Samlivsproblemer

[Solinari]

Vårt problem startet når jeg ble gravid etter kort tid sammen. Mens jeg var gravid, kom han med kommentarer om at han ikke orket å ta i meg fordi jeg var tykk og ekkel. Det tok tid for meg etter svangserskapet å gå ned i vekt, og han fortalte meg hele tiden hvor lite tent han ble på meg, og at jeg måtte ned i vekt. Når dette etterhvert skjedde, fant jeg ut at han hadde kontakt med en jente på nettet, som han satt oppe og chattet med hele natten. Dette resulterte i at han sov lenge på dagen, og kom sent hjem fra jobb. og så var det en ny runde igjen på natta, og hverken barna eller jeg fikk noen oppmerksomhet fra han. Jeg ble sjalu, og fortalte han hva jeg mente, men jeg fikk bare beskjed om at han trengte frihet. Han hadde også telefonkontakt med denne kvinnen. Etterhvert slutta han å ha kontakt med henne, men det dukka bare opp nye jenter hele tiden, over hele verden.

Vi prøvde en stund å gjøre ting bedre, jeg fortalte at jeg tenner på tanken men å ha sex med andre jenter, og dette måtte selvfølgelig prøves, selv om jeg prøvde å fortelle han at det var bare en fantasi. Vi prøvde flere ganger, men det endte bare opp med at jeg ble sjalu fordi han også måtte ta på den andre, og jeg ga beskjed om at dette ville jeg ikke. Da ble han sint, og vi hadde noen enorme krangler om dette. Jeg prøvde å si at jeg ikke vil dette mer, men nå mener han at jeg ikke er spennende for han alene, og for at vi skal kunne fortsette å være gift, må jeg enten godta og nyte å ha sex med andre, eller han må få sin frihet og kunne møte andre jenter. Dette godtar ikke jeg. Jeg må også si at jeg den siste tiden ikke har vist han noen interesse, det er bedre for meg å ikke ha intim kontakt med han, enn at han igjen skal begynne å presse meg til å ha trekant/gruppesex.

I helgen var han ute med noen kompiser, der var det en jente som han etterpå har vært aktiv for å få kontakt med, og han ringer og de sender meldinger.

Jeg vet ikke lenger hva jeg skal gjøre, er så redd for å bli alene....

Vi har jo vært sammen i 7 år, gift i snart 5, og har to barn.

[nolte]

Du er ikke gift med en mann, du er gift med en guttunge.

[Gjest Mora2]

Kjære Solinari.

Jeg har ingen personlig erfaring med akkurat samme problemstillingen som deg, men jeg har allikevel noen tanker som kom opp i hodet mitt da jeg leste innlegget ditt. Jeg har også et innlegg som du kan lese i dette forumet, det går på samlivsproblemer om enn av en litt annen art. Jeg er også gift, på 6. året, har to barn, vi har vært sammen i 10 år.

Det første jeg tenkte da jeg leste innlegget ditt, var at mannen din må være litt av en drittsekk, sorry! Hvor gammel er han?! Dere fikk nok barn altfor fort, men det er ingen unnskyldning for slik han holder på. Har aldri hørt på maken, tenk å si slike ting til den gravide kona si. Det var jo hans barn du bar på!

Sier han at du er feit og ekkel nå også og når barna hører på?

Det med gruppesex o.l. var en dårlig idé, trodde du virkelig at han ikke ville klå på den andre dama, men at det var bare du som skulle ha sex med henne og han kun med deg? Lurer også på når og hvor dere holdt på med disse tingene, siden dere har barn. Jeg og min mann får nesten ikke anledning til å ha oss et nummer en gang bare vi to, siden vi har to barn som plutselig kan våkne, komme inn osv.

Vet det er vanskelig å bestemme seg for å bryte, man er bekymret for hvordan man vil klare seg alene osv., men vil du virkelig leve sammen med en som så tydelig ikke vil ha deg, som behandler deg slik og som bare tar deg som en selvfølge?! Du fortjener noe bedre, du har iallefall ikke bruk for denne fyren.

Jeg vet ærlig talt ikke hva som ville fått meg til å bryte med min mann, og jeg vet det er vanskelig, men grensa mi går nok ved så til de grader åpenbar utroskap og hvis han hadde vært slem mot meg.

[Solinari]

Kjære Solinari.

