenge siden hun fikk spørsmålet fra denne vikaren. Kontaktpersonen vår skulle følge litt ekstra med framover, i tilfelle det var noen andre som sa "dumme ting".

Men jeg har lagret tipsene fra dere, og de skal være gode å ta fram senere, for jeg tviler ikke på at vi vil få samme spørsmålet igjen...

Beste hilsen fra

Uff. Dette hørtes ikke noe hyggelig ut, men kan det være sånn at det var noe "galt" med denne mannen og at han derfor ikke er på et nivå som man skulle kunne forvente.

Du skrev jo at Bella hadde sagt at det var fra en eldre gutt som ikke var snill med dem. Det vitner jo ikke akkurat om voksen mann.

Godt at de tok afære i barnehagen ihvertfall.

[Gjest malun]

Takk for mange gode innspill og råd, alle sammen! Dol er jammen bra og ha mange ganger :-))

Fortsettelsen på historien er som følger. I morges snakket jeg litt med Bella om barnehagen generelt, og spurte etter hvert hvem denne "E" var, jeg har nemlig ikke hørt om han før, og han går ikke på hennes avdeling. Og fikk som svar at det var en voksen mann som drakk kaffe og jobbet på naboavdelingen....

Så gikk vi i barnehagen, og mens jeg fulgte henne inn, snakke pappa med kontaktpersonen vår - og fikk bekreftet at "E" var en vikar som hadde jobbet på en av nabo-avdelingene, og som de "hadde måtte si opp", uten at hun ville gå inn på hvorfor... Dette var forøvrig før sommeren! Det går ingen unger med det navnet i barnehagen, så hun trodde ikke det var noe hun hadde hørt fra barn. Men tvilte ikke på at det var noe denne vikaren kunne ha sagt....

Fy søren! Her forteller jeg datteren min at om noen sier noe dumt til henne, så skal hun si i fra til en av de voksne. Men hvem skal hun gå til når det er en av de voksne som sier noe dumt....? :-(

Vi har ikke snakket noe mer om det nå, for det har ikke falt naturlig. Det virker ikke som om hun tok seg ¨så veldig nær av det, sannsynligvis var det noe hun bare plutselig kom på igjen - det er jo lenge siden hun fikk spørsmålet fra denne vikaren. Kontaktpersonen vår skulle følge litt ekstra med framover, i tilfelle det var noen andre som sa "dumme ting".

Men jeg har lagret tipsene fra dere, og de skal være gode å ta fram senere, for jeg tviler ikke på at vi vil få samme spørsmålet igjen...

Beste hilsen fra

Oi, da blir saken en helt annen og langt mer alvorlig. Barn kan spørre om slikt uten å mene noe som helst vondt med det, men voksne mennesker? Ærlig talt!

Sannelig godt at de lot den fyren gå. Nå får du en helt annen utfordring, nemlig å forklare at noen voksne er veldig tette i skallen. ;o)

[AAA]

Hihihi, ja nå du sier det så husker jeg godt historien om engelskmannen med de røde ørene ;o)

Beste hilsen fra

Et spørsmål til i samme gata. Den samme engelske fremmelige jenta som spurte hvor mye vi hadde betalt for jenta vår, konkluderte med, da vi hadde fortalt henne om hvordan jenta vår var kommet til oss, at da hadde jo *** 2 mammaer hun!

Hva sier man til det da? Joda, hun har fårsåvidt det, det har jeg ikke tenkt å benekte selvsagt, men ikke 2 mammaer i den mening som små barn legger i ordet. Prinsessen vår så rimelig forvirra ut da den store jenta sa at hun hadde 2 mammaer, for hun er jo bare 2,5 år, og kjenner bare til 1. Hvordan formulerer man seg til så små barn som spør om dette?

[snø]

Oi, da blir saken en helt annen og langt mer alvorlig. Barn kan spørre om slikt uten å mene noe som helst vondt med det, men voksne mennesker? Ærlig talt!

Sannelig godt at de lot den fyren gå. Nå får du en helt annen utfordring, nemlig å forklare at noen voksne er veldig tette i skallen. ;o)

Ja, jeg ble ikke akkurat begeistra da jeg hørte at det var en som hadde vært ansatt der som hadde sagt det... Men veldig glad for at han er sagt opp!

