Følge klassens opplegg eller ikke?

[Terka]

Vil gjerne høre deres mening om dette.

Gutten min har på barneskolen hatt et veldig spesielt opplegg på skolen. Han var nesten ikke i klassen sin, men hadde det meste av undervisningen i en liten gruppe som besto av elever fra mange klassetrinn. Der holdt han på med ting som spesialpedagogen mente var riktig for han.

Målet var å gi gutten min mestringsopplevelser, og så vidt jeg har forstått, ble det gjort ved å gi ham oppgaver som lå 2-3 år nedover i pensum. Å joda, han klarte det.

Men, nå er det slik at det min gutt sitter igjen med, er følelsen av å være "potte tett" i knotten. For hvorfor ellers skulle han gjøre oppgaver som var beregnet for 4-5 klasse?

Og når han en sjelden gang var inne i klassen sin, så ante han ikke hva de holdt på med i det hele tatt,- og følte seg enda dummere.

Er dette vanlig rundt omkring?

På ungdomsskolen ser det ut som de har et annet opplegg, og jeg er glad for det. Men nå skal vi snart evaluere høsten så langt, og legge planer for guttens videre skolegang. Og nå har det kommet utspill fra barneskolen hvor det påpekes hvor viktig det er at han får følge sitt eget tempo, dagsform og interesser.

Men hva hvis dette avviker veldig fra klassens pensum, hva hvis hans eget tempo betyr at han føler seg enda mer spesiell enn han gjør i utgangspunktet?

Nå sliter ikke min gutt med så mye annet enn nettopp oppmerksomhet og konsentrasjon og et elendig selvbilde på skolen. Så jeg tenker at det er viktig i hvert fall for hans bilde av seg selv at opplegget rundt han ikke blir altfor spesielt.

Hva er deres erfaring?

[Gjest kristense]

Det kan synes som om gutten din dlir undervurdert av skolen. Det er i så fall trist.

Når det gjelder undervisning i klasse eller i gruppe eventuelt alene er det delte meninger om dette. Personlig så mener jeg at om han i det hele tatt kan takle å være i klassen så bør han være der så mye som mulig. Det snakkes så mye om sosialisering og inkludering, men hvordan kan man bli sosilaliser,inkludert i en liten gruppe eller bare sammen med en voksen.

Synes du skal stille krav til skole angående disse tingene, få gjerne noen andre i ansvarsgruppen på ditt parti i forkant. f.eks. BUP eller PPT

Stå på!!

[Gjest midia]

Den gruppen du snakker om er det elever med spesielle behov fra forskjellige klasser?

Trodde skolene var kommet lengre enn dette.

Vi har bestandig vært strenge mot det å ta vår gutt ut av klassen.

Det skal ikke skje med mindre det er med flere elever fra klassen hans som er med.

[asper]

Det kan synes som om gutten din dlir undervurdert av skolen. Det er i så fall trist.

Når det gjelder undervisning i klasse eller i gruppe eventuelt alene er det delte meninger om dette. Personlig så mener jeg at om han i det hele tatt kan takle å være i klassen så bør han være der så mye som mulig. Det snakkes så mye om sosialisering og inkludering, men hvordan kan man bli sosilaliser,inkludert i en liten gruppe eller bare sammen med en voksen.

Synes du skal stille krav til skole angående disse tingene, få gjerne noen andre i ansvarsgruppen på ditt parti i forkant. f.eks. BUP eller PPT

Stå på!!

Selv ble jeg først diagnostisert med Aspergers da jeg var 30 og nå mener jeg at alle barn med Aspergers bør gå på egne skoler. "Vanlig" skole er et rent helvete for oss.

[Terka]

Den gruppen du snakker om er det elever med spesielle behov fra forskjellige klasser?

Trodde skolene var kommet lengre enn dette.

Vi har bestandig vært strenge mot det å ta vår gutt ut av klassen.

Det skal ikke skje med mindre det er med flere elever fra klassen hans som er med.

Nja, gruppen besto av endel elever med spesielle behov, men også av helt vanlige unger som slet med en konkret ting f.eks i matte. Så det var endel gjennomtrekk av vanlige barn, men en kjerne av unger med spesielle behov.

