What doesn't kill you, makes you stronger?

[Gjest milla_26]

Hei.

Det kan sikkert være et farlig ordtak hvis du tar det bokstavelig. Men er det ikke stortsett slik, at en, med en del viljestyrke, kan nå omtrent hvor langt en vil her i livet!

Kanskje litt kynisk sagt, men når alt kommer til alt, så er vi " vår egen lykkes smed " eller?

Skriver ikke dette for å provosere på noen måte! Ønsker vel bare feedback på om jeg er en mer hard / kynisk person enn gjennomsnittet..

Mvh Milla.

[avae]

Før jeg svarer på spørsmålet ditt ønsker jeg svar på et fra deg:Har du en medfødt psykisk sykdom?

[Gjest milla_26]

Før jeg svarer på spørsmålet ditt ønsker jeg svar på et fra deg:Har du en medfødt psykisk sykdom?

Hei!

Ja, det har jeg dessverre, samt at det bugner med "galne" folk i slekta mi..

Kanskje dette har gjort meg mer herdet?

Hvordan det?

Mvh Milla

[ulva]

Problemet med utsagnet er jo at det er en hel del av oss som ikke holder ut - det tar altså livet av oss. Så da ble vi ikke sterkere... Dessuten kommer det litt an på hva det er som er problemet. Traumene mine vil jeg kanskje overleve, men hva med schizofrenien? På hvilken måte tenker du at den sårbarheten har gjort meg sterkere?

[avae]

Hei!

Ja, det har jeg dessverre, samt at det bugner med "galne" folk i slekta mi..

Kanskje dette har gjort meg mer herdet?

Hvordan det?

Mvh Milla

Jeg spør ikke om slekten din bugner av gærne folk. Er en person født med en alvorlig psykisk lidelse som for eksempel bipolar eller schizofreni er det et tåpelig og dødfødt prosjekt å påstå at en er sin egen lykkes smed og at en kan nå langt i livet med viljestyrke. Ønsker av hele mitt hjerte at det var slik imidlertid.

[Gjest milla_26]

Problemet med utsagnet er jo at det er en hel del av oss som ikke holder ut - det tar altså livet av oss. Så da ble vi ikke sterkere... Dessuten kommer det litt an på hva det er som er problemet. Traumene mine vil jeg kanskje overleve, men hva med schizofrenien? På hvilken måte tenker du at den sårbarheten har gjort meg sterkere?

Hei!

Ting vi opplever har alltid en eller annen innvirkning på oss - positivt eller negativt..

Ang din schizofreni, så kan ikke jeg gi fasitsvar på hvordan det skal ha gjort deg sterkere dessverre. Men kanskje du er sterkere på å forstå hvis folk sliter psykisk, enn hvis du hadde vært mentalt frisk?

Jeg vet ikke hvordan din schizofreni arter seg, om du har gode perioder etc.. Hvis du har gode perioder "mellom slagene", så har du kanskje merket at nå når du vet hva du feiler ( og evt har opplevd at du blir bedre etter en stund ), så stiller du sterkere ift hvordan takle stress / stemmer / depresjoner / vrangforestillinger etc.

Er jeg helt på bærtur?

Milla..

[Blacky1365380153]

Du er helt klar mer kynisk og uforsvalig enn mange andre her i forumet. Virker veldig opptatt av deg og ditt mens du mener at alle andre skal bare skjerpe deg. (har lest flere svar på innlegg fra deg som jeg oppfatter som hårreisende) Virker som du er lite flink til å sette deg inn i andres situasjoner og har liten empati......skriver som deg: kan oppfattes som har men er bare ærlig... skjerp deg

[Gjest milla_26]

Jeg spør ikke om slekten din bugner av gærne folk. Er en person født med en alvorlig psykisk lidelse som for eksempel bipolar eller schizofreni er det et tåpelig og dødfødt prosjekt å påstå at en er sin egen lykkes smed og at en kan nå langt i livet med viljestyrke. Ønsker av hele mitt hjerte at det var slik imidlertid.

Hei!

Jeg er dessverre uenig med deg i dette!