Fikk inntrykk av at det var flere grunner til at han hadde fått fyken, og selv om det er er ekkelt å tenke på at det blir ansatt sånne vikarer, så er det en trøst å vite at de får sparken når de ikke duger...

Og min neste utfordring blir helt klart å forklare henne at det finnes voksne som ikke har hodet helt riktig skrudd på, ja ;o)

Beste hilsen fra

[snø]

Uff. Dette hørtes ikke noe hyggelig ut, men kan det være sånn at det var noe "galt" med denne mannen og at han derfor ikke er på et nivå som man skulle kunne forvente.

Du skrev jo at Bella hadde sagt at det var fra en eldre gutt som ikke var snill med dem. Det vitner jo ikke akkurat om voksen mann.

Godt at de tok afære i barnehagen ihvertfall.

Nei, det var ikke hyggelig å høre at det hadde vært en sånn mann i barneagen, og det var godt å høre at han hadde blitt sparket. Jeg vet ikke hvem han var, og hvor lenge han var der, for han jobbet på en annen avdeling.

Det har vært noen unge manlige vikarer i 19-20 års alderen der, og jeg tror ikke det var noe "feil" i hodet på noen av dem, sånn mentalt sett. Men det finnes jo masse rare folk som ikke nødvendigvis er syke...

Fikk ikke vite hvorfor de hadde måtte si ham opp, men mannen min fikk inntrykk av at det var flere ting.

Og jeg er glad han er borte-vekk, ja!

Beste hilsen fra

[snø]

Jeg forsøker vanligvis å roe gemyttene litt her når hele Adopsjonsforum fordømmer foreldrene til en tilfeldig 5-6-åring som slenger litt med leppa. Jeg tror ikke nødvendigvis at man kommer fra et Ku Klux Klan-hjem selv om man sier noe politisk ukorrekt i den alderen (gjerne snappet opp fra de store gutta i gata, fra TV eller fra den slemme naboen).

Men når det kommer fra en voksen som til og med jobber med barn, stiller saken seg HELT annerledes. Ærlig talt, sånt sier man IKKE! (Man sier ikke "har mammaen din kyssa postmannen, kanskje" til et barn med en høygravid mor, heller, for den saks skyld.)

Godt at den dusten forsvant. Vi har selv stor glede av mannlige ansatte med høy tøysefaktor i vår egen barnehage, men det får være grenser.

Hihihi, du skal ikke se bort fra at det er en hel haug med temmelig hårsåre og til tider overbeskyttende hønemødre her inne ;o)

Men samtidig så er det ikke så kjekt når våre søte små er leie seg fordi noen - gjerne i ren ubetenksomhet og ikke med vond vilje - har sagt noe som de tar seg nær av. Motivet bak kommentaren spiller ikke noen rolle - det er tårene til ungene våre som smerter mest.

Og mens jeg trodde at det var en gutt i barnehagen så hadde jeg ingen planer om å korsfeste verken gutten eller foreldrene hans, bare så det er sagt ;o) Var mest oppdatt av at Bella skulle ha et svar å gi, og at hun ikke skulle gå rundt å tro at hun er kjøpt og betalt.

Men jeg er enig i at det er hakket verre når det er en voksen som sier sånn til et barn, med fullt overlegg. Han burde vite bedre! Flåsete kommentarer sagt til andre voksne er _en_ ting (selv om jeg ikke er så glad for det heller...). Men å spørre en 4-åring hvor mye mamma og pappa har betalt for henne....?! Jeg blir skikkelig sinna :-(((

Men jeg er lettet over at fyren fikk fyken, og at problemet sånn sett er løst. Hvordan Bella kom på spørsmålet så lenge etterpå vet jeg ikke, men det virker som sagt ikke som om det er noe hun tar seg særlig nær av, heldigvis. Jeg tror rett og slett at hun enda er for liten til å forstå spørsmålet.

Beste hilsen fra

[snø]

Et spørsmål til i samme gata. Den samme engelske fremmelige jenta som spurte hvor mye vi hadde betalt for jenta vår, konkluderte med, da vi hadde fortalt henne om hvordan jenta vår var kommet til oss, at da hadde jo *** 2 mammaer hun!

