er det vanlig å angre underveis?!

[tai chi]

I dag har jeg lurt på om det å adoptere ikke er noen god ide likevel...

Jeg ble bekymra for om barnet blir mobba, om vi blir for gamle foreldre, om sjansene for å få barn med alvorlige helseskader er større enn det de går ut med...

Er det vanlig å angre underveis?!

[Niobe]

Slike tanker gjør vel alle "gravide" seg. Tror det er helt normalt

[ahg]

Det er vel ganske vanlig å få perioder med tvil. Dere er jo i ferd med å gjøre noe som vil få store konsekvenser for resten av livet deres - uten at dere vet hvordan det vil bli. Det er noe stort og ukjent som ligger foran dere, med tusen ubesvarte spørsmål. Da er det vel neppe rart at man kan bli angrepet av tvil innimellom.

Jeg vil tro dette er nokså likt enten man venter adoptivbarn eller egenfødt barn.

Husker at jeg midt oppi gledesrusen fikk diverse tilløp til panikk like før vi skulle hente vårt første barn: «Hjelp! Hva er det vi har funnet på? Hvordan skal dette gå? Og det er ingen vei tilbake!» Osv.

Du er nok høyst normal :-)

[jonia]

Er du sikker på at du angrer?

Tror du ikke dette er bekymringer?

Hvis det er noen trøst, så har (nesten) alle kommende foreldre bekymringer for hvordan det vil gå deres små sønner og døtre. Jeg kan og kunne også få bekymringer om hvordan vår lille skal klare seg i denne stor verden.