2 eller 3 barn?

[Gjest vil så gjerne ha en til..]

Jeg synes mange som adopterer har to barn, mens "trenden" for mange som har egenfødte barn er gjerne tre barn for tiden.

Jeg vil gjerne ha vårt tredje barn , men den annen part mener vi må være fornøyde nå bl.annet så er jo økonomien her en viktig faktor.Jeg har så veldig lyst på en til , men prøver og avfinne meg med situasjonen.

Hva er grunnen til at du/dere har et barn, to barn eller tre barn?

Eller er det bare tilfeldigheter som råder hos oss adoptivforeldre -slik som andre foreldre med egenfødte har?

[sibadulla]

Jeg vil tro det kanskje ikke er så mye tilfeldigheter som avgjør når det gjelder om man får ett, to eller tre _adopterte_ barn. "Uhell" (tolk meg rett) skjer vel heller sjelden når det gjelder adopsjon ;-)

Men, det er et interessant tema du tar opp. Som du skriver, så får jo familier ofte nå mange _egenfødte_ barn (både tre og fire).

Jeg vil tro at det som kanskje stopper en del fra å få det tredje adopterte barnet, er økonomi - samt at prosessen jo er lang fram til nok et barn.

Selv synes jeg det er veldig rart å tenke på at dette kanskje er siste gang vi drar på hentereise - siste gang familien økes med ett medlem... Jeg har alltid hatt lyst på tre barn (men, nå får vi først få hjem barn nr to, og se hva jeg/vi mener da )

Gleder meg til å lese andres tanker og erfaringer!

Lykke til med ditt/deres valg!

Kveldshilsen fra

[AAA]

En grunn kan iallefall være at når man adopterer så er man ofte senere enn "vanlige" foreldre når man begynner, sånn at man rett og slett "går ut på dato" etter 2 barn.

)

MVH

[Colombiamamma]

Jeg har altid ønsket meg mist 3 barn. Mannen min sier han vil ha 5.

Men 5 begrenser seg jo når vi skal adoptere de. Det vil jo ta utolig mange år. Så vi tar ett i gangen og ser det litt ann.Vi er nå igang med prosess nr. 2.

Vi tror likevel alt nå at det blir en adopsjon til, men som sagt er det noe vi har vurdert etter vi ser hvordan det går med de to første.

Økonomi spiller nok inn, men siden det tar så lang tid å gjennomføre en adopsjon så er det jo en prioriteringssak for de som har to 100% jobber som oss. Med to jobber har man råd om man gjør om på prioriteringene (setter maks nedbetalingstid på lån, reduserer dyre forbrukskjøp, prioriterer billige ferieturer fremfor dyre, handler der det er tilbud ++), men det er andre faktorer som kan begrense sånn som tid og samspillet i familien.

[Colombiamamma]

Jeg har altid ønsket meg mist 3 barn. Mannen min sier han vil ha 5.

Men 5 begrenser seg jo når vi skal adoptere de. Det vil jo ta utolig mange år. Så vi tar ett i gangen og ser det litt ann.Vi er nå igang med prosess nr. 2.

Vi tror likevel alt nå at det blir en adopsjon til, men som sagt er det noe vi har vurdert etter vi ser hvordan det går med de to første.

Økonomi spiller nok inn, men siden det tar så lang tid å gjennomføre en adopsjon så er det jo en prioriteringssak for de som har to 100% jobber som oss. Med to jobber har man råd om man gjør om på prioriteringene (setter maks nedbetalingstid på lån, reduserer dyre forbrukskjøp, prioriterer billige ferieturer fremfor dyre, handler der det er tilbud ++), men det er andre faktorer som kan begrense sånn som tid og samspillet i familien.

Skulle selvølgelig være vil vurdere :-))

[snø]

En grunn kan iallefall være at når man adopterer så er man ofte senere enn "vanlige" foreldre når man begynner, sånn at man rett og slett "går ut på dato" etter 2 barn.

)

MVH

Snakk for deg selv! ;o)

Jeg tror jeg kunne tenkt meg tre barn, men jeg har en mann som ønsker å stoppe etter nr to. Ikke på grunn av økonomi, men på grunn av tid - man skal ha kapasitet til å følge opp ungene, og med to i full jobb så bør vi kanskje se våre begrensninger...

Men vi får se... Vi er unge & spreke enda, så jeg har mange år på å bearbeide ham enda...