For å ta et eksempel:

Min farmor er manisk depressiv. Hun har gode perioder innimellom heldigvis. Jeg vet imidlertid at hvis hun hadde tatt medisinene sine som hun skulle, så hadde hun hatt flere gode perioder enn hun har per i dag. Ergo, hun er sin egen lykkes smed.

En ting til i samme slengen:

"Det er ikke hvordan man HAR det, men hvordan man TAR det!"

Milla

[Gjest milla_26]

Jeg spør ikke om slekten din bugner av gærne folk. Er en person født med en alvorlig psykisk lidelse som for eksempel bipolar eller schizofreni er det et tåpelig og dødfødt prosjekt å påstå at en er sin egen lykkes smed og at en kan nå langt i livet med viljestyrke. Ønsker av hele mitt hjerte at det var slik imidlertid.

Mitt siste innlegg var til avae..

[avae]

Hei!

Jeg er dessverre uenig med deg i dette!

For å ta et eksempel:

Min farmor er manisk depressiv. Hun har gode perioder innimellom heldigvis. Jeg vet imidlertid at hvis hun hadde tatt medisinene sine som hun skulle, så hadde hun hatt flere gode perioder enn hun har per i dag. Ergo, hun er sin egen lykkes smed.

En ting til i samme slengen:

"Det er ikke hvordan man HAR det, men hvordan man TAR det!"

Milla

Jeg er bipolar (det du kaller manisk depressiv)og tar medisinene mine. Hver eneste dag. Til riktig tidspunkt. Jeg prøver å gå på universitetet. Når jeg klarer det har jeg gode resultater.

Men likevel blir jeg syk noen ganger og må legges inn og mister tid.

Ergo er jeg ikke min egen lykkes smed.

[Gjest milla_26]

Du er helt klar mer kynisk og uforsvalig enn mange andre her i forumet. Virker veldig opptatt av deg og ditt mens du mener at alle andre skal bare skjerpe deg. (har lest flere svar på innlegg fra deg som jeg oppfatter som hårreisende) Virker som du er lite flink til å sette deg inn i andres situasjoner og har liten empati......skriver som deg: kan oppfattes som har men er bare ærlig... skjerp deg

Til Blacky!

Takk for ærlig innlegg, setter pris på det!

Og til dere andre, jeg har aldri ment å såre noen med noe jeg har skrevet, men av og til må en gå i seg selv og spørre: "Er det virkelig verdt det at jeg er deppa pga dette? Hva kan jeg gjøre for at jeg skal få det bedre?

En er tross alt ansvarlig for ens eget liv! Mener jeg.

Blacky påpeker at jeg har lite empati, og er lite flink til å sette meg inn i andres følelser.

Mulig hun er inne på noe! Jeg har forstått meg ihjel på alle folk et helt liv, har tatt på meg andres sorger osv.

Jeg kom til et punkt da jeg måtte velge om jeg ville fortsette å ha det sånn, eller om jeg ville jobbe med meg selv for å få det bedre.

Fra å aldri si fra hva jeg mente, så begynte jeg å gi beskjed med VELDIG STORE BOKSTAVER!

Dette ble selvfølgelig feil, men jeg hadde samlet opp så utrolig mye følelser i årenes løp, og da jeg lærte meg å sette grenser, ja, da kom ALT. På en gang..

Dette var imidlertid en overgang ( som muligens ikke er over enda?) og jeg begynte å få mer "normale reaksjoner".

Jeg tror ærlig talt at hver og en av oss må ta oss selv i nakken av og til, eller se oss selv i speilet og spørre seg selv : "Er det virkelig dette jeg vil ha ut av livet mitt?"

Fokusere på løsninger, i stedet for problemer tror jeg er en fin ting!

Og nei, jeg har ingenting mot mennesker som går til psykolog el! De prøver bare å finne en løsning på sine problemer, og det er jo det som er poenget.

Jeg går selv gjevnlig til psykolog..

Ser du en tydeligere rød tråd nå, Blacky?

Mvh Milla

[Gjest milla_26]

Jeg er bipolar (det du kaller manisk depressiv)og tar medisinene mine. Hver eneste dag. Til riktig tidspunkt. Jeg prøver å gå på universitetet. Når jeg klarer det har jeg gode resultater.

Men likevel blir jeg syk noen ganger og må legges inn og mister tid.

