Jeg testa han.

[Gjest Testheksa]

jeg bare måtte! Føler at han har vært avvisende mot meg den siste tiden. Føler at han har mista interessen. Han vil f.eks ikke sitte inne med bare meg en lørdagskveld og prate og kose oss med god mat. Da kjeder han seg. Er han så lei tenker jeg da.

Så i går oppretta jeg en hotmailkonto og sendte han en mail der jeg utga meg for å være en jente som hadde jobba samme sted som han, vet han ikke har oversikten, og skrev at "vi" prata en del på personalfesten og at han var kjempehyggelig og lurte på om han kunne tenkes å møtes.

Han satt på rommet da han åpna den, så hører jeg et latterbrøl, så sier han: Hør på dette her, og leser mailen for meg. Og sier han ikke vet hvem det er engang og sier litt stolt. Da har jeg sjans allikevel da jo, som en fleip.

Jeg ble så lykkelig over at han fortalte meg det, men gjett hvem som sitter med kjempedårlig samvittigeht nå? Jeg bare måtte ha bekrefta at han ikke er på utkikk etter på noe nytt. Stygt gjort.

[Gjest vivastar]

Ja da fikk du svar på det du lurte.

Hva du enn gjør så ikke fortell han hva du gjorde.Da vil han miste totalt tilliten til deg og synes det er forferdelig at du ikke stoler mere på han enn som så.

[Gjest Mora2]

Jeg synes dette var en veldig grei måte å gjøre det på, du fant ut av det du lurte på og ingen ble skadet eller såret.

[mrxx]

Men tenk om han nå svarer deg på mail og vil treffe deg? Ikke alt som er sundt å vite heller.

[fuji1365380447]

Jeg synes dette var en veldig grei måte å gjøre det på, du fant ut av det du lurte på og ingen ble skadet eller såret.

Ærlig talt, mener du at dette er en OK ting å gjøre i et forhold? At man skal forsøke å lure sin kjære opp i stry?

Jeg syntes at det er en helt forkastelig ting å gjøre! hvis kjæreseten min hadde gjort noe sånt mot meg, så tror jeg at jeg hadde bedt ham ryke å reise...

Hvis man lurer, så får man spør den det gjelder og ikke drive med spill.

Mener jeg.

[Gjest Mora2]

Ærlig talt, mener du at dette er en OK ting å gjøre i et forhold? At man skal forsøke å lure sin kjære opp i stry?

Jeg syntes at det er en helt forkastelig ting å gjøre! hvis kjæreseten min hadde gjort noe sånt mot meg, så tror jeg at jeg hadde bedt ham ryke å reise...

Hvis man lurer, så får man spør den det gjelder og ikke drive med spill.

Mener jeg.

Selvfølgelig, hun bør ta det opp med ham først, men hvis ikke det fører noen veg, så synes jeg ikke dette er så ille så lenge han ikke finnet ut at det er hun som har sendt mailen. Hvis du ser på mine samlivsproblemer, har jeg prøvd å få ham til å snakke først, han nekter å si hvilke nettsider han var inne på noe som igjen gir meg forsterket mistanke, og da må jeg nesten ta neste skritt... som jeg forøvrig ikke vet hva er ennå. Han kunne, hvis han ikke hadde hatt noe å skjule, fortalt meg det selv og saken hadde vært løst der og da.

[fuji1365380447]

Selvfølgelig, hun bør ta det opp med ham først, men hvis ikke det fører noen veg, så synes jeg ikke dette er så ille så lenge han ikke finnet ut at det er hun som har sendt mailen. Hvis du ser på mine samlivsproblemer, har jeg prøvd å få ham til å snakke først, han nekter å si hvilke nettsider han var inne på noe som igjen gir meg forsterket mistanke, og da må jeg nesten ta neste skritt... som jeg forøvrig ikke vet hva er ennå. Han kunne, hvis han ikke hadde hatt noe å skjule, fortalt meg det selv og saken hadde vært løst der og da.

