Irriterende legebesøk

[Gjest SA-mamma]

Idag hadde jeg ett mildt sagt irriterende besøk hos legen.

Har den siste tiden hatt det noe slitsomt etter at vi fikk kontra beskjed om vår hentereise.

Blandt annet har jeg vært endel svimmel, noe jeg mener er stressrelatert.

Legen,som forøvrig er dårlig i norsk(når man skal forklare en komplisert sak), begynner

SELVFØLGELIG å snakke om at jeg må være gravid.

Noe jeg hardnakket benektet.

Legen sto på sitt,enda jeg forklarte at jeg bruker p-srøyte.

På tross av dette mente han at en test var på sin plass,for han hadde vært borti dette før.

Tilslutt måtte jeg bare gå med på å ta en test, som selvfølgelig (og heldigvis) var NEGATIV!

En annen ting jeg har fått høre menge gangere den siste mnd er:

Åja dere har fått tildeling,ja.Da blir du nok gravid snart skal du se! (gjerne med ett trøstene blikk i tillegg)

Hva feiler det folk?

Hilsen litt oppgitt

[pompen]

Hei du

Jeg skjønner deg ganske godt og du er ikke den første og ikke den siste som får dette kastet over deg.

En ting er hva legen sier og gjør, han skal bare gjøre jobben sin.

Hva andre uvitende sier og gjør, ja det kan virke som de ikke har hode opp og bena ned, men jeg tror de ikke mener noe vondt med det, de vet bare ikke hva de skal svare eller si, så har de jo hørt om at alle andre skjer det slik og sånn med etter en adopsjon.

selvsagt skjer det ikke med alle, men det er dette vi hører og må forholde oss til,

Jeg har ingen gode svar, hørt det tusen ganger selv, har nå en sønn på 3 1/2 år fra Korea og en sønn på 7 mnd som kom fra min mage.

Nå gidder jeg bare ikke forklare mer, bare sier : ja tenk slik er denne verden, jammen godt den byr på overraskelser,

Lykke til med alle uvitende, prøv gjør dem svar skyldig.

Klem

[Gjest litt oppgitt over uttalelser]

Da vi i sin tid fortalte at vi skulle adoptere, sa min sjef: ja, da skal du jammen se at du får dine egne også! Folk "utenfor" ad.kretser mener nok ikke noe vondt med det, men det blir så innmari dumt liksom....

Nå har vi to egne - som tilfeldigvis er født i Kina!

[fillolin]

Det har liksom spredd seg som en "sannhet" det der, at når en har adoptert så får en egenfødte like etterpå. Det er vel det at vi legger så godt merke til det...Men nå har jeg etterhvert lest en del om adopsjon, og det jeg har lest er at det ikke er flere fødsler hos dem som adopterer enn hos ufrivillig barnløse som ikke adopterer. Men da vet jo ikke nødvendigvis omgivelsene at paret var ufrivillig barnløse.

Det viktigste er jo likevel om du får hjelp i den situasjonen du er. Håper det!

Klem fra

[Gjest Hører ikkie hjemme her på A-forumet..]

Det har liksom spredd seg som en "sannhet" det der, at når en har adoptert så får en egenfødte like etterpå. Det er vel det at vi legger så godt merke til det...Men nå har jeg etterhvert lest en del om adopsjon, og det jeg har lest er at det ikke er flere fødsler hos dem som adopterer enn hos ufrivillig barnløse som ikke adopterer. Men da vet jo ikke nødvendigvis omgivelsene at paret var ufrivillig barnløse.

Det viktigste er jo likevel om du får hjelp i den situasjonen du er. Håper det!

Klem fra

Jeg kjenner til to par som har adoptert (etter å ha prøvd å få barn en rekke år), som plutselig har blitt gravide ganske kort tid etter adopsjonen.( Er "å bli gravide" nøytralt nok,- dere er jo litt hårsåre her inne på hva oss andre (som ikke har adoptert) sier om adopterte/ikke adopterte...)

[innherred]

Jeg kjenner til to par som har adoptert (etter å ha prøvd å få barn en rekke år), som plutselig har blitt gravide ganske kort tid etter adopsjonen.( Er "å bli gravide" nøytralt nok,- dere er jo litt hårsåre her inne på hva oss andre (som ikke har adoptert) sier om adopterte/ikke adopterte...)

