alt går til helvete....

[Gjest onde stefar fra helvete]

Føler at jeg trenger et sted å ventilere litt følelser i forhold til problemer vi har her.

Saken er at jeg for 5 år siden ble sammen med ei som hadde en datter på 9 år.

Jeg fikk et tett forhold til de begge og vi flyttet da sammen.

Det har blitt giftemål og 2 søsken på henne.

Alt har gått fint helt til for 2 år siden. Og derfra har det vært en bratt nedoverbakke.

Datteren hennes setter oss opp mot hverandre, gidder rett og slett ikke å høre på meg i det hele tatt, lurer oss i forhold til å overnatte annet sted når vi tror hun er hos sin far, stjeler penger.

Jeg blir så provosert over en total mangel på respekt for oss og hvordan hun turer frem. Er bare masing og klaging på at hun aldri får noe.

Men jeg betaler både mobil abonnement til henne og hun får klær og busskort blant annet rimelig fast.

Jeg blir så sinna at jeg nesten ikke vet hva jeg skal gjøre. Dette går utover forholdet til kona siden hun mener jeg ikke er glad i dattera lenger... men hun er enig at hun ikke akkurat er snill lenger. Men at jeg overreagerer... men hun irettesetter henne ikke i det hele tatt for hun er jo bare 14 stakkar og det er sikkert noe på skolen som gjør det....

Føler meg totalt misslykket i samlivet og livet generelt her.

Megastress på jobb, kommer hjem til krangling og slitne unger.

Føler at stedatteren ikke er villig til å høre i det hele tatt. Bare provoserer frem konfrontasjoner som ender med at jeg blir sittende som stefar fra helvete og kona/stedatter på den andre siden..

Dette går til helvete...

[IngenLurerDenneGutten]

En klassiker(?) Hvis kona reiser bust av dine meninger, bør hun vel (kanskje) ta seg av oppdragelsen på egen hånd.

En vanskelig situasjon.

[stefar]

En klassiker(?) Hvis kona reiser bust av dine meninger, bør hun vel (kanskje) ta seg av oppdragelsen på egen hånd.

En vanskelig situasjon.

vel jeg har jo investert mye energi, byttet jobb og bosted...

Selv om det kan virke fristende til tider å bare gå, så føles ikke det riktig heller. Det må da finnes en løsning.

[IngenLurerDenneGutten]

vel jeg har jo investert mye energi, byttet jobb og bosted...

Selv om det kan virke fristende til tider å bare gå, så føles ikke det riktig heller. Det må da finnes en løsning.

Jeg mente ikke at du skulle dra din kos, men at du lar kona styre med jentungen.

Det er kanskje eneste løsningen når de kakker seg på lag:-)

[Gjest tonjeanette]

Hva med å trekke deg bort når det stormer som verst ?Ta med ungene dine ut, finn på noe, la kona di ta seg av datteren i konfliktsituasjonene.Du blir bare utslitt av å skulle oppdra en annens barn som likevel ikke vil høre på deg.

[laban]

Jeg synes dette høres ut som generelle tenåringsproblemer like mye som stefamilie-problematikk. Du skal lete en stund etter beskjedne, lavmælte fjortiser som fulle av respekt holder seg godt innenfor grensene.

Bli enige (altså du og moren hennes) om enkelte _viktige_ regler som er ufravikelige og gjør det klart for henne at brudd på disse medfører sanksjoner (inndragning av lommepenger, mobil osv.). Det beste er om dere klarer å få til en slags kontrakt på at hvis hun overholder bestemte ting, skal dere se litt stort på etpar andre ting (som ikke er fullt så viktige, men som har begynt å irritere henne).

Ikke tillat at det krangles når som helst og hvor som helst, bli enige om ett eller flere tidspunkt på døgnet (gjerne uten småsøsken) hvor diskusjonsemner kan tas opp. Forlat området hvis det brygger opp til bråk utenom disse tidene.

Forsøk å la henne være litt i fred også, ikke hakk på alt. Velg ut det som er virkelig viktig.

[Gjest onde stemor fra helvete]

Uansett hva andre mener om at dette er et tenåringsproblem (noe de sikkert også har mye rett i), så vet jeg hvor vanskelig det er med andres barn.

Jeg har faktisk valgt å trekke meg veldig mye tilbake når det gjelder det meste med gubbens barn. Vi blir enige om en del regler som må fungere (leggetider, ansvar m.m.). Han tar seg av den daglige oppfølgingen.

Mange synes sikker dette er feil, men jeg har (dessverre) ikke mere energi til å ta tak i slikt.

Etter at jeg trakk meg tilbake fra det meste, så har jeg fått det mye bedre. Det har også ført til at jeg klarer å ta meg bedre av vårt fellesbarn + mer ro i hele familien.

(Selv om hans sønn (13) ofte er litt ute og kjører synes jeg)

[Gjest Wita]

Prøv og kveruler minst mulig med henne.

Datteren min er 13 nå, og jeg kjenner igjen mye av dette.Snakk rolig og fornuftig. Prøv og ikke hiss deg opp. Jeg vet det er vanskelig, men man blir ofte mødt med samme tone som man selv bruker, og dermed kommer man inn i en vond sirkel.