Mener du at man i et parforhold har plikt til å fortelle om alt man foretar seg?

Jeg liker å ha noen små hemmeligheter for meg selv, og så lenge jeg ikke er utro eller sårer noen, så vil jeg gjerne ha muligheten til litt privatliv. Og hvis kjæresten min har noen små hemmeligheter for meg, så ville det aldri falle meg inn å presse sannheten ut av ham.

Sannhet er ikke verdt så mye når den må presser frem, mener jeg...

[Gjest Mora2]

Mener du at man i et parforhold har plikt til å fortelle om alt man foretar seg?

Jeg liker å ha noen små hemmeligheter for meg selv, og så lenge jeg ikke er utro eller sårer noen, så vil jeg gjerne ha muligheten til litt privatliv. Og hvis kjæresten min har noen små hemmeligheter for meg, så ville det aldri falle meg inn å presse sannheten ut av ham.

Sannhet er ikke verdt så mye når den må presser frem, mener jeg...

Selvfølgelig har man ikke plikt til å fortelle om alt man foretar seg, da misforsto du meg. Men hvis man har en mistanke i utg.pkt., og samtale med partneren ikke nytter, vil etter mitt syn mistanken bli forsterket. Skal man da bare forholde seg passiv? Har DU opplevd noen av disse tingene selv? Det er stor forskjell på å ha meninger om ting man har opplevd selv og ikke. I dag kan du f.eks. si at "det ville jeg aldri ha gjort" osv., men når du først står der og har en tvil, da tror jeg man kanskje ser annerledes på tingene.

[fuji1365380447]

Selvfølgelig har man ikke plikt til å fortelle om alt man foretar seg, da misforsto du meg. Men hvis man har en mistanke i utg.pkt., og samtale med partneren ikke nytter, vil etter mitt syn mistanken bli forsterket. Skal man da bare forholde seg passiv? Har DU opplevd noen av disse tingene selv? Det er stor forskjell på å ha meninger om ting man har opplevd selv og ikke. I dag kan du f.eks. si at "det ville jeg aldri ha gjort" osv., men når du først står der og har en tvil, da tror jeg man kanskje ser annerledes på tingene.

DU har kanskje rett i det - jeg har aldri hatt mistanke om at kjæresten min har vært utro, og det er jeg selvfølgelig veldig takknemlig for.

Men jeg håper og tror at mine prinsipper ikke står for fall med det samme forholdet begynner å skrante, eller at jeg mistenker noe.

Prinsipper og holdninger er det eneste man kan holde seg fast i når følelsene raser.

Men hvem vet.?

[Gjest Mora2]

DU har kanskje rett i det - jeg har aldri hatt mistanke om at kjæresten min har vært utro, og det er jeg selvfølgelig veldig takknemlig for.

Men jeg håper og tror at mine prinsipper ikke står for fall med det samme forholdet begynner å skrante, eller at jeg mistenker noe.

Prinsipper og holdninger er det eneste man kan holde seg fast i når følelsene raser.

Men hvem vet.?

Jeg er faktisk i utg.pkt. enig i dine holdninger og prinsipper. Men det er bare det at prinsippene og holdningene flyter utover når følelsene først raser (hos meg iallefall). For prinsippene og holdningene mine tilsier OGSÅ at man ikke skal forsøke å skjule noe for partneren sin. Privatliv er en selvfølge, men ikke av en slik karakter at det ikke tåler dagens lys i forhold til partneren. Men alt dette er veldig kompliserte saker. Alt kunne vært løst/unngått om det ikke hadde vært mulig for menneskene å lyve, tenk det hadde vært flott det! Jeg har aldri testet min partner før heller, har overhodet ikke følt at det var nødvendig. Man går vel ikke rundt og gjør det til stadighet hvis det ikke er grunnlag for det? Synes ikke det er noe å kose seg med akkurat.

[petter smart]

Jeg synes dette var en veldig grei måte å gjøre det på, du fant ut av det du lurte på og ingen ble skadet eller såret.

