Hvaskaljegtro - trenger tips

[Gjest hvaskaljegtro]

Jeg sliter fortsatt med de sms greiene og å stole på at han og hun har kuttet kontakten.

Nå er det kommet opp et kurs som han skal på fra seks til ni om kvelden, om 14 dager.

Og hun skal selvfølgelig være der og holde åpning/avslutning.

Noen tips til hvordan jeg skal forholde meg til det ? Hva hadde dere gjort i samme situasjon

[mil1365380270]

Hatt det helt jævlig sikkert. Men hva om dere snakker om det her på neste time? Og du sier det gjør deg utrygg, og at du trenger bekreftelse/trygghet fra ham?

Har han blitt rundere i kantene nå, eller er han like steil?

[Gjest hvaskaljegtro]

Hatt det helt jævlig sikkert. Men hva om dere snakker om det her på neste time? Og du sier det gjør deg utrygg, og at du trenger bekreftelse/trygghet fra ham?

Har han blitt rundere i kantene nå, eller er han like steil?

Han er fortsatt ganske steil.Vil bare at vi skal sette en strek over det, ikke snakke mer om det, og at han ikke har noe mer kontakt.

Men når jeg spør han hva som skal få meg til å tro det, når han både ringte henne for å si i fra, sendte mail ang noe helt trivielt som en kontaktperson ang noen møbler til hjemmekontor, og mottok sms fra henne under cupfinalen.

Han sier bare at de har ingen kontakt lenger, at han aldri kommer til å få sms fra henne igjen, og at jeg bare må tro det..

men det har jeg vanskelig for.

Jeg kan ikke nekte han å gå på dette møtet for det er om noe nytt som kommer nå i den bransjen han er og han er jo leder i sin avdeling. Men jeg kommer til å kreve at han kommer rett hjem. Får alternativt ordne med barnevakt så jeg kan treffe han i by'n etterpå, men det blir for dumt det også.

Og jeg kan ikke fortsette å ha det slik.

Og han vil ikke at jeg skal fortsette å sjekke telefonen hans.

For meg så føles egentlig løpet litt kjørt. Jeg har så mye usikkerhet i meg at jeg vet ikke om jeg klarer dette. I tillegg til at hun da har den jobben hun har som gjør at hun ofte vil være tilstede på disse arrangmentene/møtene han vil få invitasjon til...:-(

[Gjest Angelica2]

Han er fortsatt ganske steil.Vil bare at vi skal sette en strek over det, ikke snakke mer om det, og at han ikke har noe mer kontakt.

Men når jeg spør han hva som skal få meg til å tro det, når han både ringte henne for å si i fra, sendte mail ang noe helt trivielt som en kontaktperson ang noen møbler til hjemmekontor, og mottok sms fra henne under cupfinalen.

Han sier bare at de har ingen kontakt lenger, at han aldri kommer til å få sms fra henne igjen, og at jeg bare må tro det..

men det har jeg vanskelig for.

Jeg kan ikke nekte han å gå på dette møtet for det er om noe nytt som kommer nå i den bransjen han er og han er jo leder i sin avdeling. Men jeg kommer til å kreve at han kommer rett hjem. Får alternativt ordne med barnevakt så jeg kan treffe han i by'n etterpå, men det blir for dumt det også.

Og jeg kan ikke fortsette å ha det slik.

Og han vil ikke at jeg skal fortsette å sjekke telefonen hans.

For meg så føles egentlig løpet litt kjørt. Jeg har så mye usikkerhet i meg at jeg vet ikke om jeg klarer dette. I tillegg til at hun da har den jobben hun har som gjør at hun ofte vil være tilstede på disse arrangmentene/møtene han vil få invitasjon til...:-(

Hei Hvaskaljegtro..

Jeg har fulgt litt med i trådene dine, men har ikke svart deg tidligere..

Jeg opplevde en lignende situasjon som deg med min exmann. Han hadde vært på tur med jobben sin og jeg ringte han på hotellrommet, hvorpå en kvinne svarte.. - Som du sikkert skjønner, ble dette en "brudulje", og han nektet osv. - kom tilslutt med en innrømmelse om at det var en kollega, men det hadde selvfølgelig ikke skjedd noe.

Jeg måtte gå mange runder med meg selv. Jeg tror noe av mine følelser og ikke minst respekt for han døde der og da.

Han sa etter en tid som din mann, at han ønsket å slå en strek over det og ikke snakke mer om det. Likevel var usikkerheten min der - lenge..

