er så sint

[Gjest sjokkertjente]

er så sint på alle. Føler ingen forstår meg og ingen skjønner.. Jeg har for ikke lenge tiden opplevd noe så grusomt som en voldtekt.. Så drakk jeg meg full her om dagen og det ble oppdaget..så nå har jeg plutselig et alkohol problem.. haaaaaaaaaaaaloooooooooo...

bare trengte å avreagere litt og koble ut litt.. Er ikke noe jeg gjør vanligvis.

Alle stiller så mye krav til meg sier at det og det må jeg greie,, men klarer ikke..er så sliten og full av angst.. Og jeg går på antidepressiva..men de funker tydeligvis ikke bra nok...,....

har liksom svelget det i meg hver gang moren min har kommet med komentarer om hvor håpløs jeg er...men nå føler jeg at jeg er rasende. Tar ikke telefonen..og gjør jeg det kjenner jeg at det koker inni meg og jeg slenger kjipe småkomentarer og er irritabel.

føler at jeg er iferd med å eksplodere

er så sint på han som gjorde det.. lyst å oppsøje han og sparke og slå han hardt.. er ikke redd lenger.. er bare sint! men så har jeg fortsatt litt iq.. så jeg ville aldri finne på å gjøre noe.. men taken er der.. og jeg bjeffer og småkjefter på mine nærmeste..

-b-preparater er legen livredd for å skrive ut..så det er bare å glemme..

[Gjest Timari]

forstår at du har det umenneskelig tøft nå?

Har du noen eller noe som du kan ta denne aggressiviteten ut over og som tåler det?

skriver du dagbok? har ofte hatt nytte av å sortere tankene mine der når jeg er fryktelig sint.

Trening er kanskje ikke det første som faller deg inn men hvis du orker så ville jeg anbefale deg deg for å få ut litt damp og bearbeide tankene.

tror ikke at du har utviklet alkoholproblemer pga at du drakk deg full nå. uten å kjenne deg så veldig godt så tror jeg at du har så mye selvinnsikt at du selv kan påvirke dette om det går for langt.

vennlig hilsen

[vegetar]

Hei Sjokkertjente!

Har lest mange av innleggene dine, men er redd jeg ikke har fått med meg alt...

Du virker frustrert over at samfunnet vårt ikke tar voldtektsforbrytere og det er jeg også.

Å si ja til å bli med noen hjem er ikke å si ja til sex.

Det er grusomt å bli voldtatt og jeg personlig er ikke i tvil om at det er det som har skjedd deg. Hadde du ikke blitt det tror jeg blant annet ikke du hadde hatt dette behovet for å skrevet så mye om det. Det er bra at du får snakket om dette, men jeg synes det er veldig synd at folk ikke tror deg. Er dette venner eller "bare" politi osv.?

Når det gjelder din nye kjæreste/venn(???) så ville jeg fortalt ham om det som har skjedd. Når vet jeg ikke.... Tror det imidlertid er lurt å snakke om det før han spør om du vil overnatte, eller andre ting som kanskje/sannsynligvis vil være skremmende om du ikke vet helt hva han mener med det. Tror han vil forstå om du trenger litt tid på deg pga dette. Om han ikke forstår deg så tror jeg ikke han er "den rette" for deg.

Min eneste gamlekjæreste tvang meg, sa det aldri ville blitt noe av om han ikke hadde gjort dette, at dette gjorde meg til en bedre musiker. (Myten om at en blir bedre innen kunst om en opplever mange vonde ting). Da jeg endelig klarte å bli kvitt ham (over et år med overgrep), bestemte jeg meg for aldri mer ha kjæreste i livet mitt.

Ja, ja forelsket ble jeg jo selvfølgelig likevel et år etter i en gutt som heldigvis er veldig snill. Det gikk litt raskt i starten, han kysset meg første gang jeg møtte han. Så ble vi en periode bedre kjent og deretter kjærester. Av og til ble jeg redd, trodde han låste meg inne, var av og til redd bare ved å vite at han var sterk nok til å gjøre meg noe om han ville. Da han spurte meg om jeg ville overnatte, så ble jeg livredd fordi jeg ikke visste om det lå noe mer bak. Jeg svarte etter gangske lang tid at jeg ville sove hos han, men ikke noe mer. Da sa han at det var det han også ville. Jeg fortalte han litt etter litt om det som hadde skjedd, har ikke fortalt alt ennå. Han sier at han hadde begynnt å skjønne at det var noe og var glad for at jeg fortalte det!

Han sa han ellers ville spurt og kanskje også trodd at han gjorde noe galt, siden jeg så ofte trakk meg unna. TTT, ting tar tid. Vi har nå vært sammen i over et og et halv år, likevel er jeg av og til redd. Det positive er at det likevel går fremover.

Mitt råd er dermed at du skal fortelle det, hvis du liker denne gutten. Når du skal fortelle det vet jeg ikke.... Jeg vil anbefale å si det før det blir veldig intimt mellom dere.

Jeg skulle gjerne hjulpet deg, vil gjerne snakke med deg. Problemet er at ingen av oss ønsker og burde gi navn tlf her inne.

Når det gjelder medisinene dine burde du lese pakningsvedlegg og felleskatalogen nøye om de aktulle medisinene.

Jeg pleier aldri å svime av. Da jeg tok en ny medisin for første gang for et år siden svimte jeg av i dusjen, var helt "borte". Ambulansen hentet meg og legevakten sa at medisinen hadde gitt meg svært lavt blodtrykk og at jeg måtte slutte med den. Da jeg kom til legen sa hun at jeg skulle fortsette med denne medisinen. Jeg byttet isteden lege som sa det var bra jeg ikke hadde hørt på den forrige legen.

Lykke til med alt sammen!

Håper at jeg hører fra deg igjen!

Mange klemmer fra meg til deg