Målet helligghør middelet?

Hvorfor fortsette et forhold når det er så lite tillit?

[Gjest Mora2]

Målet helligghør middelet?

Hvorfor fortsette et forhold når det er så lite tillit?

Hm... Hvor skal jeg begynne?! Har du lest hele tråden min og hele tråden til Testheksa? Er ikke så enkelt, da vet du. Kompliserte greier dette, kan ikke bare si "hvorfor fortsette forholdet når det er så lite tillit". Tilliten var der, den, men når man blir mistenksom, skal man da la være å foreta seg noe som helst. Er man ikke litt naiv da?

[petter smart]

Hm... Hvor skal jeg begynne?! Har du lest hele tråden min og hele tråden til Testheksa? Er ikke så enkelt, da vet du. Kompliserte greier dette, kan ikke bare si "hvorfor fortsette forholdet når det er så lite tillit". Tilliten var der, den, men når man blir mistenksom, skal man da la være å foreta seg noe som helst. Er man ikke litt naiv da?

Det hele minner meg for mye om Ricki Lake o.l. der folk blir tatt med for at den andre skal gjennomføre en løgndetektortest på dem.

Har en så lite tillit og er villig til å gjøre så uakseptable ting er forholdet dødt uansett.

En skal stole på den man er sammen med og ikke teste denne.

Det er ikke greit kun fordi den andre ikke finner ut av det. Ellers kunne en jo si at utroskap også var greit så lenge den bedratte ikke fant ut av det.

[Mary Poppins]

Hm... Hvor skal jeg begynne?! Har du lest hele tråden min og hele tråden til Testheksa? Er ikke så enkelt, da vet du. Kompliserte greier dette, kan ikke bare si "hvorfor fortsette forholdet når det er så lite tillit". Tilliten var der, den, men når man blir mistenksom, skal man da la være å foreta seg noe som helst. Er man ikke litt naiv da?

jeg er helt enig med deg. Man kan ikke være så naiv å tro at hvis f.eks kjæresten sier h*n ikke er utro så er h*n ikke det. Hvis man først mistenker at noe er galt, så vil man gjerne finne ut av det og legge det bak seg. Sånn er det bare.

[Gjest Mora2]

Det hele minner meg for mye om Ricki Lake o.l. der folk blir tatt med for at den andre skal gjennomføre en løgndetektortest på dem.

Har en så lite tillit og er villig til å gjøre så uakseptable ting er forholdet dødt uansett.

En skal stole på den man er sammen med og ikke teste denne.

Det er ikke greit kun fordi den andre ikke finner ut av det. Ellers kunne en jo si at utroskap også var greit så lenge den bedratte ikke fant ut av det.

Ja, her er det bare å konstatere at vi overhodet ikke snakker samme språk. Løgndetektortest er ikke noe man utsetter den andre for dersom det ikke er grunnlag for det. Jeg selv ville ikke vært i mot bruk av løgndetektortest, men selvfølgelig skulle det ikke ha skjedd på Ricki Lake! Dersom man ikke har noe å skjule, hvorfor skulle en løgndetektor være så ille? Det du skriver om tillit og det å stole på er sant, men når tilliten blir misbrukt, da kan man vel ikke være så naiv at man fortsetter å sverge til tillit å til det å stole på?!?!....

[Gjest Mora2]

jeg er helt enig med deg. Man kan ikke være så naiv å tro at hvis f.eks kjæresten sier h*n ikke er utro så er h*n ikke det. Hvis man først mistenker at noe er galt, så vil man gjerne finne ut av det og legge det bak seg. Sånn er det bare.

Ah så deilig at noen forstår hva jeg vil fram til!

[Bratz]

Det hele minner meg for mye om Ricki Lake o.l. der folk blir tatt med for at den andre skal gjennomføre en løgndetektortest på dem.

Har en så lite tillit og er villig til å gjøre så uakseptable ting er forholdet dødt uansett.

En skal stole på den man er sammen med og ikke teste denne.