Jeg har ingen personlig erfaring med akkurat samme problemstillingen som deg, men jeg har allikevel noen tanker som kom opp i hodet mitt da jeg leste innlegget ditt. Jeg har også et innlegg som du kan lese i dette forumet, det går på samlivsproblemer om enn av en litt annen art. Jeg er også gift, på 6. året, har to barn, vi har vært sammen i 10 år.

Det første jeg tenkte da jeg leste innlegget ditt, var at mannen din må være litt av en drittsekk, sorry! Hvor gammel er han?! Dere fikk nok barn altfor fort, men det er ingen unnskyldning for slik han holder på. Har aldri hørt på maken, tenk å si slike ting til den gravide kona si. Det var jo hans barn du bar på!

Sier han at du er feit og ekkel nå også og når barna hører på?

Det med gruppesex o.l. var en dårlig idé, trodde du virkelig at han ikke ville klå på den andre dama, men at det var bare du som skulle ha sex med henne og han kun med deg? Lurer også på når og hvor dere holdt på med disse tingene, siden dere har barn. Jeg og min mann får nesten ikke anledning til å ha oss et nummer en gang bare vi to, siden vi har to barn som plutselig kan våkne, komme inn osv.

Vet det er vanskelig å bestemme seg for å bryte, man er bekymret for hvordan man vil klare seg alene osv., men vil du virkelig leve sammen med en som så tydelig ikke vil ha deg, som behandler deg slik og som bare tar deg som en selvfølge?! Du fortjener noe bedre, du har iallefall ikke bruk for denne fyren.

Jeg vet ærlig talt ikke hva som ville fått meg til å bryte med min mann, og jeg vet det er vanskelig, men grensa mi går nok ved så til de grader åpenbar utroskap og hvis han hadde vært slem mot meg.

nei, han sier ikke det lenger, resultatet har blitt at jeg nå er tynnere enn noen gang, nesten undervektig. men ja; han har sagt det foran barna flere ganger, han bryr seg ikke om at de er tilstede når vi krangler, og jeg klarer desverre heller ikke å skjerme dem alltid. Vi hadde et tilfelle i sommer hvor han knuste halve stua og kontoret fordi jeg var sjalu igjen ( nok en ny jente ), jeg fikk sendt ut yngstebarnet først, men turte ikke å sende ut eldstemann... ( han er 11).Jeg ringte politiet fordi jeg var redd, og det bruker han selvfølgelig mot meg nå.

Jeg så han forresten i dag med hun han har hatt kontakt med den siste uka, og hun ser akkurat ut som en slik jente han ønsker seg...

han sier at han aldri har vært utro, men for meg har han det...utroskap er ikke bare fysisk, det er mye verre når det er psykisk. Om han hadde vært ute med en jente bare for en kveld, så hadde jeg kanskje kunnet jobbet meg gjennom det, men det har vært så mange over så lang tid...

Han sier det er for å få bekreftelser og oppmerksomhet som han ikke får fra meg, jeg har prøvd å spørre hva jeg kan gjøre for han, men bare fått til svar "finn det ut selv, du er kvinne du".

Og nå er vi altså der at han ber meg velge mellom å ha sex med andre, gi han frihet til å ha sex med andre, eller skilles. For han er jeg blitt en kjedelig kjærring som ikke er interessert i noen ting. Det er bare det at jeg ikke har energi til å gi han noe lenger, alt det andre tar for mye plass...

[Gjest Mora2]

nei, han sier ikke det lenger, resultatet har blitt at jeg nå er tynnere enn noen gang, nesten undervektig. men ja; han har sagt det foran barna flere ganger, han bryr seg ikke om at de er tilstede når vi krangler, og jeg klarer desverre heller ikke å skjerme dem alltid. Vi hadde et tilfelle i sommer hvor han knuste halve stua og kontoret fordi jeg var sjalu igjen ( nok en ny jente ), jeg fikk sendt ut yngstebarnet først, men turte ikke å sende ut eldstemann... ( han er 11).Jeg ringte politiet fordi jeg var redd, og det bruker han selvfølgelig mot meg nå.

Jeg så han forresten i dag med hun han har hatt kontakt med den siste uka, og hun ser akkurat ut som en slik jente han ønsker seg...

han sier at han aldri har vært utro, men for meg har han det...utroskap er ikke bare fysisk, det er mye verre når det er psykisk. Om han hadde vært ute med en jente bare for en kveld, så hadde jeg kanskje kunnet jobbet meg gjennom det, men det har vært så mange over så lang tid...

Han sier det er for å få bekreftelser og oppmerksomhet som han ikke får fra meg, jeg har prøvd å spørre hva jeg kan gjøre for han, men bare fått til svar "finn det ut selv, du er kvinne du".