Hva sier man til det da? Joda, hun har fårsåvidt det, det har jeg ikke tenkt å benekte selvsagt, men ikke 2 mammaer i den mening som små barn legger i ordet. Prinsessen vår så rimelig forvirra ut da den store jenta sa at hun hadde 2 mammaer, for hun er jo bare 2,5 år, og kjenner bare til 1. Hvordan formulerer man seg til så små barn som spør om dette?

Ja det var det spørsmålet, ja...Vi bruker faktisk konsekvent navnet på Bella sin biologiske mor når vi snakker om henne. Vi har forklart at Bella har ligget i hennes mage osv, osv, men vi har bevisst ikke brukt ordet "mor" eller "mamma" om henne, fordi vi rett og slett tror at hun er for liten til å forholde seg til at hun har to mødre - en biologisk og adoptivmamma.

Etter hvert vil hun jo koble selv av **** er hennes biologiske mamma, det er jo ikke noen hemmelighet på noen som helst måte, iom at vi jo sier at hun har ligget i magen hennes ;o)

Biologisk mor er ikke et begrep en liten unge kan forhodle seg til. Og det å ha to mødre kan fort bli litt forvirrende. Men hun klarer fint å forholde seg til et navn (vi er jo heldig som har det...).

Men vi har selvfølgelig ikke tenkt å holde skjult for henne at hun har to mødre til evig tid. Det er bare snakk om når man introduserer de ulike begrepene.

Det var vel neppe svar på spørsmålet ditt... Hvis jeg hadde fått et tilsvarende spørsmål nå, så tror jeg faktisk at jeg hadde svart "nei, Bella har bare en mamma, og det er meg". Og avhengig av alderen på barnet som svarte hadde jeg føyd til at "Bella lå i magen til en annen dame, men at denne damen dessverre ikke kunne være mammaen hennes, og at hun derfor spurte meg om jeg kunne være mamma". Eller noe sånn.

Hmmm, nå ga du meg enda noe mer å tenke på! ;o)

Beste hilsen fra

[laban]

Hihihi, du skal ikke se bort fra at det er en hel haug med temmelig hårsåre og til tider overbeskyttende hønemødre her inne ;o)

Men samtidig så er det ikke så kjekt når våre søte små er leie seg fordi noen - gjerne i ren ubetenksomhet og ikke med vond vilje - har sagt noe som de tar seg nær av. Motivet bak kommentaren spiller ikke noen rolle - det er tårene til ungene våre som smerter mest.

Og mens jeg trodde at det var en gutt i barnehagen så hadde jeg ingen planer om å korsfeste verken gutten eller foreldrene hans, bare så det er sagt ;o) Var mest oppdatt av at Bella skulle ha et svar å gi, og at hun ikke skulle gå rundt å tro at hun er kjøpt og betalt.

Men jeg er enig i at det er hakket verre når det er en voksen som sier sånn til et barn, med fullt overlegg. Han burde vite bedre! Flåsete kommentarer sagt til andre voksne er _en_ ting (selv om jeg ikke er så glad for det heller...). Men å spørre en 4-åring hvor mye mamma og pappa har betalt for henne....?! Jeg blir skikkelig sinna :-(((

Men jeg er lettet over at fyren fikk fyken, og at problemet sånn sett er løst. Hvordan Bella kom på spørsmålet så lenge etterpå vet jeg ikke, men det virker som sagt ikke som om det er noe hun tar seg særlig nær av, heldigvis. Jeg tror rett og slett at hun enda er for liten til å forstå spørsmålet.

Beste hilsen fra

Du er på ingen måte i den gruppa jeg siktet til, og jeg fikk slett ikke inntrykk av at motivet ditt var å "ta" gutten som evt. hadde spurt datteren din.

Generelt forstår jeg veldig godt at man vil ta sånt i startfasen, jeg synes bare det er på sin plass iblant å minne om at barn er nysgjerrige og ikke alltid så velformulerte. (Det er ingen som hyler "hva slags forferdelig hjem kommer h*n fra!" hvis et barn slenger noen bemerkninger om min sønns fregner, liksom. Heldigvis!)

Fra en voksen er denslags helt uakseptabelt, barnehageansatt eller ikke. I beste fall et håpløst klønete forsøk på humor, men som enhver idiot forstår at ikke barn vil skjønne.

[bao bao]

Et spørsmål til i samme gata. Den samme engelske fremmelige jenta som spurte hvor mye vi hadde betalt for jenta vår, konkluderte med, da vi hadde fortalt henne om hvordan jenta vår var kommet til oss, at da hadde jo *** 2 mammaer hun!

