Rett til å sørge?

[røderoser]

Hei. Jeg er mamma til en herlig gutt på 2 år, men jeg har også hatt 3 aborter,en i uke 9,12 15. For ikke lenge siden hadde jeg en Ex U (svangerskap utenfor livmoren) hvor jeg måtte fjerne den ene egglederen. Spørsmåle mitt er, er det normalt å sørge etter spontanaborter? Jeg tenker på det ofte at jeg kunne hatt flere barn og gutten min kunne hatt søsken. Samboern min skjønner ikke hva jeg mener, han mener det ikke er noe å sørge over, og at thats life. Dette irriterer meg grenseløst. Fordet om ikke han kjenner noe sorg må jo jeg få gjøre det.Blir jo noe annet for meg som har hatt liv i magen min. Lurer bare på hva dere syns og hvordan tanker dere har etter en SA? + vil jeg få noe extra oppfølging sia jeg har hatt så mange aborter? Og har jeg mindre sjangse til å bli gravid siden jeg har måtte fjerne den ene egglederen? Jeg er forresten 22 år.

[laban]

Siden du er så ung, har ikke den manglende egglederen så mye å si.

Jeg forstår det som at du har hatt 3 SA + svangerskapet utenfor livmoren? 3 aborter på rad pleier å kunne kvalifisere til litt ekstra oppfølging, men siden du også har fått et barn (spesielt hvis det vellykkede svangerskapet kom "innimellom" de mislykkede), er det nok gode sjanser for at du bare har hatt uflaks. Snakk med fastlegen din om det.

Det er ikke det minste rart at man sørger når man aborterer såpass sent som i uke 12 og 15. Dessverre er det vanlig å miste tidlig i svangerskapet, men det betyr ikke at det er noen bagatell for den som går gjennom det. Det er nok viktig å gi seg selv lov og tid til å sørge når det skjer, i stedet for å forsøke å undertrykke det, ellers kan det bli vanskelig å komme videre.

Jeg synes diktet "Little footprints" av Dorothy Ferguson er vakkert og uttrykksfullt:

How very softly

you tiptoed into my world.

Almost silently,

only a moment you stayed.

But what an imprint

your footsteps have left

upon my heart.

[Gjest Dame55]

Det er ikke noe rart synes jeg.

Har selv hatt to aborter og var igjennom en sørgeprosess med begge to.

Jeg har også mistet et barn så selvsagt kan ikke disse reasjonene sammenlignes, men at abortene har satt sine spor, det har dem.

[Wanita]

Har selv akkurat mistet i slutten av uke 16, her er vi triste alle sammen. Mener at du må få sørge nå dersom du har behov for det.

[tzatziki1365380058]

Siden du er så ung, har ikke den manglende egglederen så mye å si.

Jeg forstår det som at du har hatt 3 SA + svangerskapet utenfor livmoren? 3 aborter på rad pleier å kunne kvalifisere til litt ekstra oppfølging, men siden du også har fått et barn (spesielt hvis det vellykkede svangerskapet kom "innimellom" de mislykkede), er det nok gode sjanser for at du bare har hatt uflaks. Snakk med fastlegen din om det.

Det er ikke det minste rart at man sørger når man aborterer såpass sent som i uke 12 og 15. Dessverre er det vanlig å miste tidlig i svangerskapet, men det betyr ikke at det er noen bagatell for den som går gjennom det. Det er nok viktig å gi seg selv lov og tid til å sørge når det skjer, i stedet for å forsøke å undertrykke det, ellers kan det bli vanskelig å komme videre.

Jeg synes diktet "Little footprints" av Dorothy Ferguson er vakkert og uttrykksfullt:

How very softly

you tiptoed into my world.

Almost silently,

only a moment you stayed.

But what an imprint

your footsteps have left

upon my heart.

"How very softly you tiptoed into my world. Almost silently, only a moment you stayed. But what an imprint your footsteps have left upon my heart."

Så utrolig vakkert!

Jeg pleier ikke være her inne, har aldri skrevet her tidligere, faktisk. Men i dag hadde jeg en tung dag fordi jeg plutselig, av flere årsaker, begynte å tenke på jenta jeg mistet i 22. uke for noen år siden.

Det lille diktet traff meg rett i magen. Det er akkurat sånn det føles.

Tusen takk!