Lighter gass

[Gjest Den stygge stemoren]

har skrevet innlegg litt lenger nede om min umulige stedatter. Nå har saken tatt en ny vending, og jeg sitter her kl halv 3 på natta og vet ikke helt om jeg skal tørre å legge meg.

Kom hjem fra en liten høstferie tidlig i kveld, alle var sliten etter en lang biltur og ville derfor gå tidlig til sengs. De to minste badet og 15-åringen gikk ut en liten tur for å treffe venner, var borte en lite stund og kom hjem sammen med en venninne, de var i godt humør og alt var tilsynelatende i orden. Venninnen måtte være hjemme 21:30 og gikk like før, vår 15 åring spiste kvelds og gikk til sengs like etter.

Jeg satt meg ved pc'en for å sjekke mailen etter å ha vært borte noen dager, mens jeg sitter her kommer 15-åringen sjanglende ut fra rommet, klarer ikke gå bent og ser tydelig ruset ut. Sjokkert spør jeg hva det er, men får ikke svar, hun låser seg inn på badet og jeg hører hun kaster opp.

Uten å få et fornuftig ord utav henne endevender faren rommet og finner ut at hun har sniffet lightergass. Min første tanke er å kjøre henne til lege, men faren vil ikke det, etter en liten stund kvikner hun til igjen og bråket er i gang. Hun svarer frekt, sier at hun gjør som hun vil og at hun bor hos oss mot sin vilje.

Til slutt får vi henne i seng, og min samboer er så sjokkert at knapt nok får frem et ord.

Jeg er fortvilet og ser at dette ikke går uten at vi får profesjonell hjelp. Får han legger seg gir jeg grei beskjed om at hvis han ikke søker hjelp i morgen tidlig tar jeg med de to minste og flytter ut. Jeg vil ikke la dem oppleve dette som skjer nå.

Er jeg stygg? Jeg vil jo bare jentens beste, og jeg har virkelig anstrengt meg for å hjelpe henne, men alt virker nytteløst. Jeg føler at mine egne to gutter hele tiden kommer i siste rekke, og føler at tiden er inne til at de skal få den oppmerksomheten de har rett på, det siste halve året har liksom alt dreid seg om henne.

Jeg orker rett og slett ikke mer!

Samboeren min får ta saken i egne hender nå og ordne opp i dette, det ser ut som dette problemet har vokst seg større enn det vi kan takle selv, jeg har advart ham gang på gang, men han stoler litt for mye på henne, og det har vist seg at det straffer seg.

Grrrrr..............måtte bare få ut litt aggresjon.

Er jeg heldig får jeg et par timer på puten før jeg skal på jobb. Morgendagen kommer til å bli tøff!

[Gjest en annen]

Hun har åpenbart problemer og trenger profesjonell hjelp. Syns ikke det er galt av deg å presse faren til dette. Alkohol, hasj, til og med ectasy er én ting - men sniffing er den aller verste formen for rus. Hun risikerer permanent hjerneskade, i verste fall en brå død.

[Speak]

Jeg forstår deg kjempegodt. Dine barn "fortjener" ikke dette, og det er i førsterekke de du må ta deg av.

[Mistera]

OM dette er inngangsporten til noe annet er ikke godt å si, men Lightergass er et ganske så farlig sniffemiddel og jeg vet om flere unge som har blitt innlagt på sykehus etter at dette har blitt gjort! Har også hørt om dødsfall!

Det som er viktig er å få proffesjonell hjelp, dere bør også sette dere ned å finne ut hva som EGENTLIG er problemet!

Da jeg begynnte å ruse meg som tenåring var det alt annet enn rusen jeg traktet etter, og i rusen så fikk jeg "dette" på en merkelig måte!

Det å skjønne seg på tenåringer er ikke enkelt, om man må trå utrolig varsomt i visse tilfeller...

Prat med jenta og hør om hva som er problemet.

[ariadne]

Det eneste ansvarlige er å få hjelp.

[Gregga]

Uff, dette er kjedelig.

Men jeg kan ikke tenke meg at det hjelper å bruke kjeft, i hvertfall.

Dette er nok et rop om oppmerksomhet.

Og et rop som må tas alvorlig.

Hordan tror du hun egentlig har det? Sånn innerst inne?

Virker det som hun aksepterer at mor og far bor hver for seg, og at nye kjærester er inne i bildet? Det er stor omveltning, med stemor, søsken og alt.

Har dere prøvd å snakke med henne om slike ting?

At hun svarer dere frekt, og gjør ting hun helt sikkert vet er farlig, er nok en en måte å teste dere på, og skal ikke på noen måte aksepteres.

Tror hun higer etter kjærlighet og oppmerksomhet.

Si klart ifra at dere skal prate sammen, og ikke aksepter på noen måte at hun ikke vil...Her er det dere som må overta kommandoen. Vil hun ikke prate, neivel, men hun skal høre på dere. Hun skal sitte sammen med dere til dere har fortalt/sagt det dere vil.

Ikke bruk kjeft, men forklar at dere er redde for henne, fordi dere bryr dere om henne, elsker henne...

Og samarbeid med moren hennes er et must.

Dere får forklare med "store bokstaver" at dere ikke liker oppførselen hennes, og ting hun gjør, men samtidig, med like store bokstaver fortelle at dere elsker henne.

Jeg tror det blir veldig feil, hvis du tar med barna og drar, da har hun jo fått det akkurat som hun vil...

Dette må du også være med å ta tak i, selv om hun ikke er din datter.

[Gjest kvitsymra]

Eg er helt enig med deg å ta ut småbarna. De blir påvirket av dette, tro meg!

Vi får håpe samboeren din søker profesjonell hjelp imorgen!

mvh

[Gjest mitt tips]

Man kan dø av det. Gjør det du kan for at hun ikke gjør det igjen. Snakk med lege! Kontakt lege neste gang...

[Dorthe]

Er du sikker på at hun ikke føler seg tilsidesatt pga dine to små og føler at de får mer oppmerksomhet enn henne. Og at denne oppførselen er en måte å få oppmerksomhet på.

Du vet, negativ oppmerksomhet er bedre enn ingen oppmerksomhet.

Jeg hadde ringt bup etter hjelp hvis det var min, hun er jo så ung at hun kan få hjelp der.