I en liten by i USA ble det ett år registrert 50% fler fødsler i en måned enn tidligere. Da man sjekket fant de ut at det hadde vært et stort antall storker i i byen ni måneder før.

[carla1365380461]

Jeg kjenner til to par som har adoptert (etter å ha prøvd å få barn en rekke år), som plutselig har blitt gravide ganske kort tid etter adopsjonen.( Er "å bli gravide" nøytralt nok,- dere er jo litt hårsåre her inne på hva oss andre (som ikke har adoptert) sier om adopterte/ikke adopterte...)

Og jeg kjenner 15 familier som har adoptert til sammen 25 barn. Ingen av disse ble gravide av det. Kanskje bare tilfeldig??

;-)

[grot]

Hei du

Jeg skjønner deg ganske godt og du er ikke den første og ikke den siste som får dette kastet over deg.

En ting er hva legen sier og gjør, han skal bare gjøre jobben sin.

Hva andre uvitende sier og gjør, ja det kan virke som de ikke har hode opp og bena ned, men jeg tror de ikke mener noe vondt med det, de vet bare ikke hva de skal svare eller si, så har de jo hørt om at alle andre skjer det slik og sånn med etter en adopsjon.

selvsagt skjer det ikke med alle, men det er dette vi hører og må forholde oss til,

Jeg har ingen gode svar, hørt det tusen ganger selv, har nå en sønn på 3 1/2 år fra Korea og en sønn på 7 mnd som kom fra min mage.

Nå gidder jeg bare ikke forklare mer, bare sier : ja tenk slik er denne verden, jammen godt den byr på overraskelser,

Lykke til med alle uvitende, prøv gjør dem svar skyldig.

Klem

He he, har jammen hørt dette mange ganger jeg også, spesielt nå som jeg vandrer rundt med stor mage og det bare er ett og et halvt år siden vi hentet hjem gutten vår. "Ja er det ikke typisk at når man adopterer, så klarer man slappe av tilstrekkelig til at man får sine egne også"... Jeg gidder ikke engang forklare at vi visste veldig godt i forkant av adopsjon at jeg kunne bli gravid. Og de jeg har prøvd å forklare det til blir også veldig uinteressert i den nyheten, det er nok ikke sensasjonelt nok, om man skulle velge å gjøre det på denne måten. Men mange avslutter diskusjonen fort når det blir snakk om nr 3 og jeg får høre at nå kommer det nok flere skal du se. Når jeg svarer at det blir nok en til med tiden, men at vi ennå ikke har tatt stilling til hvor den krabaten skal komme fra, da blir folk ofte helt målløse:-)

Vi må nok bare leve med at folk tror det er slikt det er. At alle som adopterer har strevd i årevis med å få sin "egen", og at adopsjon er en fin ting for "stakkars oss" som ikke får det til på egen hånd. Litt satt på spissen, men jeg tolker i hvertfall reaksjonene i den retning.

[skorpionfisken]

Jeg kjenner til to par som har adoptert (etter å ha prøvd å få barn en rekke år), som plutselig har blitt gravide ganske kort tid etter adopsjonen.( Er "å bli gravide" nøytralt nok,- dere er jo litt hårsåre her inne på hva oss andre (som ikke har adoptert) sier om adopterte/ikke adopterte...)

Jeg kjenner også to sånne par, som helt ut av det blå ble gravide etter at de ikke kunne få barn på naturmetoden og derfor adopterte.

Jeg vet også om mange familier, orker ikke telle nå men 50 kanskje i løpet av årene, som har adoptert, de færreste har egenfødte barn i tilegg, og ingen har egenfødte barn etter den adopterte.

Selv har jeg en egenfødt som jeg hadde før adopsjonen, han var født alt for tidlig, med de farer det medfører. Jeg blir kjempelett gravid. Jeg kan bare ikke bære dem fram. Så for å unngå en uendelig rekke med spontanaborter så slutta vi med å bli gravide etter den tredje spontanaborten og adopterte istedet.

Når folk sier til meg at "du blir sikkert gravid igjen", så ser jeg forskrekket på dem og sier at det får jeg inderlig håpe jeg ikke blir, for da skal jeg klage til den legen som satte inn spiralen min..... Det stopper kjeften på dem c',)

[snø]

Jeg kjenner til to par som har adoptert (etter å ha prøvd å få barn en rekke år), som plutselig har blitt gravide ganske kort tid etter adopsjonen.( Er "å bli gravide" nøytralt nok,- dere er jo litt hårsåre her inne på hva oss andre (som ikke har adoptert) sier om adopterte/ikke adopterte...)