Og nå er vi altså der at han ber meg velge mellom å ha sex med andre, gi han frihet til å ha sex med andre, eller skilles. For han er jeg blitt en kjedelig kjærring som ikke er interessert i noen ting. Det er bare det at jeg ikke har energi til å gi han noe lenger, alt det andre tar for mye plass...

Beklager, men her tror jeg ikke det er mye å bygge på, dessverre.

Uansett hva du har gjort eller ikke gjort, om du har vært en "dårlig kone" for ham eller whatever, så er hans oppførsel helt forkastelig, ja, jeg finner ikke et dekkende ord faktisk.

Blir spennende å se hva slags svar du får fra fagperson.

Har dere prøvd familieterapi, eller er han ikke interessert i det?

Ikke fortsett på denne måten, han er ikke noe å ta vare på. Husk også på barna, de får med seg mye mer enn du tror og har nok allerede lidd nok de også.

Du taper ingenting ved å gå fra ham, men du og barna blir helt ødelagt av å fortsette i dette familieforholdet.

Lykke til, vær sterk!

[Gjest Mora2]

nei, han sier ikke det lenger, resultatet har blitt at jeg nå er tynnere enn noen gang, nesten undervektig. men ja; han har sagt det foran barna flere ganger, han bryr seg ikke om at de er tilstede når vi krangler, og jeg klarer desverre heller ikke å skjerme dem alltid. Vi hadde et tilfelle i sommer hvor han knuste halve stua og kontoret fordi jeg var sjalu igjen ( nok en ny jente ), jeg fikk sendt ut yngstebarnet først, men turte ikke å sende ut eldstemann... ( han er 11).Jeg ringte politiet fordi jeg var redd, og det bruker han selvfølgelig mot meg nå.

Jeg så han forresten i dag med hun han har hatt kontakt med den siste uka, og hun ser akkurat ut som en slik jente han ønsker seg...

han sier at han aldri har vært utro, men for meg har han det...utroskap er ikke bare fysisk, det er mye verre når det er psykisk. Om han hadde vært ute med en jente bare for en kveld, så hadde jeg kanskje kunnet jobbet meg gjennom det, men det har vært så mange over så lang tid...

Han sier det er for å få bekreftelser og oppmerksomhet som han ikke får fra meg, jeg har prøvd å spørre hva jeg kan gjøre for han, men bare fått til svar "finn det ut selv, du er kvinne du".

Og nå er vi altså der at han ber meg velge mellom å ha sex med andre, gi han frihet til å ha sex med andre, eller skilles. For han er jeg blitt en kjedelig kjærring som ikke er interessert i noen ting. Det er bare det at jeg ikke har energi til å gi han noe lenger, alt det andre tar for mye plass...

Er han noe til far for barna? Følger han opp dem, eller er alt ansvaret ditt både for barn og hjem?

[Solinari]

Beklager, men her tror jeg ikke det er mye å bygge på, dessverre.

Uansett hva du har gjort eller ikke gjort, om du har vært en "dårlig kone" for ham eller whatever, så er hans oppførsel helt forkastelig, ja, jeg finner ikke et dekkende ord faktisk.

Blir spennende å se hva slags svar du får fra fagperson.

Har dere prøvd familieterapi, eller er han ikke interessert i det?

Ikke fortsett på denne måten, han er ikke noe å ta vare på. Husk også på barna, de får med seg mye mer enn du tror og har nok allerede lidd nok de også.

Du taper ingenting ved å gå fra ham, men du og barna blir helt ødelagt av å fortsette i dette familieforholdet.

Lykke til, vær sterk!

nei, han følger ikke opp barna noe særlig. Ikke er han med på foreldremøter, 17. mai eller andre tilstelninger "fordi han ikke liker det".

Jeg har ansvaret for alt hjemme, men vi har praktikant som gjør det meste av forefallende husarbeid på dagtid, så det er ikke praktiske gjøremål som er problemet. Men det er jeg som lager middag hver dag, jeg som tar meg av leksehjelp, jeg som tar meg av tannpuss og legging/lesing og alle andre "familieting".

Han er enten på jobb eller sitter foran tv'en. Likevel sier han at det er min feil at han ikke er interesesrt i meg lenger.... men jeg føler han har prøvd å erstatte meg med noen andre over flere år, og har utvilket mindreverdighetskomplekser og veldig dårlig selvtillit/selvbilde. Selv om han som sagt ikke har vært fysisk utro (som jeg vet om ) , så er dette like ille...