Jeg fant til slutt ut av at hvis jeg skulle fortsette å være sammen med han, måtte jeg rett og slett bare stole på han. Legge "hendelsen" på harddisken og gå videre. Jeg hadde mange "tunge stunder", men det gikk gradvis over etterhvert.

Jeg ble skilt fra denne mannen noen år senere. Jeg vet ikke selv om denne hendelsen påvirket akkurat det, men det er jo helt klart at min respekt for han, fikk en voldsom knekk, selvom jeg valgte "å tilgi" og gå videre. Kanskje var det grunnen til at vi med årene "sled fra hverandre", - levde hvert vårt liv osv. - Jeg vet ikke.

Jeg forstår at du har det kjempevanskelig, - men jeg råder deg til - for din egen del, - og gå videre. Slike tankeprosesser du har, skader og gjør mest vondt for deg selv, og du og dere kommer ikke noe videre.

Hvis det er meningen at det skal være dere to, og han sier at han ønsker å være sammen med deg, - må du stole på det og forsøke å rette tankene dine mot helt andre ting.

Vær litt egoistisk - gjør noe hyggelig for deg selv (en spa-dag), tur ut med venninner, føl deg litt levende igjen. Ditt liv er ikke avhengig av denne mannen, - du kommer deg videre uansett.

Når jeg mener du ikke skal fokusere mer på det, sier jeg det for DIN del. Du har ikke godt av det. Du kunne heller ha godt av å nyte livet litt, og gjøre noe hyggelig for deg selv!

[Gjest hvaskaljegtro]

Hei Hvaskaljegtro..

Jeg har fulgt litt med i trådene dine, men har ikke svart deg tidligere..

Jeg opplevde en lignende situasjon som deg med min exmann. Han hadde vært på tur med jobben sin og jeg ringte han på hotellrommet, hvorpå en kvinne svarte.. - Som du sikkert skjønner, ble dette en "brudulje", og han nektet osv. - kom tilslutt med en innrømmelse om at det var en kollega, men det hadde selvfølgelig ikke skjedd noe.

Jeg måtte gå mange runder med meg selv. Jeg tror noe av mine følelser og ikke minst respekt for han døde der og da.

Han sa etter en tid som din mann, at han ønsket å slå en strek over det og ikke snakke mer om det. Likevel var usikkerheten min der - lenge..

Jeg fant til slutt ut av at hvis jeg skulle fortsette å være sammen med han, måtte jeg rett og slett bare stole på han. Legge "hendelsen" på harddisken og gå videre. Jeg hadde mange "tunge stunder", men det gikk gradvis over etterhvert.

Jeg ble skilt fra denne mannen noen år senere. Jeg vet ikke selv om denne hendelsen påvirket akkurat det, men det er jo helt klart at min respekt for han, fikk en voldsom knekk, selvom jeg valgte "å tilgi" og gå videre. Kanskje var det grunnen til at vi med årene "sled fra hverandre", - levde hvert vårt liv osv. - Jeg vet ikke.

Jeg forstår at du har det kjempevanskelig, - men jeg råder deg til - for din egen del, - og gå videre. Slike tankeprosesser du har, skader og gjør mest vondt for deg selv, og du og dere kommer ikke noe videre.

Hvis det er meningen at det skal være dere to, og han sier at han ønsker å være sammen med deg, - må du stole på det og forsøke å rette tankene dine mot helt andre ting.

Vær litt egoistisk - gjør noe hyggelig for deg selv (en spa-dag), tur ut med venninner, føl deg litt levende igjen. Ditt liv er ikke avhengig av denne mannen, - du kommer deg videre uansett.

Når jeg mener du ikke skal fokusere mer på det, sier jeg det for DIN del. Du har ikke godt av det. Du kunne heller ha godt av å nyte livet litt, og gjøre noe hyggelig for deg selv!

Takk for fint svar. Jeg er enig med deg, men det er vanskelig. Og litt av årsaken ligger vel og i at jeg føler ikke at han egentlig har sagt at han ønsker fullt og helt å satse på oss. Føler at vi på en måte kjemper mot hverandre istedenfor sammen for å finne ut av dette...og at han er steil og firer ikke på noen ting.

F.eks. har jeg bedt han slette nr hennes, det har han sagt han skal gjøre, men foreløpig ikke gjort..

han mottok sms etter at kontakten liksom var brutt.. og alt det der..

[Babette]

Jeg synes du skal gjøre som han foreslår. Sett strek og gå videre.