Men først bør vi vel få nr to i hus....

Beste hilsen fra

[Gjest Tenker framover]

Jeg hadde også i utgangspunktet ønsket tre barn. Nå er jeg imidlertid glad for at det ble med to.

I begynnelsen gikk det jo veldig glatt å være tobarnsforeldre, men nå har eldste barnet vårt fått en del problemer, og jeg må si at hadde vi hatt tre så tror jeg vi hadde slitt oss ut.

Ikke er barnet så gammelt heller (under skolealder).

Man skal selvsagt ikke krisemaksimere, men jeg tror at man skal tenke seg litt om før man adopterer ett tredje barn.

Det er i alle fall min erfaring...

[fillolin]

Foreløpig har jeg ingen barn, så hvordan det er for foreldrene, vet jeg ikke. Mitt ønske om minst 2 og helst flere barn, har utgangspunkt i at jeg skulle ønske vi var flere søsken i min familie. Jeg er veldig glad i og fornøyd med det søskenet jeg har, men vi er enige om at vi gjerne skulle hatt et søsken eller to til. Heldigvis har jeg vært heldig å få en stor svigerfamilie!

Kanskje du og mannen din har ulike erfaringer med dere på dette?

[AAA]

Snakk for deg selv! ;o)

Jeg tror jeg kunne tenkt meg tre barn, men jeg har en mann som ønsker å stoppe etter nr to. Ikke på grunn av økonomi, men på grunn av tid - man skal ha kapasitet til å følge opp ungene, og med to i full jobb så bør vi kanskje se våre begrensninger...

Men vi får se... Vi er unge & spreke enda, så jeg har mange år på å bearbeide ham enda...

Men først bør vi vel få nr to i hus....

Beste hilsen fra

Hihihi... Men jeg har jo så unge venner som holder meg ung...!

[Gjest vil så gjerne ha en til..]

Foreløpig har jeg ingen barn, så hvordan det er for foreldrene, vet jeg ikke. Mitt ønske om minst 2 og helst flere barn, har utgangspunkt i at jeg skulle ønske vi var flere søsken i min familie. Jeg er veldig glad i og fornøyd med det søskenet jeg har, men vi er enige om at vi gjerne skulle hatt et søsken eller to til. Heldigvis har jeg vært heldig å få en stor svigerfamilie!

Kanskje du og mannen din har ulike erfaringer med dere på dette?

Jeg vet at hadde jeg kunne føde selv så hadde ikke mannen min hatt noen innvendinger.Men med adopsjon så er pengeproblemet stort hos oss.Jeg arbeider bare deltid og nå har vi det greit økonomisk, men skal vi i gang med tredjemann så må vi låne enda en gang for vi har ikke sjanse til å spare noe særlig.På kina er nå ventetiden svært lav og det kan ta bare et år fra vi søker til vi kan få tildeling pr.idag.Dermed kan vi ikke få spart noe særlig opp i den lille tiden uansett slik som vi jobber nå.Hvis vi skal begynne å selge unna noe så føler vi at det kan gå utover de to som vi allerede har .For da er det en hytte som forsvinner og vi har veldig glede av den.Barna stortrives å være på tur dit. Når vi må tenke økonomisk så blir mannen min veldig fornuftig i denne saken.Og det er jo bra det, men jeg har savnet om neste barn veldig høyt, så det er vanskelig.Både jeg og mannen min har god kapasitet til å øse ut mer kjærlighet på enda et barn så det er ikke problemet.

Og har vi barnet hos oss så vil vi jo også klare oss når det gjelder penger for vi har jo allerede barneutstyret fra de andre to så resten ville jo komme etterhvert med utgifter ,men man merker det jo ikke slik da.

Nei det er ikke lett dette.Venter vi for lenge med å adoptere så blir vi for gamle....

[fillolin]

Jeg vet at hadde jeg kunne føde selv så hadde ikke mannen min hatt noen innvendinger.Men med adopsjon så er pengeproblemet stort hos oss.Jeg arbeider bare deltid og nå har vi det greit økonomisk, men skal vi i gang med tredjemann så må vi låne enda en gang for vi har ikke sjanse til å spare noe særlig.På kina er nå ventetiden svært lav og det kan ta bare et år fra vi søker til vi kan få tildeling pr.idag.Dermed kan vi ikke få spart noe særlig opp i den lille tiden uansett slik som vi jobber nå.Hvis vi skal begynne å selge unna noe så føler vi at det kan gå utover de to som vi allerede har .For da er det en hytte som forsvinner og vi har veldig glede av den.Barna stortrives å være på tur dit. Når vi må tenke økonomisk så blir mannen min veldig fornuftig i denne saken.Og det er jo bra det, men jeg har savnet om neste barn veldig høyt, så det er vanskelig.Både jeg og mannen min har god kapasitet til å øse ut mer kjærlighet på enda et barn så det er ikke problemet.

