er det en ulempe at jeg selv ikke er etnisk norsk?

[Gjest ikke etnisk norsk]

heisann jeg er en jente som er adoptert fra India. Siden jeg ikke kan få barn så tenker jeg og samboern min på å adoptere med tid og stunder

Men så kommer spørsmålet. Er det foretrukket at adoptivforeldrene selv ser norske ut? Jeg må jo innrømme at jeg selv har opplevd noen rasistiske epsisoder pga utsenedet mitt. Er dette et argument for at jeg ikke kan få adoptere? Hvordan forholder giverlandene seg til mitt utsenede?

vil gjerne høre noen tilbakemeldinger fra dere om denne problemstillingen.

[Bodilill]

Jeg er 100 % sikker på at norske myndigheter ikke vil eller kan legge søknaden deres fram som at der er en ulempe at du ikke er etnisk norsk. Om de gjør det, bryter de en meget viktig straffelov...

nemlig både § 135a og § 349a.

Hva giverlandene angår har FN klare regler også der:

"Enhver forskjellsbehandling, utelukkelse, innskrenking eller begunstigelse på grunn av rase, hudfarge, avstamning eller nasjonal eller etnisk opprinnelse, hvis formål eller virkning er å oppheve eller begrense anerkjennelsen av, nytelsen eller utøvelsen på like fot av menneskerettighetene og de grunnleggende friheter på den politiske, økonomiske, sosiale, kulturelle eller hvilket som helst annet område av det offentlige liv".

Lykke til!

[kinaputten]

Heisan!

Jeg syns du faktisk har en stor fordel som ikke er etnisk norsk. Du har fölt på kroppen hvordan det er å väre "annerledes", og kan derfor lettere sette deg inn i hva ditt barn eventuelt kan bli utsatt for i fremtiden med hensyn til rasistiske kommentarer o.l. At du i tillegg selv er adoptert gir deg ytterligere en fordel framfor oss andre, syns jeg. Du kan jo öse din egen erfaring over på barnet, du har sikkert hatt mange av de samme fölelsene og tankene selv engang i oppveksten. Vi andre må nok mere föle oss fram!

Som Bodilill også sier, er det lover mot å diskriminere mennesker med annen etnisk bakgrunn, så gå igang med friskt mot! Fokuser på fordelene dine, du!

Lykke til!

Klem

[ahg]

Jeg slutter meg helt til det kinaputten skriver. Kan ikke skjønne annet enn at det bare er en stor fordel at du selv er adoptert. Da vet du jo bedre enn noen annen hva det innebærer! Sett i forhold til norske adopsjonsmyndigheter synes jeg dette må være helt åpenbart. Om giverland ser annerledes på dette vet jeg ikke noe om, men det ville forundre meg veldig om de gjorde det.

Lykke til med deres valg!

PS: Til din opplysning: man må være gift for å kunne adoptere.

[thf]

Jeg er enig i at dine egne erfaringer må være en fordel i forbindelse med adopsjon, men jeg er ikke sikker på om myndighetene er enige.

Jeg er enslig. Under intervjuene med barnevernet ble jeg spurt om hvem jeg mente burde overta ansvaret for barnet mitt hvis jeg skulle dø. Jeg hadde tenkt på broren min. Han er adoptert selv, og jeg anså det som et stort pluss, men saksbehandler lokalt og i BUFA (som det het da) var ganske negative. De begrunnet det ikke, og jeg ble for overrasket til å spørre hvorfor.

Ikke la dette hindre dere i å forsøke, men vær mentalt forberedt på eventuelle spørsmål.

[Gjest jeg vil være anonym]

Nei, det bør absolutt ikke være noen ulempe at du selv er adoptert, tvert i mot.

MEN, vær forberedt på at saksbehandlerne vil være særlig intressert i din egen bearbeiding av følelsene rundt det å være adoptert.

Jeg kjenner til søkere der saksbehandlerne ikke har kunnet forstå at søker ikke har hatt spesielle kriser rundt det å være adoptert. At søkerne ikke engang har vurdert å finne sitt opphav....