[Gjest Mora2]

nei, han følger ikke opp barna noe særlig. Ikke er han med på foreldremøter, 17. mai eller andre tilstelninger "fordi han ikke liker det".

Jeg har ansvaret for alt hjemme, men vi har praktikant som gjør det meste av forefallende husarbeid på dagtid, så det er ikke praktiske gjøremål som er problemet. Men det er jeg som lager middag hver dag, jeg som tar meg av leksehjelp, jeg som tar meg av tannpuss og legging/lesing og alle andre "familieting".

Han er enten på jobb eller sitter foran tv'en. Likevel sier han at det er min feil at han ikke er interesesrt i meg lenger.... men jeg føler han har prøvd å erstatte meg med noen andre over flere år, og har utvilket mindreverdighetskomplekser og veldig dårlig selvtillit/selvbilde. Selv om han som sagt ikke har vært fysisk utro (som jeg vet om ) , så er dette like ille...

Han høres ut som en psykopat.

Hva får deg egentlig til å tro at han ikke har vært fysisk utro? Det tror nå jeg, men det spiller jo ingen rolle. Alt det andre er ille nok. Psykisk kan være mye verre enn fysisk, er enig i det.

Var alt bra mellom dere før dere fikk barn?

Du skrev du var redd for å bli alene. Du ER jo alene, han er jo ikke tilstedeværende i ditt eller barnas liv i det hele tatt.

Hva har DU bruk for ham til? Hva trenger DU ham for? Nå er det DEG og BARNA det skal handle om, ikke ham.

Kom deg bort fortest mulig. Hvis du ikke vet helt hvordan du skal begynne, dra til et krisesenter med barna, så får du hjelp videre. Da er det første skrittet tatt.

Ikke bli værende i dette helvetet.

Jeg ser aldri for meg at jeg kunne beholdt en slik mann på et lignende grunnlag.

Jeg skjønner at du har fått dårlig selvtillit og lavt selvbilde av alt dette, men du er jo ikke dum! Du _vet_ jo at dette ikke kan fortsette. Han vil jo ikke ha deg slik du er, så hva skal du med ham?

Jeg tenker på deg hele tiden nå, lurer på hvordan du har det. Lov meg at du foretar deg noe ihvertfall.

[Solinari]

Han høres ut som en psykopat.

Hva får deg egentlig til å tro at han ikke har vært fysisk utro? Det tror nå jeg, men det spiller jo ingen rolle. Alt det andre er ille nok. Psykisk kan være mye verre enn fysisk, er enig i det.

Var alt bra mellom dere før dere fikk barn?

Du skrev du var redd for å bli alene. Du ER jo alene, han er jo ikke tilstedeværende i ditt eller barnas liv i det hele tatt.

Hva har DU bruk for ham til? Hva trenger DU ham for? Nå er det DEG og BARNA det skal handle om, ikke ham.

Kom deg bort fortest mulig. Hvis du ikke vet helt hvordan du skal begynne, dra til et krisesenter med barna, så får du hjelp videre. Da er det første skrittet tatt.

Ikke bli værende i dette helvetet.

Jeg ser aldri for meg at jeg kunne beholdt en slik mann på et lignende grunnlag.

Jeg skjønner at du har fått dårlig selvtillit og lavt selvbilde av alt dette, men du er jo ikke dum! Du _vet_ jo at dette ikke kan fortsette. Han vil jo ikke ha deg slik du er, så hva skal du med ham?

Jeg tenker på deg hele tiden nå, lurer på hvordan du har det. Lov meg at du foretar deg noe ihvertfall.

jo, alt var bra før jeg ble gravid.

Jeg hadde et barn fra før, men hadde livsglede og selvtillit, noe jeg føler han har tatt livet av helt. Er aldri glad lenger, alt er et ork, jeg orket ikke å ha kontakt med venner, og de forsvant et sted på veien.

Hvorfor jeg er redd for å være alene? Fordi jeg ikke er veldig sterk akkurat nå, vet at jeg kommer til å få det vanskelig økonomisk, og vet at jeg må sitte og se på at han finner seg tilrette med en ny med en gang.

Om jeg er glad i han enda?

Ja, jeg har fortsatt følelser for han, men nå er det desverre blitt slik at jeg er glad for at han jobber mye og seint, og nesten aldri er hjemme. Bare gruer meg til helgene, da vet jeg det blir bråk fordi han kjeder seg igjen. Men å gå ut og gjøre noe sammen med meg, det gidder han ikke, jeg er bare kjedelig.

