Forsvare utroskap ?

[Gjest ingen navn]

Hvordan gå frem når to mennesker har sterke følelser for hverandre over tid ? Begge er gift og har barn på hver sin side. Er det rett å avslutte ekteskapene og satse på et forhold som ikke er prøvd ut ? Finnes det aspekter som kan forsvare utroskap ? Noen eksempler på slike situasjoner med lykkelig utgang ?

[Gjest ansvar og voksenhet]

Lykkelig utgang? For hvem da? Hvis du tror at de to kan få en lykkelig utgang uten å knuse x antall menneske (voksne og barn) rundt seg, så er du ikke særlig realistisk.

Men hvis de virkelig vil ha hverandre, så er det ihvertfall bedre at de avslutter hvert sitt før de blir sammen, enn at de starter med utroskap bak andres rygg.

Mest sannsynlig er det vel et luftslott da, for den slags forelskelser er jo gjerne det...

[Gjest bebba]

Ingenting er riktig og ingenting er galt. Alt har så mange sider at det blir aldeles umulig å svare på slikt innlegg. Kjærlighet er og blir galskap, kjærligheten gjør en blind. Hvis en er behov for å være utro så er det nok et eller annet som skurrer i ekteskapet. Det nye forholdet trenger ikke å være riktig for det. Jeg er selv skilt, og jeg vet hvor uhyre vanskelig den prosessen er. Jeg har venner som var gifte hver på sin kant da de møttes. De har levd åresvis i harmonisk ekteskap. Jeg har flere venner som har møtt noen nye, og blitt skilt, men det har ikke blitt noe ut av det nye forholdet.

Eneste rådet jeg vil gi er å tenke nøye igjennom alle sider av situasjonen. Er ekteskapet ikke verdt å satse på? Hva slags følelser i det nye forholdet? osv. osv. Skilsmisse er så tøff uansett hva som ligger bak at det skal sterke bånd i det nye forholdet til å tåle det, kanskje ikke minst hvis begge to skal igjennom det.

[favn]

Det ser ut som du snakker om å 'prøve ut' et forhold bak ryggene på ektefellene. Nedrig, kort og godt.

Selvfølgelig er det riktig å tone flagg overfor dem som blir bedratt.

[Gregga]

Utroskap forsvares ikke!

Er man kommet i en slik situasjon, er man nødt til å ta ett standpunkt. Hva vil man egentlig??

Jeg tror ikke på noen lykkelig utgang ved å være utro.

Nå er det jo slik at forelskelse ikke kan styres, men hva man gjør ut av det, det kan styres.

Jeg hater å bli såret, dermed hater jeg å såre andre.

Hvis jeg ville "prøvd ut" en ny partner, hadde jeg spillt med åpne kort, så fikk jeg heller ta konsekvensene dette medfølger.

[Rubia]

Utroskap kan vel sjelden forsvares...men de kan vel ende lykkelig de situasjonene som andre.

Far til mine barn var utro med ei som også var forlovet og hadde to barn.

Det ble slutt begge stedene og de flyttet sammen.

De var sammen i over syv år før det nå akkurat har blitt slutt.

Men så var det det dær med samvittighet da, og viten om hva man har gjort, samt smerten de påførte enkelte den gang de var egoister og ikke tenkte på annet enn sex.

Nei, avslutt nå iallefall de forhold som er. Folk blir nok såret uansett men da har man iallefall ryggen ren, samt at den som sitter igjen ikke har tankene og synene om at partneren har sett en i øynene og løyet, samt delt en seng her og en seng der.

[flisa]

Det må tas med i regnestykket at selv om de to som traff hverandre blir lykkelige - så er det alltid noen som sitter igjen - ikke fullt så lykkelig. Sånn er livet.

[Matthea]

Kanskje burde begge trekke seg litt tilbake å vurdere det forholdet de allerede er i? Å begynne et nytt forhold ved å være utro tror jeg er en dårlig start.