Tviler på at du kan kryste noe mer ut av ham , eller av diskusjoner rundt dette.

Og prøv å ikke la deg stresse av at han av og til treffer på henne i jobbsammenheng. Du kan ikke kreve at han ikke har noen form for kontakt med henne, hvis deres veier krysses gjennom jobben. Overlat til ham å styre dette.

Han har nok tatt poenget.

[Gjest hvaskaljegtro]

Jeg synes du skal gjøre som han foreslår. Sett strek og gå videre.

Tviler på at du kan kryste noe mer ut av ham , eller av diskusjoner rundt dette.

Og prøv å ikke la deg stresse av at han av og til treffer på henne i jobbsammenheng. Du kan ikke kreve at han ikke har noen form for kontakt med henne, hvis deres veier krysses gjennom jobben. Overlat til ham å styre dette.

Han har nok tatt poenget.

Jeg føler meg ikke så sikker på om han har tatt poenget. Og så føler jeg ikke at jeg har fått godt nok svar på alt, men det vil jeg vel ikke få heller tydeligvis. Men jeg orker ikke at han sier han ikke har kontakt og så har han det allikevel..

vel, vel, han får i alle fall komme rett hjem etter møtet, ikke ut å drikke øl med henne alene feks. det er jo den delen som er vanskelig akkurat nå.

Kan jo være sikker på at hun oppsøker han i allefall all den tid hun har sendt de sms hun har sendt...

[angelica2]

Takk for fint svar. Jeg er enig med deg, men det er vanskelig. Og litt av årsaken ligger vel og i at jeg føler ikke at han egentlig har sagt at han ønsker fullt og helt å satse på oss. Føler at vi på en måte kjemper mot hverandre istedenfor sammen for å finne ut av dette...og at han er steil og firer ikke på noen ting.

F.eks. har jeg bedt han slette nr hennes, det har han sagt han skal gjøre, men foreløpig ikke gjort..

han mottok sms etter at kontakten liksom var brutt.. og alt det der..

Ja, men hva hjelper det deg feks at han sletter nummeret hennes? Det er jo uansett lett tilgjgengelig å få tak i? Slike bagateller forstår jeg blir viktige for deg, men han er tydeligvis "steil" og typen som mener at en ikke skal mase mer om det og ikke er villig til å gjøre mer enn han allerede har gjort.

Så får du, etterhvert, vurdere om det er godt nok for deg.

Prøv å slippe taket i hele situasjonen en stund. Prøv å tvinge deg selv til å fokusere på DEG! - Gjør noe hyggelig, vær litt egoistisk, få han til å være hjemme med barnet og ta deg en tur ut. La han få følelsen og se at du "lever" og at du går ut og morer deg du også..

Jeg tror det er svært viktig - både for din egen del, og for at han ikke skal sitte med et inntrykk av at du er kun fokusert på HAN og hans verden...

[Babette]

Jeg føler meg ikke så sikker på om han har tatt poenget. Og så føler jeg ikke at jeg har fått godt nok svar på alt, men det vil jeg vel ikke få heller tydeligvis. Men jeg orker ikke at han sier han ikke har kontakt og så har han det allikevel..

vel, vel, han får i alle fall komme rett hjem etter møtet, ikke ut å drikke øl med henne alene feks. det er jo den delen som er vanskelig akkurat nå.

Kan jo være sikker på at hun oppsøker han i allefall all den tid hun har sendt de sms hun har sendt...

Nei, å drikke øl med henne alene nå ville være å helle bensin på bålet i dobbelt forstand - det ville stresse deg noe voldsomt, samtidig som det vil kunne oppmuntre henne.

Så det må han så klart skjønne, uansett om han aldri så mye er sikker på at han ikke er interessert i henne.

Skjønner han ikke det, tenker han kun på seg selv.

[Gjest hvaskaljegtro]

Nei, å drikke øl med henne alene nå ville være å helle bensin på bålet i dobbelt forstand - det ville stresse deg noe voldsomt, samtidig som det vil kunne oppmuntre henne.

Så det må han så klart skjønne, uansett om han aldri så mye er sikker på at han ikke er interessert i henne.

Skjønner han ikke det, tenker han kun på seg selv.

Nå har jo ikke han sagt at han skal det, men det er bare ett av de mange scenario jeg ser for meg i mitt hodet, som er fult av plagsomme tanker da.

[Babette]

Nå har jo ikke han sagt at han skal det, men det er bare ett av de mange scenario jeg ser for meg i mitt hodet, som er fult av plagsomme tanker da.