...og jeg har ikke tall på hvor mange jeg kjenner som har adoptert uten å bli gravide etterpå....

Og selvfølgelig kjenner også jeg noen som har adoptert og plutselig blitt gravide etterpå - det er jo de som "holder liv i" myten om at hvis man bare adopterer, så skal man nok bli gravid.

Det som irriterer meg mest er at enkelte av de som sier det, sier det som for å trøste - som om man har behov for det!!

Jeg lærte meg forresten et godt svar på akkurat det: "sånn finnes det p-piller mot". Har fått et par lange tryner som respons på det ;o)

For det ER faktisk ganske irriterende at enkelte tror at alle vi som adopterer innerst inne har behov for å bli gravid og føde.

Men helt ærlig - om noen ga meg valget mellom å bli føde eller adoptere mitt neste barn - jeg er ikke i tvil om hva jeg ville valgt, nemlig adopsjon.

Enkelt og greit fordi adopsjon for _meg_ er en fullverdig og likestilt måte å få barn på.

Ellers har grot et godt svar - alle som har adopert, og som får barn etterpå, er ikke nødvendigvis ufrivillig barnløse, og velger å bli gravide.

Og en del som får barn etter at de har adoptert får dem via prøverørsforsøk, selv om de kanskje ikke forteller det til Gud og hverman.

Mens noen plutselig bare blir gravide - noe de hadde blitt av akkurat det samleiet, uavhenig av om de hadde adoptert først eller ei....

Man blir IKKE gravid av å adoptere!

Beste hilsen fra

[Melissa]

Forstår godt du blir irritert jeg SA-mamma!

Er jo selv en av de som har "holdt liv" i denne myten, men er også lei av å stadig høre kommentarer som at: "ja det skjer jo med alle som adopterer", "tenk at det gikk nå som dere bare klarte å slappe av" osv.

Våre to barn er like mye våre, samme hvilken måte de kom til oss på, og vi er selvfølgelig like glade i dem begge to :-). Vi føler på ingen måte at vi NÅ har fått "kjærlighetsbarnet", han fikk vi nemlig den dagen vi fikk bilde av verdens nydeligste prins!!

Lykke til videre, håper dere får hente hjem prinsen deres snart, og god bedring :-)

Klem fra

Klem fra

[ahmen]

...og jeg har ikke tall på hvor mange jeg kjenner som har adoptert uten å bli gravide etterpå....

Og selvfølgelig kjenner også jeg noen som har adoptert og plutselig blitt gravide etterpå - det er jo de som "holder liv i" myten om at hvis man bare adopterer, så skal man nok bli gravid.

Det som irriterer meg mest er at enkelte av de som sier det, sier det som for å trøste - som om man har behov for det!!

Jeg lærte meg forresten et godt svar på akkurat det: "sånn finnes det p-piller mot". Har fått et par lange tryner som respons på det ;o)

For det ER faktisk ganske irriterende at enkelte tror at alle vi som adopterer innerst inne har behov for å bli gravid og føde.

Men helt ærlig - om noen ga meg valget mellom å bli føde eller adoptere mitt neste barn - jeg er ikke i tvil om hva jeg ville valgt, nemlig adopsjon.

Enkelt og greit fordi adopsjon for _meg_ er en fullverdig og likestilt måte å få barn på.

Ellers har grot et godt svar - alle som har adopert, og som får barn etterpå, er ikke nødvendigvis ufrivillig barnløse, og velger å bli gravide.

Og en del som får barn etter at de har adoptert får dem via prøverørsforsøk, selv om de kanskje ikke forteller det til Gud og hverman.

Mens noen plutselig bare blir gravide - noe de hadde blitt av akkurat det samleiet, uavhenig av om de hadde adoptert først eller ei....

Man blir IKKE gravid av å adoptere!

Beste hilsen fra

Skjønner deg godt. Jeg har to egenfødte og den tredje valgte vi å adoptere. Vi har ikke problemer med å bli gravid, så dette var et helt bevisst valg. Det er mulig jeg er litt hårsår på området, men jeg syntes det er utrolig mye uvettig prat, som jeg har problemer med å takle.

[laban]

...og jeg har ikke tall på hvor mange jeg kjenner som har adoptert uten å bli gravide etterpå....

