for mye å bære

[Gjest vioola]

Fikk nettopp en vond telefon. Moren min er innlagt på sykehus pga brannskade. Hun har epilepsi og havnet i februar oppe i en tredjegradsforbrenning. Problemet er at jeg føler det er jeg som er med på å gi henne anfall.. jeg gir henne så mye stress og påkjenninger med min psykiske pssykdom. Jeg dreper henne sakte men sikkert. jeg kjenner skyldfølsen fysisk.. Samtidig som jeg er livredd for at det faktisk kan bli noe alvorlig. Dette skjer for å forberede meg på å miste henne.

[frosken]

Jeg klarer ikke helt å se hvordan din mors eventuelle bekymring for deg har kunnet skade henne. Er det epilepsianfall du mener hun får pga bekymringen? Og har brannskaden noe med dette å gjøre?

Vi kan alle risikere å bekymre oss over våre kjære i løpet av livet, og dersom din mor bekymrer seg over det så tenker jeg at det er en del av det å være menneske. Så lenge du ikke påfører henne bekymring med vilje, så synes jeg ikke du skal påta deg ansvaret for hennes sykdom.

Epileptiske anfall kan utløses av ulike faktorer, og det vil være mer nærliggende at hennes lege sjekker at hun er optimalt medisinert osv. enn at bekymring skal antas å være utløsende årsak.

Vi skal alle miste våre mødre før eller senere, men de påkjenner livet påfører oss av dette slaget tror jeg vi mestrer når den dag kommer.

Håper det går bra med moren din!

[Gjest vioola]

Jeg klarer ikke helt å se hvordan din mors eventuelle bekymring for deg har kunnet skade henne. Er det epilepsianfall du mener hun får pga bekymringen? Og har brannskaden noe med dette å gjøre?

Vi kan alle risikere å bekymre oss over våre kjære i løpet av livet, og dersom din mor bekymrer seg over det så tenker jeg at det er en del av det å være menneske. Så lenge du ikke påfører henne bekymring med vilje, så synes jeg ikke du skal påta deg ansvaret for hennes sykdom.

Epileptiske anfall kan utløses av ulike faktorer, og det vil være mer nærliggende at hennes lege sjekker at hun er optimalt medisinert osv. enn at bekymring skal antas å være utløsende årsak.

Vi skal alle miste våre mødre før eller senere, men de påkjenner livet påfører oss av dette slaget tror jeg vi mestrer når den dag kommer.

Håper det går bra med moren din!

takk for fint og langt svar.. og ja det er skyldfølelsen at hun bekymrer seg over meg pga mine psykiske vansker. og at det utløser anfall. Som sagt har jeg en tendens til føle skyld for alt mulig.. Prøver å jobbe med det med psykiateren min.. Vet at mamma kommer til å overleve..men det blir langt sykeleie..har jo vært gjenom dette før..

synes det er bedre å ha det vondt selv enn å se noen du er glad i ha smerter

men tusen takk for at du tok deg tid