Og har vi barnet hos oss så vil vi jo også klare oss når det gjelder penger for vi har jo allerede barneutstyret fra de andre to så resten ville jo komme etterhvert med utgifter ,men man merker det jo ikke slik da.

Nei det er ikke lett dette.Venter vi for lenge med å adoptere så blir vi for gamle....

Hm....Det er jo ille at kostnadene ved selve adopsjonen skal være utslagsgivende! Det er virkelig noe det skulle vært jobbet med mer generelt!

Er enig med deg i at det ikke høres ut som noen god idè å selge hytta, men kjenner at jeg får veldig lyst til å løse noe som tross alt "bare" er et praktisk problem...Hadde jo vært vanskeligere hvis mannen din mente dere ikke hadde overskudd til et tredje barn. Blander meg kanskje litt mye nå, men hva med å ta en ekstrajobb for en tidsbegrenset periode og sette alle pengene på adopsjonskontoen? Vente litt med å søke siden det går raskt i Kina, men spare aktivt? Ønske dere penger istedenfor gaver til jul og bursdager? Søke legater og stipender? Eller har dere foreldre dere kan snakke med om forskudd på evt. arv?

Eller kanskje kan du få "utløp" for ønsket om et barn til på andre måter? Tantebarn, nabobarn, venners barn eller venner av barna som trenger deg? Hva med å være støttekontakt, besøkshjem el.l.?

Lykke til med funderingene og følelsene!

Klem fra

[Noraførr]

Vi velger nok å stoppe etter 2 adopterte barn.

Grunnen til det:

* mannen min har 3 hjemmelagde barn fra før

* mannen min er født i 1957, så han begynner etterhvert å nærme seg 50 år

Selv kunne jeg nok ha tenkt meg ennå ett barn - men nå må vi først få nr. 2 hjem - og se hvordan det går.

.....Man skal aldri si aldri .........

klem fra

[Col mammi]

Vi har foreløpig kun ett barn og ønsker flere, men kjenner samtidig på meg selv at det vet jeg ikke omvi kommer til å ha krefter til. Første barn tok oss nesten 3 år å få og jeg kan love deg at vi var fysisk og mentalt helt utslitte dengang tildelingen endelig kom. Nå er det selvfølgelig ikke sikker det vil ta like lang tid nestegang, men med karantenetid ol. føler jeg at tiden(vår alder) løper litt i fra oss. Men,men den som lever får se... kanskje

[Gjest alegre]

Skulle tro det var jeg som hadde skrevet dette ;-)

En"liten trøst" å vite vi er flere.

Mvh

[Mamta]

Vi valgte å få et tredje barn og har ikke angret ett sekund! Jeg kunne ikke få bort tanken på å bli mamma for tredje gang, i mitt hjerte vokste det allerede et tredje lite Indiagull...

For oss ble det viktigere å se mulighetene istendefor alle begrensningene. Alt la seg pent og pyntelig til rette når først bestemmelsen var tatt. Noen ganger må man bare lytte til hjertet og ta steg ut i det ukjente. Da er det utrolig fantastisk å oppdage hvordan "veien blir til mens man går"... Veldig klisjè formulering, jeg vet, men det stemmer faktisk i vårt tilfelle.

Ikke dermed sagt at vi ikke gjorde oss tanker omkring de utfordringene et tredje barn og en tredje adopsjon ville medføre, både økonomisk og mht. menneskelige ressurser oppfølging.

Nå har jeg fred i sinnet, jeg har intet ønske om å adoptere flere barn, selv om jeg nok føler et visst vemod ved å ikke skulle høre de fantastiske ordene på nytt "Du har fått en sønn...en datter!" Det er imidlertid en helt annen følelse enn da jeg gikk hjertesvanger med nr. 3...

Bare dere vet hva som vil være riktig for dere. Ønsker dere all mulig lykke til uansett hva dere velger!

Hilsener fra