Og selvfølgelig kjenner også jeg noen som har adoptert og plutselig blitt gravide etterpå - det er jo de som "holder liv i" myten om at hvis man bare adopterer, så skal man nok bli gravid.

Det som irriterer meg mest er at enkelte av de som sier det, sier det som for å trøste - som om man har behov for det!!

Jeg lærte meg forresten et godt svar på akkurat det: "sånn finnes det p-piller mot". Har fått et par lange tryner som respons på det ;o)

For det ER faktisk ganske irriterende at enkelte tror at alle vi som adopterer innerst inne har behov for å bli gravid og føde.

Men helt ærlig - om noen ga meg valget mellom å bli føde eller adoptere mitt neste barn - jeg er ikke i tvil om hva jeg ville valgt, nemlig adopsjon.

Enkelt og greit fordi adopsjon for _meg_ er en fullverdig og likestilt måte å få barn på.

Ellers har grot et godt svar - alle som har adopert, og som får barn etterpå, er ikke nødvendigvis ufrivillig barnløse, og velger å bli gravide.

Og en del som får barn etter at de har adoptert får dem via prøverørsforsøk, selv om de kanskje ikke forteller det til Gud og hverman.

Mens noen plutselig bare blir gravide - noe de hadde blitt av akkurat det samleiet, uavhenig av om de hadde adoptert først eller ei....

Man blir IKKE gravid av å adoptere!

Beste hilsen fra

Og man blir heller ikke gravid av å "slappe av".

Det er utrolig irriterende for en som strever med å bli gravid, å få høre at årsaken er at man stresser for mye, eller tenker for mye på det.

Det er lite som tyder på at stress eller tanker er effektivt som prevensjon. Hvor i all verden kommer alle de uønskede svangerskapene fra, da? Det må være svært mange som tenker nettopp "hjelp, bare jeg ikke blir gravid!" - og som blir det allikevel.

Og det store flertall som prøver - og som får det til relativt raskt - de tenker liksom ikke på det de, da? Selv om de ser på kalenderen og planlegger som bare det?

Verden er ikke så enkel

tror

[morsan]

Jeg kjenner til to par som har adoptert (etter å ha prøvd å få barn en rekke år), som plutselig har blitt gravide ganske kort tid etter adopsjonen.( Er "å bli gravide" nøytralt nok,- dere er jo litt hårsåre her inne på hva oss andre (som ikke har adoptert) sier om adopterte/ikke adopterte...)

"Alle" kjenner vel en eller annen som bidrar til å opprettholde myten! Om ikke adoptivforeldre, så kanskje prøverørsforeldre?

Jeg kjenner ihvertfall flere i den sistnevnte kategorien, som har blitt gravide mens de sto i prøverørskø, og de har også fått servert de samme kommentarene om at de nå hadde "slappet av" nok til å få barn uten hjelp! ;-)

Det er sånt som skjer, men er vel mer "unntakene" som bekrefter regelen, og bør absolutt ikke tas som "sannhetsbevis" for at denne type avslapning "hjelper"! ;-)

[Pietra]

Og man blir heller ikke gravid av å "slappe av".

Det er utrolig irriterende for en som strever med å bli gravid, å få høre at årsaken er at man stresser for mye, eller tenker for mye på det.

Det er lite som tyder på at stress eller tanker er effektivt som prevensjon. Hvor i all verden kommer alle de uønskede svangerskapene fra, da? Det må være svært mange som tenker nettopp "hjelp, bare jeg ikke blir gravid!" - og som blir det allikevel.

Og det store flertall som prøver - og som får det til relativt raskt - de tenker liksom ikke på det de, da? Selv om de ser på kalenderen og planlegger som bare det?

Verden er ikke så enkel

tror

Næææh, er det sant? Kan virkelig adopsjon gjenopplive døde sædceller, skjøte/lage nye eggledere. Å gurimalla:o))

Spøk til side: Det er ganske frustrerende å høre stadig vekk at" du skal bare se, når dere har adoptert førstemann, så sitter'n". Jeg er ikke spesielt lysten på å diskutere egne innvoller (manglende eggledere) i alle situasjoner- og gjør krav på å ikke bli kalt hårsår av den grunn... . Men det har faktisk hendt en gang på en "fiiiin" sammenkomst at jeg utbroderte heller detaljerte fakta om mine to operasjoner. Hun forsvant fort. He he )

[Gjest kanskje litt rett?]

