farskapssak

[Gjest skal jeg la vær?]

Litt langt, men jeg trenger...moralsk hjelp..så håper dere kan lese gjennom og kommentere..

Min far var utro mot min mor. Kvinnen fikk en datter, som hun så påstod var min fars. Selv om han kunne ha vært faren (fødselen skjedde innenfor 240-320 dager etterpå), er han det altså ikke, fastslår to blodprøver (tatt for over 20 år siden). Kvinnen har hatt to andre menn i samme periode, men har hele tiden påstått min far er barnefaren, og det er det hele hennes familie - også barnet - tror. Har noe fjernt kontakt med henne pga kjente av kjente - men aldri snakket om dette. Hører dog via kommentarer fra andre gjennom årene om hvor hun håper å være der min far er tilstede, kommentarer at hennes samboer skal ha uttrykt ønske om å se min far en gang, og så videre. Jeg liker henne, og synes synd på henne. Å bli fortalt at noen er ens far - og å vite at denne faren ikke ønsker noe kontakt - må være forferdelig. Det virker ikke som om hun er klar over blodprøvene fra den gangen utelukker farskapet - ellers ville hun vel ikke gått rundt og trodd min far fortsatt er hennes far - eller kanskje han er det eneste alternativet hun har visst om og derfor håper innerst inne han er hennes far uansett? Har nå fått tak i rettspapirer fra den gangen, hvor blodprøvene står sentralt og retten avviser tanken på at min far er hennes far.

Skal jeg kontakte henne, snakke ut (har aldri snakket om dette, men vi vet at den andre vet, men jeg vet altså ikke hvor mye... og min far er lei av alt sammen, prøver viser at han ikke er den biologiske faren så hvorfor skal han fortsettes å plages av dette) evt vise til rettspapirene? Som sagt så tror jeg ikke hun vet om dette, siden hun er så overbevist om at han er faren? Risikerer jeg å ødelegge noe? jeg vet ikke om jeg tør heller..kanskje hun trenger å tro på dette? Bedre å ha en navngitt far en vet hvordan ser ut enn en hun ikke aner noe om (en av de to andre var visst en one night stand med null kontakt etterpå). Kommer jeg til å ødelegge hennes forhold til moren evt sin familie om hun ikke har visst om blodprøvene?? Hva mener dere..jeg har ikke bestemt meg..

poster i flere forum, håper å få flere synspunkt..

[Gjest hva jeg ville gjort]

Hvis jeg var henne, tror jeg at jeg ville foretrukket å vite sannheten, selv om det ville være veldig tøft med en gang.

Så hvis jeg var deg, ville jeg altså kontakten henne, og sagt at jeg gjerne ville snakke med henne om noe. Og så fortalt henne om det.

[Lucretia]

"fjernt kontakt med henne"...

Siden du ikke kjenner henne så veldig godt, så er det jo vanskelig for deg å gjette hvordan hun vil ta nyheten. Spesielt siden dere heller aldri har snakket om det. Folk reagerer forskjellig, så det er umulig å gjette seg til hvordan hun vil reagere. Men jeg personlig, ville nok foretrukket å få vite sannheten. Vet hun ingenting om blodprøvene vil hun nok bli opprørt. Men hun vil forhåpentligvis bli takknemlig for at du sa det i ettertid.

[angelica2]

Jeg ville latt din far ta kontakt med denne jenta og oppklare fakta. Det bør ikke være din jobb å skulle forklare henne dette.. Er du ikke enig?

[Babette]

Jeg er enig med angelica. Dette er ikke din sak. Det er eventuelt din far som bør ta kontakt med henne og forklare hvordan det forholder seg, ikke du.

[Gjest skal jeg la vær?]

Jeg ville latt din far ta kontakt med denne jenta og oppklare fakta. Det bør ikke være din jobb å skulle forklare henne dette.. Er du ikke enig?

Jeg har snakket med min far om dette tidligere og han er rett og slett lei av hele saken. Ifølge ham så har han gitt klar beskjed til moren om at både retten og blorprøvene viser jo han ikke er faren, dermed har han ikke lyst til å gå videre med det, og at hun burde gi hennes datter beskjed og. Hans advokat har også bedt ham la være å involvere seg ytterligere, bevisene taler jo for seg selv så det "er ikke hans sak" sa han visstnok.. men alt dette har skjedd via moren... og datteren er jo i mine øyne uforskyldt og om moren ikke har fortalt henne hele sannheten..men fortsatt å påstå min far er faren hennes... sukk.

Sist jeg pratet med min far var han på glid, kanskje hun fortjente å høre det direkte fra ham, særlig om ingen andre har fortalt henne det før... og at min far blir lei av at det fortsatt snakkes om at han egentlig er faren til tross for bevisene..men samtidig sa han han bare var lei og ønsket ikke å ha mer med saken å gjøre, om hun jenta virkelig ville vite mer kunne hun iallefall kontaktet rettsapparatet for gamle papirer (slik jeg nå har gjort) for å vite sannheten..

Jeg vet fortsatt ikke, er blitt fortalt det tross alt ikke er min sak, og det er det jo ikke, men synes synd på henne, kanskje hun kunne greie oppspore hennes biologiske far om hun visste det var andre "kandidater" til farsskapet..eller kanskje blodprøvemetodene fra 20 år tilbake ikke var helt sikre..?

[serendipity]

Jeg har snakket med min far om dette tidligere og han er rett og slett lei av hele saken. Ifølge ham så har han gitt klar beskjed til moren om at både retten og blorprøvene viser jo han ikke er faren, dermed har han ikke lyst til å gå videre med det, og at hun burde gi hennes datter beskjed og. Hans advokat har også bedt ham la være å involvere seg ytterligere, bevisene taler jo for seg selv så det "er ikke hans sak" sa han visstnok.. men alt dette har skjedd via moren... og datteren er jo i mine øyne uforskyldt og om moren ikke har fortalt henne hele sannheten..men fortsatt å påstå min far er faren hennes... sukk.

Sist jeg pratet med min far var han på glid, kanskje hun fortjente å høre det direkte fra ham, særlig om ingen andre har fortalt henne det før... og at min far blir lei av at det fortsatt snakkes om at han egentlig er faren til tross for bevisene..men samtidig sa han han bare var lei og ønsket ikke å ha mer med saken å gjøre, om hun jenta virkelig ville vite mer kunne hun iallefall kontaktet rettsapparatet for gamle papirer (slik jeg nå har gjort) for å vite sannheten..

Jeg vet fortsatt ikke, er blitt fortalt det tross alt ikke er min sak, og det er det jo ikke, men synes synd på henne, kanskje hun kunne greie oppspore hennes biologiske far om hun visste det var andre "kandidater" til farsskapet..eller kanskje blodprøvemetodene fra 20 år tilbake ikke var helt sikre..?

Skjønner at din far er lei, men så lenge han har "ren samittighet" for at resultat stemmer så burde det jo være en grei sak for han å ta tak i "problemet".

[Gjest tips]

Jeg synes ikke det er din sak, men hvis du ikke får ro uten å gjøre noe, kan du evt gi henne beskjed om hvilken advokat som har saken, slik at hun kan ta kontakt med denne, og få den informasjonen som finnes fra advokaten. Du skal ikke videreformilde informasjonen, synes jeg.