Ventetid (langt)

[Gjest inx]

Nå er det 2 år og 3 måneder siden vi første gang var i kontakt med barnevernet. Etter dette har vi ventet og ventet på at ting skal skje – godkjennelser, papirer, nye papir osv. Dette var vi forberedt på – alle vet at en adopsjon tar lang tid.

Men endelig 10 september fikk vi tildelt distrikt – Bucaramanga – og etter en kikk på Colombialista, fant vi ut at det måtte være det raskeste distriktet vi kunne få – statistikken viste at de andre som har hatt samme distrikt har ventet ca 2 uker fra de har fått distrikt til tildeling. Selvfølgelig vet vi at det ikke er en regel at det skal gå så kjapt, men likevel, vi var i alle fall i gang med den aller siste venteperioden. Jeg har forstått på andre som har skrevet inn at dette er den tyngste ventetiden, men var likevel ikke forberedt på hvor tøft dette skulle være. Nå er vi flere uker på ”overtid”, snart er det jul, og tanken på en jul til uten fulltallig familie er fryktelig.

Vi har et ”hjemmelaget” barn fra før – men da hun ble født visste vi både dato, klokkeslett og kjønn lenge før fødselen. (keisersnitt).

Nå er alt i det blå.. Jeg merker at jeg ikke greier å trekke pusten helt inn – eller puste helt ut.

Telefonen er alltid fulladet – jeg må nesten ha øyekontakt med den hele tiden. Gudskjelov er jeg på jobb, hadde jeg vært hjemme, hadde jeg nok vært fullstendig handlingslammet. Jeg har tidenes ”ammetåke” , fullstendig ukonsentrert og egentlig fullstendig ubrukelig…

Og enda har jeg det ikke verst – når jeg tenker på alle andre som venter like desperat, som kanskje ikke har barn fra før, og har gått gjennom runder med prøverørsforsøk først – så er det nesten rart vi ikke får hjerteinnfarkt hele gjengen.

Hilsen en som bare måtte få det ut….

[Krykkjemo]

Lurer på om vi er i slekt....siden vi deler NØYAKTIG de samme tanker i disse dager :-)))

[snø]

Amen!

Vi kontaktet sosialkontoret i juli 2002, det er nå 2 år og 3 mnd siden. Vi ble godkjennt i BUFA i februar 03, og har siden det ventet, ventet og atter ventet...

Først var vi så dumme at vi satte oss på ventetliste på FANA, barnehjemmet Bella vår er fra. Har hatt jevnlig kontakt med kontaktpersonen vår der, og hun gledet seg så til å se oss igjen. Joda, det gikk treigt, men vi måtte være tålmodige...

Og det var vi, helt til papirene kom i retur med beskjed om at de først måtte få unna de som hadde hatt papirene sine der en hel evighet. Fikk beskjedden fra FANA dagen før AF fikk sendt den ut "vær tålmodige" skrev vår venninne på FANA, men det var vi ikke i stand til mer.

19. mai 04 ble papirene sendt til ICBF, 10 september kom brevet fra AF om at vi var godkjent av ICBF. Hurra!

Jeg har, som du, studert Colombialista opp og ned i mente. Og det eneste jeg ser, er at det er STORE variasjoner mht hvor lang tid det tar å få distrikt. Alt fra få dager til mange mnd. Så jeg venter og venter. Har funnet ut - lenge leve Colombialista ;o) - at de fleste distrikt kommer på onsdager, torsdager og fredager. Så jeg forsøker å være rolig på mandager og tirsdager i det minste. Men det er ikke lett...

Så jeg sitter her og venter på distrikt, vet jo at det kan ta LANG tid enda, mange måneder, men kan jo ikke annet enn å håpe at vi skal være en av de heldige det går fort med.

Jeg har verdens nydeligste datter fra før, takk og pris for det! Og jeg har også en jobb, heldigvis, selv om jeg sliter med å gjøre meg fortjent til lønna mi. Men jeg har sagt i fra til sjefen min hvor landet ligger, og hun har forståelse for at jeg, som ikke aner om jeg er høygravid, eller bare gravid, sliter med motivasjonen.

Inx, jeg håper dere får Telefonen snart, jeg forstår så inderlig godt hvordan det er å vente!

Selv er jo mye av vår ventetid bortkasta, og jeg angrer som en hund på at vi ikke gikk for ICBF med en gang. Men det nytter ikke å tenke på det, regner med at det er en mening med det, og at vi vil forstå hvorfor vi måtte vente så lenge, når bare Telefonen ringer og vi får Lillebror (jeg tror det er en Lillebror). Men inntil det så kommer jeg nok bare til å fortsette å forbanne min egen dummhet...

Beste hilsen fra

[ahg]

Jeg føler med dere, inx, Krykkjemo og snø. Har selv ventet flere måneder på "overtid" to ganger (i forhold til hva vi var forespeilet opprinnelig), og det er fryktelig slitsomt. Man blir både overspent og etter hvert ganske så utmattet følelsesmessig.

Gudskjelov venter det et barn i andre enden!

Trøste- og medfølelsesklem fra

[Medellin]

Heisann!