"Alle" kjenner vel en eller annen som bidrar til å opprettholde myten! Om ikke adoptivforeldre, så kanskje prøverørsforeldre?

Jeg kjenner ihvertfall flere i den sistnevnte kategorien, som har blitt gravide mens de sto i prøverørskø, og de har også fått servert de samme kommentarene om at de nå hadde "slappet av" nok til å få barn uten hjelp! ;-)

Det er sånt som skjer, men er vel mer "unntakene" som bekrefter regelen, og bør absolutt ikke tas som "sannhetsbevis" for at denne type avslapning "hjelper"! ;-)

Men det kan jo hende det hjelper for noen?

Selv fikk vi barn etter at vi hadde gitt opp, så jeg tror nå faktisk litt på det der jeg.

Kan i ettertid se at jeg faktisk ble mer avslapppet til det hele da.

[Vanedis]

"Alle" kjenner vel en eller annen som bidrar til å opprettholde myten! Om ikke adoptivforeldre, så kanskje prøverørsforeldre?

Jeg kjenner ihvertfall flere i den sistnevnte kategorien, som har blitt gravide mens de sto i prøverørskø, og de har også fått servert de samme kommentarene om at de nå hadde "slappet av" nok til å få barn uten hjelp! ;-)

Det er sånt som skjer, men er vel mer "unntakene" som bekrefter regelen, og bør absolutt ikke tas som "sannhetsbevis" for at denne type avslapning "hjelper"! ;-)

Den gangen vi var ufrivillig barnløs, så trodde ikke jeg heller at det "bare var å slappe av.", men så erfarte jeg følgende:

Vi prøvde i 12-13 år uten å bli gravid, men da jeg for aller første gang fortalte at vi var ufrivillig barnløse, og at vi hadde avfunnet oss med det, den samme måneden ble jeg gravid.

For meg var og er det utenfor fatteevne at jeg skulle bli gravid ved en tilfeldighet, etter så mange år, og akkurat den måneden som jeg hadde forsont meg med barnløsheten.

Noe lignende skjedde akkurat med et nært familiemedlem. Etter over 10 år som ufrivillig barnløs, med flere forsøk med assistert befruktning, så oppdaget de graviditeten da de kom hjem fra hentereisen.

Jeg forstår at slike historier ikke kan regnes som "sannhetsbevis", men for min del er det ikke noe mer rett å påstå at de ikke kan skje/har skjedd. Jeg blir kun overbevist, hvis noen kan dokumentere at det ikke er tilfelle. ;o)

Vi som har opplevd å bli gravide etter mange år som ufrivillig barnløse samtidig som vi akkurat "slappet av", tror altså at det kan være noe i det for _noen få_, men selvfølgelig tror vi ikke at det gjelder for flertallet, eller for de som har diagnose e.l.

[snø]

Den gangen vi var ufrivillig barnløs, så trodde ikke jeg heller at det "bare var å slappe av.", men så erfarte jeg følgende:

Vi prøvde i 12-13 år uten å bli gravid, men da jeg for aller første gang fortalte at vi var ufrivillig barnløse, og at vi hadde avfunnet oss med det, den samme måneden ble jeg gravid.

For meg var og er det utenfor fatteevne at jeg skulle bli gravid ved en tilfeldighet, etter så mange år, og akkurat den måneden som jeg hadde forsont meg med barnløsheten.

Noe lignende skjedde akkurat med et nært familiemedlem. Etter over 10 år som ufrivillig barnløs, med flere forsøk med assistert befruktning, så oppdaget de graviditeten da de kom hjem fra hentereisen.

Jeg forstår at slike historier ikke kan regnes som "sannhetsbevis", men for min del er det ikke noe mer rett å påstå at de ikke kan skje/har skjedd. Jeg blir kun overbevist, hvis noen kan dokumentere at det ikke er tilfelle. ;o)

Vi som har opplevd å bli gravide etter mange år som ufrivillig barnløse samtidig som vi akkurat "slappet av", tror altså at det kan være noe i det for _noen få_, men selvfølgelig tror vi ikke at det gjelder for flertallet, eller for de som har diagnose e.l.

Joda, alle kjenner noen som "slappet av" og ble gravide, akkurat som alle kjenner noen som adopterte og ble gravide ;-)

Men det er nok av eksempler på det motsatte også.

