Burde jeg ikke fått noen penger? (litt langt)

[Gjest noen skjønner det sikkert]

Jeg har 6 års høgskoleutdannelse, fikk 3 barn under utdannelsen og fikk derfor ikke noen permisjonspenger (var ikke det dengang).

Etter at jeg var ferdig med skolen jobbet jeg som vikar i nesten 5 år, og fikk ganske bra lønn. Så var jeg hjemme i permisjon med 80 % lønn. Ble arbeidsledig - og så etter 3 dagers arbeidsledighetstrygd syk!

Jeg får vel ca. 50% brutto av det jeg hadde når jeg jobbet 100 %. Jeg hadde ikke planer om dette her og føler at dette er bittert.

Min mann tjener rimelig bra med penger så studielånet får jeg ikke utsatt.

Med den borgelige regjeringen så ville sikkert uføretrygden/rehabiliteringen blitt behovsprøvd som sosialstønaden, da ville jeg vel fått next to nothing.

Syns du egentlig ikke jeg fortjener noe særlig penger?

Eller er det å bli uforskyldt syk i en alder av midt i 30-årene egentlig noe jeg burde ha lagt inn i regnestykket når vi bygde hus, fikk barn, osv.

[Gjest mupet]

Etter mitt syn burde ikke sykdom føre til drastisk redusert livskvalitet, du burde helt klart fått en inntekt du kunne leve av i dette tilfellet.

Men, den gilde, blå skare hevder unisont at vi alle har valgfrihet ,og den skal vi nå få oppleve til fulle.Synd for deg at du ikke valgte å tegne en uanstendig høy sykeforsikring tenker sikker PKFoss, eller smiske deg til en arv , eller gjøre deg til venns med noen så du kan bli en god insidetrader, eller.....mulighetene er mange som du ser.

Det finnes alltid alternative løsninger som JernErna sier,måtte hun bli dømt til evig slankekur og treningstudio på grønn resept.