Hva man kan bli møtt med av spørsmål...

[esi]

Var hos tannlegen med tuppelura i går og fikk et veldig direkte spørsmål....

"Har du en mørk mann, eller har du adoptert??" spurte tannlegen...

Ble temmelig flirfull, og fortalte joda, esimann og jeg har adoptert.

Tannlegen (som forøvrig er inder) sier videre, det er så mange otlenninger her på xxxxx.

Forøvrig synes jeg i grunnen det er ganske greit med direkte spørsmål i stede for at folk går rundt grøten..

Det er så langt heller ikke noen problem for tuppelura når folk spør og graver for vi prater åpent om adopsjon og det å være adoptert, skal adoptere osv. i heimen.

[fei1365380229]

Det spørsmålet har jeg fått mange ganger også, om jeg har en mørk mann altså, syns det er kjempeartig jeg.

Jeg syns nok ikke det var så artig når jeg legen skrev i journalen at jeg hadde tre egne barn og ett adoptert, men han må vel unnskyldes kanskje - han var ikke fra Norge.

[peetmor]

Hei på deg

Sitter å leser siste nytt på DOL da jeg kom over innlegg ditt hvor jeg kom på hva som ble spurt om på det første møte med vår sønns lærerinne; hvor kommer han fra da for jeg ser jo at dere ikke er hans riktige foreldre.....ble skikkelig satt ut samt 1000 tanker suste rundt i hodet på meg hvordan skal jeg svare på dette og hvor jeg tilslutt svarer henne: vi er ikke hans biologiske foreldre men i høyeste grad hans foreldre.... noen dager senere kommer det ei dame fra SFO mot meg i skolegården hvor jeg står med frøkna på armen og junior spinner rundt hvor hun spør om de er søsken?! Ja de er SØSKEN men de er ikke biologiske søsken.....vi må nok å takhøyde for hvordan folk kan stille spørsmål....

Begge damene har jeg snakket med i ettertid hvor vi har diskutert spørsmålsformuleringen. Begge ble glade for at jeg tok dette opp og sa hvordan dette ble oppfattet av meg som mamma men også hvor feil dette blir for vår sønn med slike formuleringer.

Det er jo spennende for utenforstående også å vite noe når de ser de fantastiske barna våre ikke sant?!

Nattaklem fra

[grot]

Jeg synes også det er greitt med mennesker som spør direkte i stedet for å gå rundt grøten som du sier.

Men noen ganger blir man litt overrasket over hvem som spør og tør være den direkte typen. Har faktisk også opplevd at utlendinger (asiatere i vårt tilfelle) er langt mer direkte enn nordmenn. En kvinne på vår lokale kina-restaurant har hele tiden vist stor interesse for vår adopsjon. Spesielt under prosessen kom det mange rare spørsmål. Da hun hørte vi skulle adoptere fra Thailand så hun i utgangspunktet noe skeptisk ut, men da hun fikk se bildet etter tildelingen så strålte hun opp og sa "han er jo lys og pen!" Hun hadde tydeligvis ikke noe godt forhold til Thailand i utgangspunktet og var redd for at vi skulle få et barn som hun oppfattet som "mørk og lite pen". Vi snakket en del om dette her hjemme og stusset litt.

Men en senere gang jeg var innom restauranten så var det et kina-adopsj.treff der. Det ene paret hadde tre jenter fra Kina. Den kinesiske dama i rest. himlet med øynene når hun hvisket til meg: "Tenk å reise til Kina for å hente jenter _tre_ ganger". Hun syntes nok disse menneskene var smårare:-)

Jeg står ikke inne for holdningene her, men synes likevel det er litt interessant å få høre litt av synspunkter rundt dette med adopsjon fra mennesker som kommer fra landene som vi faktisk adopterer fra...

Fra nordmenn har jeg stort sett bare fått spørsmål om hvor gutten vår kommer fra, hvor gammel han var osv...Dette ser jeg ikke på som noe problem i det hele tatt