Og hvor mange par stresser vel i begynnelsen?? Veldig få vil jeg tro! De aller fleste slutter med prevensjon og tror at dette skal gå helt greit - de slapper av, og begynner først å stresse etter 5-6 mnd uten hell, kanskje, for alle har hørt at man ikke nødvendigvis blir gravid på første forsøket.

Noen er uforklarlig barnløse, og blir gravide. Andre har en meget god forklaring på at de er barnløse - og klarer å bli gravide okke som. Og ingen skal fortelle meg at mine tette eggledere vil åpne seg om jeg slapper av. Eller at en manns svømmere våkner til nytt liv om bare mannen slutter å tenke på å lage barn.

"Mirakler" skjer på graviditetsfronten, helt klart. Men jeg tror, til noen beviser det motsatte, at det samleiet man blir gravid av, hadde gjort en gravid uansett hvor stressa man var eller uansett hvor mange unger man adopterte.

Vi har aldri hatt annet enn avslappet sex, for vi var egentlig aldri ufrivillig barnløse før vi adopterte. Og vi brukte aldri prevensjon, for jeg tålte ingenting. Vi tenkte som så at vi får heller få et barn, og så sette inn spiral. Men jeg ble ikke gravid, og det var en lettelse, helt til en lege etter 4 år påpekte at vi _burde_ ha blitt gravid for lenge siden.

Og for å se motsatt på det - hvis stress er en negativ faktor mht om man blir gravid eller ei, burde ingen barn ha blitt unfanget som følge av voldtekt i alle fall...

Beste hilsen fra

[Vanedis]

Joda, alle kjenner noen som "slappet av" og ble gravide, akkurat som alle kjenner noen som adopterte og ble gravide ;-)

Men det er nok av eksempler på det motsatte også.

Og hvor mange par stresser vel i begynnelsen?? Veldig få vil jeg tro! De aller fleste slutter med prevensjon og tror at dette skal gå helt greit - de slapper av, og begynner først å stresse etter 5-6 mnd uten hell, kanskje, for alle har hørt at man ikke nødvendigvis blir gravid på første forsøket.

Noen er uforklarlig barnløse, og blir gravide. Andre har en meget god forklaring på at de er barnløse - og klarer å bli gravide okke som. Og ingen skal fortelle meg at mine tette eggledere vil åpne seg om jeg slapper av. Eller at en manns svømmere våkner til nytt liv om bare mannen slutter å tenke på å lage barn.

"Mirakler" skjer på graviditetsfronten, helt klart. Men jeg tror, til noen beviser det motsatte, at det samleiet man blir gravid av, hadde gjort en gravid uansett hvor stressa man var eller uansett hvor mange unger man adopterte.

Vi har aldri hatt annet enn avslappet sex, for vi var egentlig aldri ufrivillig barnløse før vi adopterte. Og vi brukte aldri prevensjon, for jeg tålte ingenting. Vi tenkte som så at vi får heller få et barn, og så sette inn spiral. Men jeg ble ikke gravid, og det var en lettelse, helt til en lege etter 4 år påpekte at vi _burde_ ha blitt gravid for lenge siden.

Og for å se motsatt på det - hvis stress er en negativ faktor mht om man blir gravid eller ei, burde ingen barn ha blitt unfanget som følge av voldtekt i alle fall...

Beste hilsen fra

Vedr.: "Men det er nok av eksempler på det motsatte også.".

Derfor skrev jeg: "tror altså at det kan være noe i det for _noen få_, men selvfølgelig tror vi ikke at det gjelder for flertallet, eller for de som har diagnose e.l.".

)

[snø]

Vedr.: "Men det er nok av eksempler på det motsatte også.".

Derfor skrev jeg: "tror altså at det kan være noe i det for _noen få_, men selvfølgelig tror vi ikke at det gjelder for flertallet, eller for de som har diagnose e.l.".

)

;o)

Nei, det er vel ikke godt å vite hvem man skal skylde på når par som ikke kunne få barn, plutselig får det etter å ha gitt opp. Kanskje var det fordi de ga opp og slappet av.

Men jeg tror nok helst at akkurat det samleiet som gjorde dem gravide hadde gjort dem gravide uansett om de hadde gitt opp eller fremdeles hadde prøvd for harde livet. Men den teorien lar seg jo vanskelig bevise ;o)

Beste hilsen fra