Saksbehandlerne har da mistolket dette som at søker ikke har bearbeidet dette....

Bare noe å være bittelitt forberedt på....

[Gemini]

Her er en historie jeg har lest om en som selv er adoptert som har adoptert sin datter, fra samme barnehjem i India:

http://www.dn.se/DNet/jsp/polopoly.jsp?d=1159&a=246892

[Gjest lykke til!]

Jeg er enig med det de andre har skrevet nedenfor. Du må forvente at du blir spurt mye om hvordan det har vært å være adoptert. Dersom du viser at du har reflektert mye rundt det, og at du har "landet positivt" på det, vil jeg tro at det bare er en fordel, ikke en ulempe!

I tillegg tror jeg faktisk du vil ha et fortrinn hvis du selv ønsker å adoptere fra India. (Mulig de til og med vil prioritere deg noe i India? Dette er jeg ikke sikker på, men du kan jo spørre adopsjonsforeningene).

Vil du adoptere fra India, vil jeg forresten råde deg til å bruke Verdens barn framfor Adopsjonsforum, rett og slett fordi ventetiden stort sett er kortere gjennom Verdens Barn (de driver et eget barnehjem i India).

[Gjest ikke etnisk norsk]

takk for svarene deres:)

jeg regner med at det ikke ville være så altfor vanskelig å adoptere et barn fra india der jeg selv kommer fra. Men la oss tenke at jeg ønsket å adoptere et barn med vestlig utsende eller være fostermor for et barn i Norge. Hadde de vært like positive til det da?

[Ahava]

Har selv godkjenning som fostermor,og "PRIDE" kusr, og det var flere på dette kurset som ikke var "etniske nordmenn"!! IKKE en ulempe å være adoptert! Og tro meg, de var ikke mye "blonde og blåøyde", og gjør en kjempejobb som fosterforeldre.. I likhet med meg.. lol.. Det var par der med bakgrunn både fra Øst-Europa, Afrika og Asia, uten at det noen gang ble sett på som et problem, heller en STOR ressurs. Dessuten VET jeg det er mangel på fosterforeldre som er av annen etnisitet enn norsk,. det er jo ikke akkurat ENKELT å være fosterbarn, og det er noen som trenger at de ligner på sine fosterforeldre, ha noe å gjenkjenne, f.eks utseendemessig.. Ikke alle fosterbarn er blonde.. Ikke er jeg det selv, heller! Kan ikke tenke meg at det skal by på problemer for deg å bli godkjent som det ene eller det andre, eller både som foster- og adoptivmor!! Jeg satser på begge deler, jeg.. Lykke til!!

[Ahava]

Oj.. glemte nesten noe av det viktigste spørsmålet ditt.. Matching i forhold til fosterbarn går på ting som (f.eks) hva dere anses å "klare med", samt på religion (hvis det er et krav om at opplæring skal gis, leveregler skal følges, foreldrene har størst innflytelse på denne biten av kravene til plasseringen) interesser etc, så hvilken forhistorie og kulturell bakgrunn barnet har spiller større rolle for plassering, enn om du ser "norsk" ut.. Du ER jo norsk, vet jeg! Enda en gang; lykke til! Du kan gjerne maile meg privat om det er noe du lurer på.. Bruk da min "anonyme" mailadresse; [email protected]

[Gemini]

takk for svarene deres:)

jeg regner med at det ikke ville være så altfor vanskelig å adoptere et barn fra india der jeg selv kommer fra. Men la oss tenke at jeg ønsket å adoptere et barn med vestlig utsende eller være fostermor for et barn i Norge. Hadde de vært like positive til det da?

Jeg kan ikke se at det skulle være noe problem? Men det er vel svært få barn som blir adoptert (utenlandsadopterte) som har et vestlig utseende? Det er noen få som kommer (kom?) fra Russland, Polen og Ungarn, men de fleste kommer vel nå fra Kina, Colombia, Korea, Thailand og Etiopia - tror jeg...