Ergo er jeg ikke min egen lykkes smed.

Kjære deg!

Det er jo nettopp det du er, du er din lykkes smed! Du gjør ditt beste, og attpå til så får du gode resultater når du går på universitetet.

Du kunne jo sittet i en trist leilighet, latt være å ta medisinene dine, og syntes synd på deg selv, eller?

Les forøvrig mitt svar til Blacky..

Camilla.

[avae]

Kjære deg!

Det er jo nettopp det du er, du er din lykkes smed! Du gjør ditt beste, og attpå til så får du gode resultater når du går på universitetet.

Du kunne jo sittet i en trist leilighet, latt være å ta medisinene dine, og syntes synd på deg selv, eller?

Les forøvrig mitt svar til Blacky..

Camilla.

Man er likevel ikke sin egen lykkes smed, Milla.

Det du sa i det første innlegget ditt er at med viljestyrke kan man nå så langt man vil i livet. For å ta mitt eget tilfelle, så er det langt fra slik fordi jeg har en sykdom som setter enorme begrensninger på det spillerommet jeg har i forhold til såkalt friske. Ikke all viljestyrke i verden vil få meg til samme sted som de som ikke har dette handicappet.

[ariadne]

Til Blacky!

Takk for ærlig innlegg, setter pris på det!

Og til dere andre, jeg har aldri ment å såre noen med noe jeg har skrevet, men av og til må en gå i seg selv og spørre: "Er det virkelig verdt det at jeg er deppa pga dette? Hva kan jeg gjøre for at jeg skal få det bedre?

En er tross alt ansvarlig for ens eget liv! Mener jeg.

Blacky påpeker at jeg har lite empati, og er lite flink til å sette meg inn i andres følelser.

Mulig hun er inne på noe! Jeg har forstått meg ihjel på alle folk et helt liv, har tatt på meg andres sorger osv.

Jeg kom til et punkt da jeg måtte velge om jeg ville fortsette å ha det sånn, eller om jeg ville jobbe med meg selv for å få det bedre.

Fra å aldri si fra hva jeg mente, så begynte jeg å gi beskjed med VELDIG STORE BOKSTAVER!

Dette ble selvfølgelig feil, men jeg hadde samlet opp så utrolig mye følelser i årenes løp, og da jeg lærte meg å sette grenser, ja, da kom ALT. På en gang..

Dette var imidlertid en overgang ( som muligens ikke er over enda?) og jeg begynte å få mer "normale reaksjoner".

Jeg tror ærlig talt at hver og en av oss må ta oss selv i nakken av og til, eller se oss selv i speilet og spørre seg selv : "Er det virkelig dette jeg vil ha ut av livet mitt?"

Fokusere på løsninger, i stedet for problemer tror jeg er en fin ting!

Og nei, jeg har ingenting mot mennesker som går til psykolog el! De prøver bare å finne en løsning på sine problemer, og det er jo det som er poenget.

Jeg går selv gjevnlig til psykolog..

Ser du en tydeligere rød tråd nå, Blacky?

Mvh Milla

Du har rett i at å fokusere på løsninger er en fin ting. Noen ganger er løsningen noe annet enn "å ta seg selv i nakken", for eksempel ved blindtarmbetennelse eller en bipolar forstyrrelse.

[Gjest milla_26]

Man er likevel ikke sin egen lykkes smed, Milla.

Det du sa i det første innlegget ditt er at med viljestyrke kan man nå så langt man vil i livet. For å ta mitt eget tilfelle, så er det langt fra slik fordi jeg har en sykdom som setter enorme begrensninger på det spillerommet jeg har i forhold til såkalt friske. Ikke all viljestyrke i verden vil få meg til samme sted som de som ikke har dette handicappet.

Kjære deg!

Dette er ikke sant!

Utfra dine forutsetninger klarer du deg bra du. Og du skal ikke være bitter fordi du er bipolar.!

Camilla

[Blacky1365380153]

Til Blacky!

Takk for ærlig innlegg, setter pris på det!

Og til dere andre, jeg har aldri ment å såre noen med noe jeg har skrevet, men av og til må en gå i seg selv og spørre: "Er det virkelig verdt det at jeg er deppa pga dette? Hva kan jeg gjøre for at jeg skal få det bedre?