Og selvfølgelig skjønte noen i denne kjernen at ikke alt var som det skulle med dem. Bl.a. min sønn. Det var forresten et par andre elever fra hans klasse der også.

De har et gruppeopplegg på ungdomsskolen også, men det er mer organisert som en arbeidsgruppe når klassen skal sitte å jobbe på egenhånd. Gruppen jobber med det samme som resten av klassen. Eneste forskjellen er at de er færre elever og har tettere voksenkontakt. Dette synes han er helt ok, og dette vil gjerne vi at de fortsetter med også.

Vi vil ikke at de begynner å dille med "mestringsopplevelser" som bare får ham til å føle seg dum!

Og "hullene" som spesialpedagogen påstår at de jobbet med å tette, var etter min mening ikke hull, men kunnskap som lå i en skuff som var litt vanskelig å finne blant alle de andre skuffene i hodet.(For å lage et bilde på det)

Det er nok lurt av dere å være strenge på at gutten deres ikke skal tas ut av klassen i utrengsmål.

[Terka]

Det kan synes som om gutten din dlir undervurdert av skolen. Det er i så fall trist.

Når det gjelder undervisning i klasse eller i gruppe eventuelt alene er det delte meninger om dette. Personlig så mener jeg at om han i det hele tatt kan takle å være i klassen så bør han være der så mye som mulig. Det snakkes så mye om sosialisering og inkludering, men hvordan kan man bli sosilaliser,inkludert i en liten gruppe eller bare sammen med en voksen.

Synes du skal stille krav til skole angående disse tingene, få gjerne noen andre i ansvarsgruppen på ditt parti i forkant. f.eks. BUP eller PPT

Stå på!!

Ja, det er dette med sosialiseringen og fellesskapet som det virker som disse menneskene har glemt helt av. De ser ikke at ungen lider av å sitte for seg selv. De har sagt at han ofte har valgt å være på gruppa istedetfor i klassen, og da har han fått lov til det. I ettertid har han fortalt at det var fordi han ikke skjønte et plukk av hva klassen holdt på med(fordi han ikke hadde vært der da de gjennomgitt stoffet), og det var selvfølgelig ubehagelig. Og da var han redd for at de andre skulle skjønne at han var dum.

Før han begynte på ungdomsskolen var han sylklar på at han aldeles IKKE ville tas ut av klassen.

Da det viste seg hva gruppeopplegget var der, syntes han det var greit. En annen elev fra gruppa på barneskolen hadde følt på samme måte."Skal vi sitte på grupperom og være dumme?" hadde han sagt.

Jeg føler at BUP allerede forstår vårt standpunkt, så jeg er egentlig ikke så redd for at opplegget på ungdomsskolen skal endre seg drastisk. Men jeg undres på om det er vanlig å drive på slik som på "vår" barneskole. Det virker rett og slett ikke særlig riktig, synes jeg.

[Xhenia]

Har en sønn på 13 år som satt på enerom/grupperom med spesialpedagog fra 2 kl.Han hadde ikke roen til å være inne i et klasserom med mange elever.

I 5 klasse begynte han med ritalin, var inne i klassen mesteparten av tiden.6kl. gikk rett vest, han byttet fra ritalin til conserta som funket dårlig. nå i 7 kl. er han igjen tilbake i klassen, jobber som en helt i alle fag og skolen gir han utfordringer og alt ser ut til å rette seg.

Min sønn kunne nesten ikke lese,skrive og regne når han begynte i 5 kl.,ved hjelp av ritalin lærte han seg det og er kommet nesten likt med klassen nå.

Skolen var veldig nøye med at han hele tiden skulle vite hva klassen drev med. de timene han var inne i klassen var han godt forberedt på hva som skulle gjennomgås.spes,pedagogen sammarbeidet tett med klassestyrer slik at han ikke skulle føle seg utenfor.

De hadde også eget opplegg med sosialtrening i forhold til medelever.

Ting har gått bra med oss selv om de første 5 årene ble tilbragt i enerom/gruppe.

Det er viktig at du tar det opp med skolen i evt. sammarbeids-ansvarsgruppemøte slik at skolen kan møte barnet ditt på riktig måte.Noen ganger blir det litt prøving og feiling for å finne ut beste måte å møte barnet i skolehverdagen.

