Urolig, men vet at jeg er normal

[Gjest Tør ikke glede meg....ennå...]

Vår søknad er registrert hos reg.øst 20.oktober. Vi har altså ventet under 1 mnd på svar. Nå skal det sies at vår barnevernskontakt sløste med tiden - veldig - og var IKKE særlig hjelpsom, så vi er nesten 2 mnd forsinket i prosessen pga henne.

Men allikevel er jeg utålmodig... Vi har flere vennepar som er gravide, og disse er planlagte. Det er kanskje derfor jeg er så utålmodig? Jeg vet jo at vi har minst 1,5 år igjen å vente, men klarer ikke la vær å engasjere meg. Samtidig som jeg drømmer og lengter, tør jeg ikke forvente...eller snakke for høyt om det - fordi vi ikke har den formelle godkjennelsen enda. Og selv om jeg utad er både rolig og "kald", så er jeg ikke det. Skulle så gjerne blitt bedre kjent med landet, sett litt på barneklær - men tør ikke. Er livende redd for å bli skuffet.

Idag er en dag hvor det gjør litt ekstra vondt egentlig. Kanskje er det pms - jeg vet ikke. Men jeg måtte få det ut, og ser at det er flere som lufter sine frustrasjoner her.

Så, det var bare det....

[Krykkjemo]

tror du er så normal som det går an å bli :-)))

Det kommer nok flere bølgedaler før dere kommer i mål, men slik er det for oss alle i denne prosessen.

Da er det godt å ha en møteplass som dette for å få dele frustrasjon og gleder :-))

LYKKE TIL videre

[Gjest Tør ikke glede meg....ennå..]

tror du er så normal som det går an å bli :-)))

Det kommer nok flere bølgedaler før dere kommer i mål, men slik er det for oss alle i denne prosessen.

Da er det godt å ha en møteplass som dette for å få dele frustrasjon og gleder :-))

LYKKE TIL videre

Takk, men det var allikevel godt å høre det fra deg. :-)

[fillolin]

Ja, det er helt sikkert at det er godt å få godkjenningen - da blir det hele mer sikkert og virkelig. Men - som folk her skrev til meg da jeg var der du er nå - de aller fleste blir godkjent, vet du! Håper de kjapper seg litt i regionen så "pinen" ikke blir lenger enn nødvendig!

Men ellers - for egen del prøver jeg å IKKE tenke på at ting er "over tiden", eller har tatt "lenger tid enn nødvendig" el.l. Hele prosessen er så uforutsigbar og tar så lang tid at jeg prøver å ikke "dra med meg" negative tidserfaringer - bare håpe litt på fremtiden. Kanskje det funker for deg også?

Jeg har også hatt stor glede av å lese om adopsjon - det får jeg helt sikkert bruk for og tenkte som så at hvis vi måtte klage eller snakke med sosialkontoret igjen el.l. så ville jeg være godt forberedt...

Hvilket land har dere forresten valgt?

[Gjest Tør ikke glede meg....ennå...]

Ja, det er helt sikkert at det er godt å få godkjenningen - da blir det hele mer sikkert og virkelig. Men - som folk her skrev til meg da jeg var der du er nå - de aller fleste blir godkjent, vet du! Håper de kjapper seg litt i regionen så "pinen" ikke blir lenger enn nødvendig!

Men ellers - for egen del prøver jeg å IKKE tenke på at ting er "over tiden", eller har tatt "lenger tid enn nødvendig" el.l. Hele prosessen er så uforutsigbar og tar så lang tid at jeg prøver å ikke "dra med meg" negative tidserfaringer - bare håpe litt på fremtiden. Kanskje det funker for deg også?

Jeg har også hatt stor glede av å lese om adopsjon - det får jeg helt sikkert bruk for og tenkte som så at hvis vi måtte klage eller snakke med sosialkontoret igjen el.l. så ville jeg være godt forberedt...

Hvilket land har dere forresten valgt?

Takk for trøstende ord og gode råd. Vi skal søke fra Colombia.