Ja, denne ventetiden tar virkelig på. Håpet om å ha hentet hjem et barn til jul svinner litt for hver dag som går. Vi fikk tildelt Medellin som distrikt 12 aug og har ventet siden. Dine beskrivelser om følelser og venting er som om jeg skulle ha skrevet det selv. Jeg var på ingen måte forberet på at denne siste venteperioden kunne dra ut på denne måten. Hadde fått forståelse for at det skulle ta noen uker, og langt mindere enn måneder. Men nå sitter vi her, det er snart gått 11 uker siden vi fikk distriktet, og enda har vi ikke hørt noe. Vi ringer og maser på AF minst en gang i uken. De er sikkert lut lei av å høre fra oss, men vi er desperate og har behov for å snakke og forvisse oss om at papirene våre er der de skal være, og at de ikke er forlagt en plass i systemet.

Kan ikke annet enn å ønske dere lykke til videre med ventingen og håpe på at det ikke trekker ut slik det har gjort med oss.

Setter veldig pris på den gaven jeg har fått til å kunne felle noen tårer når trykket blir for stort, og på den måten få ut reaksjoner på. Er redd jeg hadde blitt galen vis jeg skulle ha samlet opp alle de følelsene jeg har bært på i alle disse årene vi har prøvd å få barn.

Vennlig hilsen

[krapyl1365380738]

Ja for oss som venter på første er tiden VEEEELdig lang. Godt å ha en jobb som gjør at ukene flyr,til tross for at det føles som om tiden står fullstendig stille.

Er den fødte realist, og etter alt man har vært igjennom de siste 6 år, så vet man at ting tar tid, og at utfallet ikke alltid blir det man har håpet på. Da vi fikk vite at ventetiden var 6-9 mnd etter godkjent i landet, bestemte jeg meg for å innstille meg på ett år (for å ikke få nok en meganedtur). Når man da etter nesten ett år får vite at det blir min. 12mnd men kan fort bli 14 - 16 mnd, er den vanskelig å fordøye. De ekstra mnd virker som år!

Selv om det blir nok en Jul uten, så trøster vi oss med at denne ventetiden blir glemt når den store tlf endelig kommer.....

[sabel]

Amen!

Vi kontaktet sosialkontoret i juli 2002, det er nå 2 år og 3 mnd siden. Vi ble godkjennt i BUFA i februar 03, og har siden det ventet, ventet og atter ventet...

Først var vi så dumme at vi satte oss på ventetliste på FANA, barnehjemmet Bella vår er fra. Har hatt jevnlig kontakt med kontaktpersonen vår der, og hun gledet seg så til å se oss igjen. Joda, det gikk treigt, men vi måtte være tålmodige...

Og det var vi, helt til papirene kom i retur med beskjed om at de først måtte få unna de som hadde hatt papirene sine der en hel evighet. Fikk beskjedden fra FANA dagen før AF fikk sendt den ut "vær tålmodige" skrev vår venninne på FANA, men det var vi ikke i stand til mer.

19. mai 04 ble papirene sendt til ICBF, 10 september kom brevet fra AF om at vi var godkjent av ICBF. Hurra!

Jeg har, som du, studert Colombialista opp og ned i mente. Og det eneste jeg ser, er at det er STORE variasjoner mht hvor lang tid det tar å få distrikt. Alt fra få dager til mange mnd. Så jeg venter og venter. Har funnet ut - lenge leve Colombialista ;o) - at de fleste distrikt kommer på onsdager, torsdager og fredager. Så jeg forsøker å være rolig på mandager og tirsdager i det minste. Men det er ikke lett...

Så jeg sitter her og venter på distrikt, vet jo at det kan ta LANG tid enda, mange måneder, men kan jo ikke annet enn å håpe at vi skal være en av de heldige det går fort med.

Jeg har verdens nydeligste datter fra før, takk og pris for det! Og jeg har også en jobb, heldigvis, selv om jeg sliter med å gjøre meg fortjent til lønna mi. Men jeg har sagt i fra til sjefen min hvor landet ligger, og hun har forståelse for at jeg, som ikke aner om jeg er høygravid, eller bare gravid, sliter med motivasjonen.

Inx, jeg håper dere får Telefonen snart, jeg forstår så inderlig godt hvordan det er å vente!

Selv er jo mye av vår ventetid bortkasta, og jeg angrer som en hund på at vi ikke gikk for ICBF med en gang. Men det nytter ikke å tenke på det, regner med at det er en mening med det, og at vi vil forstå hvorfor vi måtte vente så lenge, når bare Telefonen ringer og vi får Lillebror (jeg tror det er en Lillebror). Men inntil det så kommer jeg nok bare til å fortsette å forbanne min egen dummhet...

Beste hilsen fra

Hei snart colombia mamma

Vi har også blitt tildelt distrikt Bogota.

Vi var der i 2001 og hentet vår sønn. Den gang tok det i underkant av 1 år. nå har vi ventet i snart 2...

Nei det er ikke lett det skal vi være enig om. Men trøsten er at all denne vente tiden er GLEMT den dagen barnet er i våre armer.Vi får bare håpe på et rush nå før jul.

Hilsen en som også venter...