Ellers er jeg enig med hun som sier at det ikke er noen vits i å kreve at han sletter nummeret hennes.

Det gjør vel ikke noe fra eller til om han har nummeret hennes?

Og får du det noe bedre om han sletter nummeret hennes?

Og til dette at du ikke har fått svar på alle spørsmål: Det vil du aldri få uansett. Jo mer man snakker, jo flere spørsmål popper det opp. Det går ikke an å få avklart alt. Man blir egentlig aldri "ferdig".

Man må bare komme til et punkt der man blar om til et nytt kapittel.

[Gjest hvaskaljegtro]

Ellers er jeg enig med hun som sier at det ikke er noen vits i å kreve at han sletter nummeret hennes.

Det gjør vel ikke noe fra eller til om han har nummeret hennes?

Og får du det noe bedre om han sletter nummeret hennes?

Og til dette at du ikke har fått svar på alle spørsmål: Det vil du aldri få uansett. Jo mer man snakker, jo flere spørsmål popper det opp. Det går ikke an å få avklart alt. Man blir egentlig aldri "ferdig".

Man må bare komme til et punkt der man blar om til et nytt kapittel.

Ja sletter han nummeret må han foreta en aktiv handling for å få tak i det hvis han ønsker å ta kontakt. Det utgjør en forskjell for meg i alle fall. Klart han får tak i det ved å ringe opplysningen, men da blir jo handlingen mye mer bevisst enn om man bare har et nummer lagret og sender sms eller ringer. Synes jeg da.

Nei en får nok ikke svar på alt en lurer på, men jeg skulle gjerne hatt svar på hvorfor han er så sikker på at hun aldri sender mer sms, tatt i betraktning at hun faktisk gjorde det nå på søndag...

[Babette]

Ja sletter han nummeret må han foreta en aktiv handling for å få tak i det hvis han ønsker å ta kontakt. Det utgjør en forskjell for meg i alle fall. Klart han får tak i det ved å ringe opplysningen, men da blir jo handlingen mye mer bevisst enn om man bare har et nummer lagret og sender sms eller ringer. Synes jeg da.

Nei en får nok ikke svar på alt en lurer på, men jeg skulle gjerne hatt svar på hvorfor han er så sikker på at hun aldri sender mer sms, tatt i betraktning at hun faktisk gjorde det nå på søndag...

Du må prøve å bygge an allianse mellom dere to, mot "inntrengeren". Ikke hold ham ansvarlig når hun prøver å trenge seg på. Da vil du skyve ham mot henne.

Og jeg synes det er uklokt å prøve å detaljstyre ham.

[mil1365380270]

Han er fortsatt ganske steil.Vil bare at vi skal sette en strek over det, ikke snakke mer om det, og at han ikke har noe mer kontakt.

Men når jeg spør han hva som skal få meg til å tro det, når han både ringte henne for å si i fra, sendte mail ang noe helt trivielt som en kontaktperson ang noen møbler til hjemmekontor, og mottok sms fra henne under cupfinalen.

Han sier bare at de har ingen kontakt lenger, at han aldri kommer til å få sms fra henne igjen, og at jeg bare må tro det..

men det har jeg vanskelig for.

Jeg kan ikke nekte han å gå på dette møtet for det er om noe nytt som kommer nå i den bransjen han er og han er jo leder i sin avdeling. Men jeg kommer til å kreve at han kommer rett hjem. Får alternativt ordne med barnevakt så jeg kan treffe han i by'n etterpå, men det blir for dumt det også.

Og jeg kan ikke fortsette å ha det slik.

Og han vil ikke at jeg skal fortsette å sjekke telefonen hans.

For meg så føles egentlig løpet litt kjørt. Jeg har så mye usikkerhet i meg at jeg vet ikke om jeg klarer dette. I tillegg til at hun da har den jobben hun har som gjør at hun ofte vil være tilstede på disse arrangmentene/møtene han vil få invitasjon til...:-(

På en måte forstår jeg han, hvis det stemmer at det aldri har skjedd mer enn snakking, og han mener han aldri skal ta kontakt mer. Han vet jo han er under mistanke for mer, og vil være det lenge.

Men han må skjønne at dette er være eller ikke være for forholdet, og i lys av det, er litt mobilsjekk og betryggelser ikke mye å måtte gi deg.

Hvis han hadde lagt seg flat og angret, pluss tatt initiativ til ting som gjør at han ikke har kontakt med henne, hadde vel det egentlig vært alt du trenger?

