uttale M

[Hugmee]

Vi har en liten fra Thailand og det virker som han har problemer med å si M. Vi har øvd og prøvd mange metoder. Noen ganger kommer det, men stort sett erstattes M av P eller B. Vet dere om dette er noe som går seg til selv eller må vi fortsette å øve?

Er litt vedmodig å ikke bli kalt mamma - selvom han har funnet et annet navn til meg så jeg slipper å være pappa :-) Men maser "snille" slektninger på han for å kalle meg mamma blir jeg hetende pappa de neste dagene.

[hjertebarnet]

Hvor gammel er han da? Det vil jo bero mye på det.

[Hugmee]

Hvor gammel er han da? Det vil jo bero mye på det.

Snart 2 år - vi har vært hjemme i 5mnd.

[fei1365380229]

Tror kanskje det er litt vanlig i asiatiske land å ha problemer med M. Guiden vår i Kina hadde ihvertfall det.

Lillejenta vår hadde også litt problemer med det i begynnelsen, men nå sitter den helt fint. Hun kom til oss 19 mnd. og er nå litt over 3 år.

Tror ikke du behøver å bekymre deg, det kommer etterhvert, han er ikke så store karen da.

[carla1365380461]

Ikke bekymre deg. For et barn som ikke er fylt to enda, så er også det å IKKE snakke helt normalt. Vi regner for enspråklige barn (som ikke har opplevd språkbrudd) vanligvis at en forsinket talespråksutvikling ved 2 år ikke er grunn til engstelse - det viktigste er at barnet har god språkforståelse. (Men det er til gjengjeld viktig.)

For et barn som har opplevd et språkbrudd og som i tillegg bare har vært i landet i 5 måneder, vil jeg si at ALT er normalt. Gutten din trenger tid til å utvikle både språkforståelse og talespråk, og hvis dere bare tar tiden til hjelp, snakker mye med ham, leser mye (bøker som er på hans nivå og som han liker), synger, forteller historier og - i det hele tatt - er bevisste på at/hvordan dere bruker språket sammen med ham, så kommer det etter hvert. En nesten-to-åring er det heller ikke vits i å øve med når det gjelder uttale. For det første er han for ung, for det andre handler det å lære språklyder ikke om å lære enkeltlyder, men å lære et helt system av lyder som der er minimale forskjeller mellom (og det tar TID), og for det tredje så risikerer en ved for mye "øving" med så små barn faktisk at barna vegrer seg fra å snakke/blir oppmerksomme på at der er et "problem" (hvilket der jo ikke er!). Det viktigste når det gjelder uttale er at dere gjentar ting han sier feil i "utvidet" korrekt form; typen (for å ta et eksempel fra min sønn da han var 4: "ger va ger ein fin kiger!!", mamma: "ja, der var der jammen en fin tiger, ja!") (min sønn var veldig atypisk i det han byttet alle t,d med k,g - han snakket helt rent innen han var 5, uten annen hjelp enn det jeg har nevnt ovenfor).

Hilsen en lingvist som arbeider med dette til daglig, og som kan gi deg tips om litteratur hvis du skulle være interessert.

[ahg]

Ingen av våre to har vært spesielt raske med uttalen. Språkforståelsen har kommet ganske raskt, men det å snakke rent er noe helt annet. Vår yngste på 4,5 har diverse «talefeil», og vår eldste på nesten 8 klarer ennå ikke å si R ordentlig (men det er snart i boks).

Vi har brukt mye det å gjenta barnas setninger med riktig uttale (på samme måte som Carla nevner), særlig da barna var små. Det er på en måte en korrigering, men siden vi ikke er irettesettende i tonefallet, oppfatter de det som en bekreftelse på at vi har hørt hva de sier. Det har slått bra an. I perioder har begge jentene forventet - til og med forlangt - at vi skal gjenta det de sier (det skjedde mest i 2-3-årsalderen). Merket at de da lyttet ganske oppmerksomt mens vi gjentok det de hadde sagt.

Angående M: Lillesøster var søt i begynnelsen. Når vi spurte hva kua sa, svarte hun med et stort smil: «Bøøø!»

[Mamta]

Hei, Hugmee!

Så langt er det ingen grunn til bekymring når det gjelder uttale. Vår førstemann hadde litt spesiell uttale av enkelte konsonanter i 1 - 1,5 år etter hjemkomst, han var 20 mnd. da han kom hjem. Husker ikke nøyaktig hvilke lyder det var, men det er ikke så nøye. Asiater har en helt annen artikulasjon (elle hva det nå heter) enn oss nordmenn, og dette vil ta tid å endre på, selv for en liten en. Språket hans var likevel velutviklet og er det også den dag i dag.

Vår mellomste har helt frem til nå (3 år etter hjemkomst) hatt problemer med uttale av flere lyder, byttet på konsonanter osv., men hun har generelt vært sen i språkutviklingen, ihvertfall sammenliknet med sine søsken. Logoped sier at det ikke er noen grunn til bekymring så lenge språket hele tiden utvikler seg og språkforståelsen er tilstede.

Vår minste derimot, har en uttale som forbløffer de fleste, selv i en alder av 2 år. Men hun var mye yngre enn de andre to da hun kom hjem og har jo blitt badet i språk av både foreldre og søsken, vet ikke om det kan ha noe å si.

Jeg ville ikke bekymret meg så tidlig, antar at gullgutten vil ta igjen uttalen.

Hilsener fra

[Gjest hilsen en kinamamma]

Det er da ikke noe å bekymre seg for enda!! Vær glad han kan si noen ord du! Vesla vår er også snart to år, har hatt henne i 7 mnd, og hun kan bare noen ganske få ord (og bare to av dem uttaler hun riktig)! Men hun babler i vei hele tiden altså, uforståelig for oss!

Det er helt naturlig at språket kommer litt sent når barnet har skiftet språk. Det er ingenting å bekymre seg for, bare vær tålmodig!