Det er ikke greit kun fordi den andre ikke finner ut av det. Ellers kunne en jo si at utroskap også var greit så lenge den bedratte ikke fant ut av det.

Til Petter Smart:Det handler ikke alltid om tillit...men ofte om at man ikke har verdens største selvtillit selv,og ikke tør stole på at man virkelig kan være elsket...da kan det nok komme mange rare tanker.

[Gjest Mora2]

Til Petter Smart:Det handler ikke alltid om tillit...men ofte om at man ikke har verdens største selvtillit selv,og ikke tør stole på at man virkelig kan være elsket...da kan det nok komme mange rare tanker.

Tillater meg å svare på dette til deg, Bratz, selv om den var til Petter Smart.

Jeg sier nok en gang: Les hele tråden. Her handler det om at noe mistenksomt _har_ skjedd og at man _har_ fått mistanke til at noe er galt. Hvis så ikke var tilfelle, hadde det ikke vært noen grunn til å "sette i verk" noenting. Har overhodet ingenting med egen selvtillit å gjøre, tror jeg vaffal, ikke så lenge det _har_ skjedd noe som gjør at man føler man har en grunn til å undersøke nærmere.

Hvis man derimot sjekker og tester uten at man har noen grunn, er jeg enig i at det kan ha med dårlig selvtillit hos "testeren" å gjøre.

[petter smart]

Tillater meg å svare på dette til deg, Bratz, selv om den var til Petter Smart.

Jeg sier nok en gang: Les hele tråden. Her handler det om at noe mistenksomt _har_ skjedd og at man _har_ fått mistanke til at noe er galt. Hvis så ikke var tilfelle, hadde det ikke vært noen grunn til å "sette i verk" noenting. Har overhodet ingenting med egen selvtillit å gjøre, tror jeg vaffal, ikke så lenge det _har_ skjedd noe som gjør at man føler man har en grunn til å undersøke nærmere.

Hvis man derimot sjekker og tester uten at man har noen grunn, er jeg enig i at det kan ha med dårlig selvtillit hos "testeren" å gjøre.

"Føler at han har vært avvisende mot meg den siste tiden. Føler at han har mista interessen. Han vil f.eks ikke sitte inne med bare meg en lørdagskveld og prate og kose oss med god mat. Da kjeder han seg. Er han så lei tenker jeg da."

Hva er det egentlig som har skjedd her? Det er kun hennes overaktive fantasi som ligger til grunn her, ingen reell grunn til å mistenke han for noe som helst.

Har en derimot en reell mistanke som er basert på en faktisk mistenksom oppførsel, er jeg mer tilbøyelig til å være enig i at en kan sjekke ut den andre. Men ikke ved å legge slike feller. Spør heller om å få sjekke mobilen eller mailen.

[Gjest Mora2]

"Føler at han har vært avvisende mot meg den siste tiden. Føler at han har mista interessen. Han vil f.eks ikke sitte inne med bare meg en lørdagskveld og prate og kose oss med god mat. Da kjeder han seg. Er han så lei tenker jeg da."

Hva er det egentlig som har skjedd her? Det er kun hennes overaktive fantasi som ligger til grunn her, ingen reell grunn til å mistenke han for noe som helst.

Har en derimot en reell mistanke som er basert på en faktisk mistenksom oppførsel, er jeg mer tilbøyelig til å være enig i at en kan sjekke ut den andre. Men ikke ved å legge slike feller. Spør heller om å få sjekke mobilen eller mailen.

Du skrev: "Har en derimot en reell mistanke som er basert på en faktisk mistenksom oppførsel" osv.

Hun følte vel at hun hadde en reell mistanke basert på en faktisk mistenksom oppførsel, da vel.

Det er vel ikke opp til deg å bedømme om hun hadde en reell mistanke basert på en faktisk mistenksom oppførsel, det er opp til henne.

Hvem er du som kan påstå at hennes fantasi har løpt løpsk?

Kjenner du henne? Kjenner du typen hennes?