Stå på, lykke til videre

[Terka]

Selv ble jeg først diagnostisert med Aspergers da jeg var 30 og nå mener jeg at alle barn med Aspergers bør gå på egne skoler. "Vanlig" skole er et rent helvete for oss.

Hvorfor mener du det?

Hva er det som er et helvete på vanlig skole, og hvordan tror du at ditt liv hadde vært dersom du hadde gått på en spesialskole?

Nå har ikke min sønn Asperger, men jeg hadde kjempet med nebb og klør for å UNNGÅ spesialskole for han.

Men han fungerer greit nok sammen med vanlige unger.

[Gjest kristense]

Hvorfor mener du det?

Hva er det som er et helvete på vanlig skole, og hvordan tror du at ditt liv hadde vært dersom du hadde gått på en spesialskole?

Nå har ikke min sønn Asperger, men jeg hadde kjempet med nebb og klør for å UNNGÅ spesialskole for han.

Men han fungerer greit nok sammen med vanlige unger.

Dersom vanlige skoler hadde vært mer tilrettelagt for alle barn så hadde alt vært mye enklere. Jeg vil gjerne jobbe for at det skal bli slik. I dag funker det ikke så bra for alle. En annen ting er at det kan ikke oprettes spesialskole overalt. Og da må jo enten barnet bo på skolen eller hele familien må flytte. Jeg ville ikke at mitt barn skulle bo hjemmefra.

Noen steder finnes det spesialskoler i dar. F.eks Haug kompetansesenter i Bærum og Nordvoll skole og autismesenter i Oslo. Disse skolene har så vidt jeg vet et godt opplegg. Noen elever går full tid der og noen en del av tiden og er integrert i en vanlig klasse en del av tiden. Det er vistnok vanskelig å få plass på en slik skole og det vil vel si at behovet er der. Men som sagt, hadde integreringen i vanlig skole vært smertefri så hadde det jo ikke vært noe problem!!

[Gjest midia]

Selv ble jeg først diagnostisert med Aspergers da jeg var 30 og nå mener jeg at alle barn med Aspergers bør gå på egne skoler. "Vanlig" skole er et rent helvete for oss.

Hvis vi skulle tatt ut vår sønn fra skolen og sendt ham på spesial skole så ville vi ha tatt fra ham tryggheten han har opparbeidet seg og han hadde måttet starte på nytt og det tror jeg hadde gjort problemene større og nesten uoverkommelig for ham.

Han har problemer nok enn at vi skal belaste ham ennå mer.

Kanskje hvis han ikke hadde fått den hjelpen og tryggheten han trenger på sin skole,da kunne jeg ha vurdert å flytte på ham.

[asper]

Hvorfor mener du det?

Hva er det som er et helvete på vanlig skole, og hvordan tror du at ditt liv hadde vært dersom du hadde gått på en spesialskole?

Nå har ikke min sønn Asperger, men jeg hadde kjempet med nebb og klør for å UNNGÅ spesialskole for han.

Men han fungerer greit nok sammen med vanlige unger.

Jeg hadde foretrukket å gå på en skole der jeg ikke var annerledes. Jeg hadde fått vokse opp i et miljø der alle var som meg og der jeg slapp å omgås "normale" tullinger.

[asper]

Dersom vanlige skoler hadde vært mer tilrettelagt for alle barn så hadde alt vært mye enklere. Jeg vil gjerne jobbe for at det skal bli slik. I dag funker det ikke så bra for alle. En annen ting er at det kan ikke oprettes spesialskole overalt. Og da må jo enten barnet bo på skolen eller hele familien må flytte. Jeg ville ikke at mitt barn skulle bo hjemmefra.

Noen steder finnes det spesialskoler i dar. F.eks Haug kompetansesenter i Bærum og Nordvoll skole og autismesenter i Oslo. Disse skolene har så vidt jeg vet et godt opplegg. Noen elever går full tid der og noen en del av tiden og er integrert i en vanlig klasse en del av tiden. Det er vistnok vanskelig å få plass på en slik skole og det vil vel si at behovet er der. Men som sagt, hadde integreringen i vanlig skole vært smertefri så hadde det jo ikke vært noe problem!!

Jeg personlig hadde det så forj... i vanlig skole at jeg vel har et veldig "romantisk" bilde av spesialskole.