Hvordan hindre å "smitte" søsken

[Terka]

Hei

Gutten min på 13 år har gjennom hele barneskolen hatt en svært negativ innstilling til alt som har med skolen å gjøre.

Dette gir han høylytt uttrykk for hjemme også. Og småsøskenene hører hva han sier.

Jeg har i perioder sett tendenser til at spesielt nr 2 "tar etter" de negative uttalelsene, selv om han ikke har problemer i det hele tatt på skolen.

Eldstemann er på en måte et forbilde for de yngre, han setter standarden. De tror kanskje at det er slik det skal være.

Vi gjør selvfølgelig noen grep for å ikke videreføre denne innstillingen til de to yngste, men jeg lurer på hvordan dere som har flere barn håndterer dette.

Altså hvordan hindre at leksebråk, likegyldighet til skolen, iltert humør osv blir oppfattet som normalt av søsken?

[Gjest midia]

Er det et bokstavbarn du har?

[Terka]

Er det et bokstavbarn du har?

Ja, det får man vel kalle det. Er under utredning i forhold til "problemer innen ADHD-området"

[Gjest kristense]

Ja, det får man vel kalle det. Er under utredning i forhold til "problemer innen ADHD-området"

Ja dette er ikke enkelt. Er det mulig at han kan gjøre lekser når søsken ikke er til stede? Kanskje han kan få lekser som er tilpasset det han kan klare. Min gutt på 12 år har ikke hatt lekser på lang tid hjemme, etter avtale med skolen. Dette fordi det medførte mye bråk og ble en alt for stor belastning for oss alle. Det har ikke gått smertefritt å få til en slik ordning, men med støtte fra PPT og andre involverte instanser har skolen jenket seg på dette. Andre instanser har forøvrig vært hjemme hoss oss og sett hvordan tilstanden kan være, det har ikke skolen.

[Terka]

Ja dette er ikke enkelt. Er det mulig at han kan gjøre lekser når søsken ikke er til stede? Kanskje han kan få lekser som er tilpasset det han kan klare. Min gutt på 12 år har ikke hatt lekser på lang tid hjemme, etter avtale med skolen. Dette fordi det medførte mye bråk og ble en alt for stor belastning for oss alle. Det har ikke gått smertefritt å få til en slik ordning, men med støtte fra PPT og andre involverte instanser har skolen jenket seg på dette. Andre instanser har forøvrig vært hjemme hoss oss og sett hvordan tilstanden kan være, det har ikke skolen.

Jo, det hjelper på hjemmesituasjonen når han ikke har lekser. Egentlig synes jeg lekser er tåpelig uansett, men det sier man jo ikke til sine barn.

men å la ham gjøre lekser uten at de andre er tilstede, lar seg vanskelig gjennomføre. Han vil jo bare sitte ved kjøkkenbordet, og han sitter der og kjefter og raser i timesvis MED en av oss voksne ved siden av seg.

Nå har han hatt lite lekser i det siste(sier de er gjort på skolen???), og det merkes på hjemmesituasjonen.

Men likevel slenger han utav seg dritt om skolen og hvor UTROLIG teit det er at han er nødt til å være der hver dag.

Nå begynner riktignok søskenene å se at det er HAN som er spesiell på akkurat det området, og det er egentlig bra. Når de skjønner det kan de på en måte distansere seg fra hans skoleproblemer.

Det som er litt morsomt er at minstemann (6 år)setter sin storebror på plass. "Javel, det synes DU, men JEG synes det er gøy å gå på skolen" eller "Jeg vil ikke sitte her sammen med deg, for du bråker sånn når du gjør lekser"