Pengene renner ut her også, men allikevel får de andre så mye mer.

Dette at hun stjeler er alvorlig. der kan man ikke skylde på alderen.

Og jeg synes du skal ha en rolig samtale med moren om dette.

Angriper du henne, vil hun kanskje bare "hugge" tilbake?

[stefar]

Uansett hva andre mener om at dette er et tenåringsproblem (noe de sikkert også har mye rett i), så vet jeg hvor vanskelig det er med andres barn.

Jeg har faktisk valgt å trekke meg veldig mye tilbake når det gjelder det meste med gubbens barn. Vi blir enige om en del regler som må fungere (leggetider, ansvar m.m.). Han tar seg av den daglige oppfølgingen.

Mange synes sikker dette er feil, men jeg har (dessverre) ikke mere energi til å ta tak i slikt.

Etter at jeg trakk meg tilbake fra det meste, så har jeg fått det mye bedre. Det har også ført til at jeg klarer å ta meg bedre av vårt fellesbarn + mer ro i hele familien.

(Selv om hans sønn (13) ofte er litt ute og kjører synes jeg)

ja jeg har vel også prøvd å trekke meg litt tilbake.

Men det er ikke lett når man i utgangspunktet har vært veldig involvert.

Men det er muligens ingen vei utenom hvis jeg vil fortsette å være gift.

[Gjest onde stemor fra helvete]

ja jeg har vel også prøvd å trekke meg litt tilbake.

Men det er ikke lett når man i utgangspunktet har vært veldig involvert.

Men det er muligens ingen vei utenom hvis jeg vil fortsette å være gift.

Ja, jeg er fortsatt gift, så det virker som om det er et visst håp. Vi har vært sammen i 8 år, og gift i 6.

Jeg synes liksom det er vært å prøve litt ekstra ettersom vi har barn sammen også.

Jeg prøver å tenke framover. Om 5 år er han 18, og nesten voksen. Kanskje han t.o.m. flytter ut da han er 20, så er problemet over. Jeg håper jo at ekteskapet skal vare myyye lenger enn det.

Det er vel også mange som "vokser av seg" en del av disse tenåringsnykkene i løpet av et par/tre år.

[Elis31]

Jeg synes du kan forsøke og trekke deg litt unna. Tror Solveig Vennesland har skrevet en artikkel her på Dol om dette. Det oppfattes på en helt annen måte når du som stefar kjefter, enn når mor gjør det.

Ellers hvis du føler at dere ikke er enig om oppdragelse og grensesetting kan dere kontakte familierådgivningskontoret.

[Elis31]

Jeg synes du kan forsøke og trekke deg litt unna. Tror Solveig Vennesland har skrevet en artikkel her på Dol om dette. Det oppfattes på en helt annen måte når du som stefar kjefter, enn når mor gjør det.

Ellers hvis du føler at dere ikke er enig om oppdragelse og grensesetting kan dere kontakte familierådgivningskontoret.

http://www.doktoronline.no/section/nosection/31124258

[Gjest hilsen lateralen]

Hei!

Skjønner godt din frustrasjon. Vil gjerne komme med noen tips. Jeg har opplevd noe som ligner selv. Du eier selv din egen opplevelse, den kan ingen ta fra deg, slik er det imidlertid med den andre part i en konflikt også, dessverre.

Bli enig om et kompromiss der begge har anledning til å "vinne " noe, det tror jeg er en mulighet. Sett dere ned dere tre alene, og fest på en form for kontrakt rundt det dere faktisk er enig om, og skriv under den alle sammen.

Ta og kall et punkt 1 for "slik vil vi ha det sammen". Dere må ta hensyn til alle sammen ( dere er 5 nå ikke sant) med respekt. Lag om så er klokkeslett for når leggetid er, når ting skal gjøres, krev noe tilbake for det du gir i form av penger til ditt og datt.

Hvis du/dere ikke krever noe tilbake av fjortisen, er det ditt/deres problem.

La hennes biologiske far se hva dere er enig om, der hans barn er inkludert, eventuelt ta han med på råd, så føler fjortisen at hun har støtte og samtidig må innse at endringer må til. Få faren med på laget, det kan lønne seg, og han kan hende er like opprådd når de er sammen for alt du vet.

Si det du mener og men det du sier, det er viktig. Ta et punkt som sier at dere gjennomfører ny samtale eks etter 2 uker, og da se hva som må korrigeres om nødvendig og fyll på kontrakten de nye tingene. Men vær så konkret som mulig , det er viktig.

En kontrakt, men vel og merke som dere er ENIG om, forplikter, og gjør til at alle tar seg sammen litt ut fra det som har kommet frem.

Alle må kanskje bite i ett visst syrlig eple, men det er det jamen verdt,. spør ikke ukjente EVA. Og .. velkommen inn i Edens have igjen, for tidlig å satse på helvetet vet du, og sikkert ikke koselig i lengden heller. Det er opp til bl a deg hva du ønsker gjøre.

Lykke til!