Hva sier man til det da? Joda, hun har fårsåvidt det, det har jeg ikke tenkt å benekte selvsagt, men ikke 2 mammaer i den mening som små barn legger i ordet. Prinsessen vår så rimelig forvirra ut da den store jenta sa at hun hadde 2 mammaer, for hun er jo bare 2,5 år, og kjenner bare til 1. Hvordan formulerer man seg til så små barn som spør om dette?

Storesøster spurte om dette da hun var 3 år "Mamma, har jeg ligget i magen di?" - det var veldig mange gravide i barnehagen hennes da, både ansatte og foreldre.

Jeg fortalte henne helt enkelt at hun hadde ligget i magen til en Kina-mor, men så hentet vi henne og var så heldig å få være mamman og pappan hennes. Dette var helt greit. Hun har senere bare konstantert at hun ikke har ligget i min mage, men at vi er hennes mamma og pappa. Etter at vi hentet lillesøster i juni har hun blitt veldig opptatta av Kina og hvor hun bodde, om hun bodde samme sted som lillesøster.... , men det har ikke vært noe snakk om mager og Kina-mor..

[Kathinka]

Ja det var det spørsmålet, ja...Vi bruker faktisk konsekvent navnet på Bella sin biologiske mor når vi snakker om henne. Vi har forklart at Bella har ligget i hennes mage osv, osv, men vi har bevisst ikke brukt ordet "mor" eller "mamma" om henne, fordi vi rett og slett tror at hun er for liten til å forholde seg til at hun har to mødre - en biologisk og adoptivmamma.

Etter hvert vil hun jo koble selv av **** er hennes biologiske mamma, det er jo ikke noen hemmelighet på noen som helst måte, iom at vi jo sier at hun har ligget i magen hennes ;o)

Biologisk mor er ikke et begrep en liten unge kan forhodle seg til. Og det å ha to mødre kan fort bli litt forvirrende. Men hun klarer fint å forholde seg til et navn (vi er jo heldig som har det...).

Men vi har selvfølgelig ikke tenkt å holde skjult for henne at hun har to mødre til evig tid. Det er bare snakk om når man introduserer de ulike begrepene.

Det var vel neppe svar på spørsmålet ditt... Hvis jeg hadde fått et tilsvarende spørsmål nå, så tror jeg faktisk at jeg hadde svart "nei, Bella har bare en mamma, og det er meg". Og avhengig av alderen på barnet som svarte hadde jeg føyd til at "Bella lå i magen til en annen dame, men at denne damen dessverre ikke kunne være mammaen hennes, og at hun derfor spurte meg om jeg kunne være mamma". Eller noe sånn.

Hmmm, nå ga du meg enda noe mer å tenke på! ;o)

Beste hilsen fra

Jeg er litt enig med det at barna vår han bare en mamma.

Jeg vil ikke bruke ordet mamma om vårt barns biologiske mor.

For meg er man ikke mamma selv om barnet har ligget i sin mage, man blir mamma for all den omsorg og kjærlighet man gir, for at man brer over over dyna om kvelden og kysser godnatt, for at man orker og tegne et hus bare én gang til, osv. Alle disse tingene som vi som mødre og fedre gjør i hverdagen.

Så vårt barn fra Etiopia har bare en mamma, men h*n har også en Etiopia-mor, mage-mor eller hva vi bestemmer oss for å kalle henne.

Flott at dere har et navn, får vi det vil vi nok bruke det.

[yogi]

Takk for mange gode innspill og råd, alle sammen! Dol er jammen bra og ha mange ganger :-))

Fortsettelsen på historien er som følger. I morges snakket jeg litt med Bella om barnehagen generelt, og spurte etter hvert hvem denne "E" var, jeg har nemlig ikke hørt om han før, og han går ikke på hennes avdeling. Og fikk som svar at det var en voksen mann som drakk kaffe og jobbet på naboavdelingen....

Så gikk vi i barnehagen, og mens jeg fulgte henne inn, snakke pappa med kontaktpersonen vår - og fikk bekreftet at "E" var en vikar som hadde jobbet på en av nabo-avdelingene, og som de "hadde måtte si opp", uten at hun ville gå inn på hvorfor... Dette var forøvrig før sommeren! Det går ingen unger med det navnet i barnehagen, så hun trodde ikke det var noe hun hadde hørt fra barn. Men tvilte ikke på at det var noe denne vikaren kunne ha sagt....