Og nei, jeg har det ikke veldig bra akkurat nå....

[Gjest Mora2]

jo, alt var bra før jeg ble gravid.

Jeg hadde et barn fra før, men hadde livsglede og selvtillit, noe jeg føler han har tatt livet av helt. Er aldri glad lenger, alt er et ork, jeg orket ikke å ha kontakt med venner, og de forsvant et sted på veien.

Hvorfor jeg er redd for å være alene? Fordi jeg ikke er veldig sterk akkurat nå, vet at jeg kommer til å få det vanskelig økonomisk, og vet at jeg må sitte og se på at han finner seg tilrette med en ny med en gang.

Om jeg er glad i han enda?

Ja, jeg har fortsatt følelser for han, men nå er det desverre blitt slik at jeg er glad for at han jobber mye og seint, og nesten aldri er hjemme. Bare gruer meg til helgene, da vet jeg det blir bråk fordi han kjeder seg igjen. Men å gå ut og gjøre noe sammen med meg, det gidder han ikke, jeg er bare kjedelig.

Og nei, jeg har det ikke veldig bra akkurat nå....

Jeg har vokst opp med foreldre som hadde noen av de samme problemene dere har, pluss at det var alkohol inne i bildet. Jeg kan love deg at jeg har tatt skade av det. Ikke for å gi deg dårlig samvittighet, men jeg synes du må tenke på deg selv og på barna.

Ikke tenk på ham. Han tenker på seg selv, selv han.

Hvem har bestemt at det er du som skal varte opp ham og gi ham oppmerksomhet for at han skal være fornøyd med deg? Skal ikke du også være lykkelig og fornøyd? Kan ikke akkurat se at han gjør deg lykkelig og fornøyd, iallefall.

Kan uansett ikke fortsette slik. Jeg er sikker på at barna deres allerede er godt merket av det som har skjedd og de vet nok og forstår nok mye mer enn dere tror. Akkurat det kan jeg si fordi jeg snakker av erfaring fra min egen barndom.

[Solinari]

Jeg har vokst opp med foreldre som hadde noen av de samme problemene dere har, pluss at det var alkohol inne i bildet. Jeg kan love deg at jeg har tatt skade av det. Ikke for å gi deg dårlig samvittighet, men jeg synes du må tenke på deg selv og på barna.

Ikke tenk på ham. Han tenker på seg selv, selv han.

Hvem har bestemt at det er du som skal varte opp ham og gi ham oppmerksomhet for at han skal være fornøyd med deg? Skal ikke du også være lykkelig og fornøyd? Kan ikke akkurat se at han gjør deg lykkelig og fornøyd, iallefall.

Kan uansett ikke fortsette slik. Jeg er sikker på at barna deres allerede er godt merket av det som har skjedd og de vet nok og forstår nok mye mer enn dere tror. Akkurat det kan jeg si fordi jeg snakker av erfaring fra min egen barndom.

Det er ikke snakk om alkohol her, det er ingen av oss som drikker, bare en sjelden gang...ikke fordi vi er avholds, men sånn er det bare blitt. Så vi har ikke det å skylde på heller...

han ringte i sted og lurte på om jeg var ferdig med å være sjalu pga. hun jenta... jeg ga han et slemt svar tilbake, klarer ikke å holde meg tilbake lenger... må bare ta igjen litt for alt...

trist at det har blitt slik, giftet meg for at det skulle vare livet ut, kanskje det som gjør det vanskelig å gå, å innrømme at jeg har gjort feil (igjen, har jo et samlivsbrudd bak meg fra før også, kanskje det virkelig er noe galg med meg?)

[Solinari]

Jeg har vokst opp med foreldre som hadde noen av de samme problemene dere har, pluss at det var alkohol inne i bildet. Jeg kan love deg at jeg har tatt skade av det. Ikke for å gi deg dårlig samvittighet, men jeg synes du må tenke på deg selv og på barna.

Ikke tenk på ham. Han tenker på seg selv, selv han.

Hvem har bestemt at det er du som skal varte opp ham og gi ham oppmerksomhet for at han skal være fornøyd med deg? Skal ikke du også være lykkelig og fornøyd? Kan ikke akkurat se at han gjør deg lykkelig og fornøyd, iallefall.