En er tross alt ansvarlig for ens eget liv! Mener jeg.

Blacky påpeker at jeg har lite empati, og er lite flink til å sette meg inn i andres følelser.

Mulig hun er inne på noe! Jeg har forstått meg ihjel på alle folk et helt liv, har tatt på meg andres sorger osv.

Jeg kom til et punkt da jeg måtte velge om jeg ville fortsette å ha det sånn, eller om jeg ville jobbe med meg selv for å få det bedre.

Fra å aldri si fra hva jeg mente, så begynte jeg å gi beskjed med VELDIG STORE BOKSTAVER!

Dette ble selvfølgelig feil, men jeg hadde samlet opp så utrolig mye følelser i årenes løp, og da jeg lærte meg å sette grenser, ja, da kom ALT. På en gang..

Dette var imidlertid en overgang ( som muligens ikke er over enda?) og jeg begynte å få mer "normale reaksjoner".

Jeg tror ærlig talt at hver og en av oss må ta oss selv i nakken av og til, eller se oss selv i speilet og spørre seg selv : "Er det virkelig dette jeg vil ha ut av livet mitt?"

Fokusere på løsninger, i stedet for problemer tror jeg er en fin ting!

Og nei, jeg har ingenting mot mennesker som går til psykolog el! De prøver bare å finne en løsning på sine problemer, og det er jo det som er poenget.

Jeg går selv gjevnlig til psykolog..

Ser du en tydeligere rød tråd nå, Blacky?

Mvh Milla

Jo jeg ser en rød tråd.... den er at du har fått tåle mye selv tidligere og at du har funnet en måte å takle dette på, men det kan være at du ikke skal fortelle andre at din måte er det beste!!! Og når du først skal si ifra, så kanskje du burde moderere deg (eller hva det heter) litt? Og når du sier at folk ikke forsøker å finne løsninger etc... så kan jeg fortelle deg at det gjør vi nok hele tiden men at det kanskje ikke finnes slike enkle løsninger som du mener?

Tenkt på det? Vi er alle forskjellige og har forskjellig bakgrunn... husk det!!!

[Blacky1365380153]

Du er helt klar mer kynisk og uforsvalig enn mange andre her i forumet. Virker veldig opptatt av deg og ditt mens du mener at alle andre skal bare skjerpe deg. (har lest flere svar på innlegg fra deg som jeg oppfatter som hårreisende) Virker som du er lite flink til å sette deg inn i andres situasjoner og har liten empati......skriver som deg: kan oppfattes som har men er bare ærlig... skjerp deg

Og jeg skal love deg at jeg har mer en nok VILJESTYRKE og det har dessverre ikke fått meg hvor som helst her i livet!!!!!!!!! Hadde jeg ikke hatt viljestyrke hadde jeg vært død.

[avae]

Kjære deg!

Dette er ikke sant!

Utfra dine forutsetninger klarer du deg bra du. Og du skal ikke være bitter fordi du er bipolar.!

Camilla

Hvem har sagt at jeg er bitter?

Enhver vil jo syns det er fortærende å ikke ha samme muligheter når det gjelder utdannelse og yrkesvalg på grunn av noe man ikke kan for. Det er absolutt ikke det samme som å være bitter.

Det er bare å konstatere at man ikke kan nå dit man vil bare ved hjelp av viljestyrke.

[Gjest milla_26]

Og jeg skal love deg at jeg har mer en nok VILJESTYRKE og det har dessverre ikke fått meg hvor som helst her i livet!!!!!!!!! Hadde jeg ikke hatt viljestyrke hadde jeg vært død.

Hei igjen Blacky!

Det er faktisk viljestyrken som gjør at jeg også lever!!

[Gjest milla_26]

Hvem har sagt at jeg er bitter?

Enhver vil jo syns det er fortærende å ikke ha samme muligheter når det gjelder utdannelse og yrkesvalg på grunn av noe man ikke kan for. Det er absolutt ikke det samme som å være bitter.

Det er bare å konstatere at man ikke kan nå dit man vil bare ved hjelp av viljestyrke.

Ok da, det var da veldig til temperament! Tråkker jeg på noens tær her eller?