Fy søren! Her forteller jeg datteren min at om noen sier noe dumt til henne, så skal hun si i fra til en av de voksne. Men hvem skal hun gå til når det er en av de voksne som sier noe dumt....? :-(

Vi har ikke snakket noe mer om det nå, for det har ikke falt naturlig. Det virker ikke som om hun tok seg ¨så veldig nær av det, sannsynligvis var det noe hun bare plutselig kom på igjen - det er jo lenge siden hun fikk spørsmålet fra denne vikaren. Kontaktpersonen vår skulle følge litt ekstra med framover, i tilfelle det var noen andre som sa "dumme ting".

Men jeg har lagret tipsene fra dere, og de skal være gode å ta fram senere, for jeg tviler ikke på at vi vil få samme spørsmålet igjen...

Beste hilsen fra

Jeg kjenner at jeg blir litt varm i hodet når jeg leser dette snø, og tenker at det var nok kanskje best for han at han hadde sluttet. Hadde jeg vært deg og truffet han, hadde jeg nok fortalt han veldig tydelig om hva jeg mente om den slags kommentarer til de små.

Hilsen

[ahg]

Et spørsmål til i samme gata. Den samme engelske fremmelige jenta som spurte hvor mye vi hadde betalt for jenta vår, konkluderte med, da vi hadde fortalt henne om hvordan jenta vår var kommet til oss, at da hadde jo *** 2 mammaer hun!

Hva sier man til det da? Joda, hun har fårsåvidt det, det har jeg ikke tenkt å benekte selvsagt, men ikke 2 mammaer i den mening som små barn legger i ordet. Prinsessen vår så rimelig forvirra ut da den store jenta sa at hun hadde 2 mammaer, for hun er jo bare 2,5 år, og kjenner bare til 1. Hvordan formulerer man seg til så små barn som spør om dette?

Hjemme hos oss har vi den innfallsvinkelen at jentene våre har 2 mammaer og 2 pappaer: først magemamma/pappa i Kina, og nå mamma/pappa her i Norge som skal være foreldrene deres for bestandig.

Dette har hele tiden vært helt ukomplisert for jentene. De er stolt av å ha flere mammaer og pappaer enn det som er vanlig. Lillesøster er til og med ekstra stolt, for hun regner fosterforeldrene sine som en tredje mamma og pappa. Storesøster kompenserer da ved å si at hun har mange mammaer, for det var mange pleiere på barnehjemmet, og alle de var også en slags mammaer. Så hos oss er det slik at jo flere foreldre, desto høyere status :-)

Jeg tror at det som betyr noe, er at jentene vet at den mammaen og pappaen de har nå, er mammaen og pappaen deres for bestandig. Vi har mange ganger understreket at de bare skal være hos oss nå, og at vi aldri vil la noen andre få dem. Dette faller i meget god jord, og de smiler tilfreds.

Jeg ville svart omtrent slik på spørsmålet: «Ja, NN har på en måte 2 mammaer, men bare en om gangen. Først hadde hun en magemamma, og nå har hun meg. Jeg skal være mammaen hennes bestandig, så nå har NN bare 1 mamma, og det er meg.»

[Gjest For anledningen anonym]

Ikke for å tråkke noen på tærne, men mine søsken og jeg hadde et par favorittonkler da vi var små, og høydepunktet hver gang vi så dem var da standardspørsmålet kom; "Du er så søt at moren og faren din har betalt masse for deg!! Vet du hvor mye, kanskje, jeg tror jeg må kjøpe meg en som du, jeg og!?!?" Tror faktisk at jeg selv som liten (4-5, kanskje) forstod godt at dette var tøys, men jeg eeeeelsket å høre det!! Sier IKKE at ikke denne mannspersonen i barnehagen ikke sa noe galt, vet for lite om situasjonen til å mene hverken det ene eller det andre, bare at for oss var dette ikke traumatisk på noen som helst måte.. Noen ganger kan det vel tenkes at vi som foreldre forstår uttalelser ut fra hva vi frykter kan skje/bli sagt, når meningen kanskje er helt uskyldig. VET jeg har gjort det, mange ganger!