Asperger syndrom og tiltak i skolen

[Gjest spesiallærer en dag]

Hei!

Jeg er en spesialpedagogstudent som skal i praksis i grunnskolen. En av elevene har Aspergersyndrom. I løpet av perioden skal vi vurdere tiltak som er satt inn, eller som eventuelt burde vært satt inn for å gjøre dagen best mulig for eleven.Det hadde derfor veær gull verdt å høre mer om vellykkede tiltak i skolen for barn med Asperger. Blir glad for alle svar, og skjønner hvis dere er lei av å lære opp oss kommende spesialpedagoger. Problemet er at dere sitter med kunnskap som ikke finnes i noen lærebøker. Hilsen en som med tiden har lyst å bli en god lærer for barna som trenger det mest.

[asper]

Har Aspergers, noe jeg først fikk diagnose på i fjor som 30-åring, så denne eleven har mange sjanser jeg ikke har. Personlig tror jeg nok at han hadde hatt det best i en egen klasse, ev. annen skole med bare elever med Aspergers.

[Gjest spesiallærer en dag]

Har Aspergers, noe jeg først fikk diagnose på i fjor som 30-åring, så denne eleven har mange sjanser jeg ikke har. Personlig tror jeg nok at han hadde hatt det best i en egen klasse, ev. annen skole med bare elever med Aspergers.

Hei!

Du har nok rett i at denne eleven forhåpentligvis har folk rundt seg med mer forståelse og kunnskap enn du formodentlig hadde i skolen når du var barn. Om jeg kan spørre; hva skulle du ønske hadde vært gjort annerledes når du gikk på skolen hvis du ikke kunne gått i en egen klasse? Det er nok det som er virkeligheten for barn og unge med Asperger i dag. Du svarer hvis du vil.Takk for svar. Håper de menneskene du har rundt deg nå forstår bedre din situasjon.

[asper]

Hei!

Du har nok rett i at denne eleven forhåpentligvis har folk rundt seg med mer forståelse og kunnskap enn du formodentlig hadde i skolen når du var barn. Om jeg kan spørre; hva skulle du ønske hadde vært gjort annerledes når du gikk på skolen hvis du ikke kunne gått i en egen klasse? Det er nok det som er virkeligheten for barn og unge med Asperger i dag. Du svarer hvis du vil.Takk for svar. Håper de menneskene du har rundt deg nå forstår bedre din situasjon.

På en spesialskole tror jeg at det hadde vært lettere å sette seg realistiske krav til utdanning, jobb og sosialt liv. Veldig mange av oss "Aspere" som vi kaller oss, har bltt mobbet forferdelig i vanlig skole.

[Gjest spesiallærer en dag.]

På en spesialskole tror jeg at det hadde vært lettere å sette seg realistiske krav til utdanning, jobb og sosialt liv. Veldig mange av oss "Aspere" som vi kaller oss, har bltt mobbet forferdelig i vanlig skole.

Takk for svar!

Det er trist at samfunnet vårt har så snevre grenser for hvordan vi kan få være. Skolen har en stor oppgave i forhold til dette.

[mommy3]

Jeg er spesial pedagog og jobber på en spesial tilrettelagt avdeling for barn med autism og aspergers. Jeg jobber med en dame som har en sønn som er nå 17år og har aspergers (han fikk diagnose som 13åring), jeg har selv en sønn på 7 1/2 år som er til utrednig på BUP. Det første steget er å få barn med aspergers utredet tidlig. Det tidligere barna er utredet, det bedre sjans vi som spesped. og som foreldre har til å trene dem i sosiale ferdigheter. Skole har langt å gå i å tilrettelegge for alle barn med spesialbehov og å forebygge mobbing. Dette krever opplæring av lærer og ressurser. Integrering er bra,så lenge fagpersoner har kunnskap, foreldre får veiledning og god støtte og ressurser i form av penger og engasjerte pedagoger er på plass. Utredningssystemet må være fortere på banen og i møte frustrerte foreldre og barn på en positiv måte- og ikke få dem til å "tigge" om hjelp og ressurser for å begynne tidligopplæring av barna. Det tidligere vi kan hjelpe mennesker med aspergers,det bedre de kan klare seg seinere. (søk på Prof.Stephen Shore eller Tempel Grandin - begger mennesker på autisme spectra og skriver bøker om emnet - Steophen Shore var diagnosert for 50 år siden som barn (18 mnd.) og er i dag professor, gift og har barn... Ham fikk tidlig opplæring...!) Det er et spennende emne; jeg selv skriver oppgaver om autisme og aspergers. Jeg har mange av disse diagnoser i min egen familie. Jeg synesdet er trist for han som fikk diagnose som 30-åring, jeg har selv en psykisk lidelse som er netttopp blitt diagnosert - jeg også ønsker jeg hadde fått hjelp og forståelse som barn - og ungdomstiden og ung voksen alder er ikke noe jeg ville ha levd om igjen. Men etter jeg blei 30 år (nå 38 år) begynte jeg å finne meg selv - utdanne meg som førskolelærer og deretter spesial pedagog og i dag jobber med barn som jeg føler jeg kan hjelper på grunn av min egen bakgrunn - det gjør meg til en god pedagog og en forståelsesfull mor! (Jeg er skilt og alene med tre barn - mestre ikke ekteskap - men klare fint å være en mor!)

Vet ikke om det hjelper - men det er det jeg kan tilbyr - beklager skriverfeil inni mellom - men på toppen av alt er jeg engelsk!!!!