Kan uansett ikke fortsette slik. Jeg er sikker på at barna deres allerede er godt merket av det som har skjedd og de vet nok og forstår nok mye mer enn dere tror. Akkurat det kan jeg si fordi jeg snakker av erfaring fra min egen barndom.

forresten, så mye dårligerer økonomi ville det vel ikke blitt, da det er uansett jeg som betaler det meste av utgiftene i dag...slik har det alltid vært, han mener at jeg måtte betale dem om han ikke var her også... men han kjøper det som er av elektrisk utstyr, oppussinger, møbler osv.

Jeg har prøvd å si at det er mye viktigere for oss at han er tilstede, men det vil han ikke høre på. Og noe av det elektriske utstyret ( og det er mye!!), kunne vi vel klart oss uten, mener jeg.

[ariadne]

Du har en forpliktelse overfor barna og deg selv til å bli kvitt denne "mannen".

[Solinari]

Du har en forpliktelse overfor barna og deg selv til å bli kvitt denne "mannen".

det verste er at det er jeg som har dårlig samvittighet...

og at han ikke ser at han har gjort noe galt.

[Gjest mitt svar]

Hadde ikke tolerert slik oppførsel fra mannen min! Hvordan kan han?? Mener det var feil å dra en tredje kvinne (eller flere) inn i sengen.. Ikke godta oppførselen hans. Ville først prøvd terapi, søskenbarnet mitt var fornøyd med det. Man må prøve å redde forholdet først, mener nå jeg. Lykke til, og husk at du fortjener at han er god mot det og ikke er "utro".

[Gjest mitt svar]

det verste er at det er jeg som har dårlig samvittighet...

og at han ikke ser at han har gjort noe galt.

Du skal ikke ha dårlig samvittighet.

[Solinari]

Hadde ikke tolerert slik oppførsel fra mannen min! Hvordan kan han?? Mener det var feil å dra en tredje kvinne (eller flere) inn i sengen.. Ikke godta oppførselen hans. Ville først prøvd terapi, søskenbarnet mitt var fornøyd med det. Man må prøve å redde forholdet først, mener nå jeg. Lykke til, og husk at du fortjener at han er god mot det og ikke er "utro".

han vil ikke i familieterapi, for han mener at han ikke har noen problemer, men at det er jeg som har det.

[Dorthe]

det verste er at det er jeg som har dårlig samvittighet...

og at han ikke ser at han har gjort noe galt.

Det er helt normalt å føle det. Hiv ham ut og etter en stund vil du forstå hvor kjip han egentlig har vært.

Jeg skjønner mer enn noen gang at jeg aldri skal vaske mer mannfolktruser. Kun minstemanns barneboxere ....

[Gjest mener jeg]

han vil ikke i familieterapi, for han mener at han ikke har noen problemer, men at det er jeg som har det.

Han har ingen problemer som holder på med andre?? Dust!

[Clue1365380406]

Vet du hva, dette er noe av det verste jeg har hørt/lest om på veldig lang tid!

Vet nesten ikke hvor jeg skal begynne med dette svaret.

Det ser ihvertfall ut til at han utnytter deg for det du er verdt.

I tillegg drar han rundt med andre damer, og forventer at du skal godta det.

Og han er attpåtil så frekk at han gir deg skylden for alt som er feil med ham selv.

Ingenting av dette er din skyld! Han må selv ta ansvar for det han gjør og sier. Det er IKKE din feil at han ikke er interessert lenger, det kommer av hans egen innstilling.

Litt av et ultimatum han git deg! At du alene ikke er nok for ham, og at du for å fortsatt være gift enten må godta å ha sex med flere involvert, eller godta at han har sex med flere damer....det er helt uforståelig at du har funnet deg i noe sånt!

Har du gitt ham noe ultimatum? Om at hvis han ikke legger av seg den oppførselen, så giider ikke du å være gift med ham? Har du krevd noe av ham?

Og det at han raserer i barnas påsyn stua fordi du blir sjalu???? Hva slags oppførsel er det av en voksen mann?

Å bli sjalu for at han stadig finner nye damer, som han møter helt åpenlyst, er jo helt naturlig!!!

Det virker forresten som om du begynner å få nok. Heldigvis! For denne mannen ødelegger deg helt hvis du ikke kvitter deg med ham.

Og du skal ikke være redd for å bli alene. Verre enn du har det nå, kan det ikke bli!

Tror du kommer til å være utrolig lettet hvis du bryter med ham.

Da slipper du å tenke på at han "må" ha andre damer, slipper at han rakker ned på deg, slipper å tenke på hvordan ungene oppfatter det som skjer osv.

Er ikke det mye bedre, da?

Er du ikke innerst inne RASENDE på ham for at han gjør dette mot deg?