Men skjønner han det; nei, sikkert ikke. Det er her terapeuten kommer inn i bildet.

Noem ganger bruker folk (spesielt menn?) så lang tid på skjønne alvoret (se det fra partnerens side) at forholdet er ødelagt.

[pastel]

Kjære deg. Skulle ønske jeg kunne skive noe som tok bort din fortvilelse og usikkerhet.Jeg kan ikke det, og jeg skal være forsiktig med å gi råd. Du kjenner ditt parforhold best.Det du skriver kunne handlet om meg 6 mnd tilbake. Jeg kan si litt om hvordan jeg tenkte/handlet, men det er ikke sikkert det er overførbart til deg. Stol på egen intuisjon men unngå å bli paranoid.

Min mann hadde et flørteforhold til en for meg ukjent kollega, mye via sms.Det varte 1-2 år ("han husker ikke..") før jeg oppdaget det. Han nektet initialt, greide å snu diskusjonene slik at det var meg det var noe feil med, som ikke forstod hva som var vanlig fleipetone mellom kollegaer.Men jeg viste at noe var galt. Han lovte likevel at kontakten skulle opphøre. Etter et par mnd og etter et felles jobbseminar med overnatting viste det seg at de hadde kontakt.("bare via sms...")Det kom da frem at dette var mere enn jobbfleip, men benekter fysisk utroskap.

Jeg klarte å være sterk, sette ultimatum - henne eller meg. Jeg sa klart fra at jeg ville klare meg alene Jeg truet med å kontakte hennes ektefelle.

- men er glad jeg ikke gjorde det. Jeg deltar i sosialt liv uten ham, jeg trenger bekreftelse på at jeg er noe jeg og, men vokter meg vel for å gå inn i noe flørteforhold med andre. Han virker overrasket over at jeg er så sterk jeg er, men han har også sett mine tårer og jeg har fortalt om min usikkerhet , at jeg føler det er vanskelig å stole på han ..Han ble nok overrasket over at det var han som måtte ta et valg. Så valgte han meg, det har han sagt med ord og i oppførsel.

Jeg arbeider daglig med min usikkerhet og med parforholdet. Det går veldig opp og ned ennå.I perioder slites jeg sund at mistro og usikkerhet.Jeg spør og spør, gjerne de samme spørsmål flere ganger. Jeg har krevd å få vite men han er fortsatt benektende til mye/ husker ikke tilbake/ innrømmer ikke mer en det jeg har konkrete bevis for. Det er det som gir meg mest usikkerhet nå.

Jeg ville gå til rådgiver men han har til nå nektet, kanskje blir det neste krav jeg stiller. For det gjør jeg, stiller krav (innen rimelighetens grenser) , selv om jeg vel forstår at jeg ikke får "vite alt som er sagt/gjort mellom dem".Det er litt lettere å leve med nå enn for 6 mnd siden. Jeg har bestemt meg for å forsøke ikke å være for anklagende i spørsmålene. Jeg skal ikke gjøre noe forhastet, arbeide med forholdet men vet at skulle det skje ny kontakt med henne/en annen eller at jeg oppdager løgner nå ( gamle eller nye)er ekteskapet over.

Til deg- lykke til.

[Gjest min spontane reaksjon]

Disse pokkers mannfolka som tror de bare kan leke med sms og tro det er så "ufarlig". Jeg oppdaget for tre år siden at min kjæreste flørtet veldig på sms med en dame han aldri hadde møtt(kun på internett). En gang jeg snuste inne på telefonen hans så jeg plutselig at hun hadde sendt skikkelig erotiske sms der hun beskrev hvor hun hadde hånda si for å si det slik... Jeg ble eitrendes forbanna. Først tok jeg for meg typen min så kraftig at han begynte å grine. Ikke at jeg kjeftet så veldig, men jeg gråt og viste fullstendig åpent hvor såret og knust jeg ble av det innvendig. Hjertet mitt knakk helt i to. I samme slengen ringte jeg til henne og ba henne dra dit peppern gror + litt til.

Nå som det har gått tre år er jeg fremdeles sammen med kjæresten min. Vi er nå samboere og han flørter ikke via sms lenger. (Jeg dobbelsjekker innimellom). Tilliten fikk seg en kraftig knekk, men bygget seg etter hvert opp igjen. Slikt tar tid. For utroskap kan være snikende og starte gjennom sms.

Ikke la han snike og lure seg ut av dette. La han svi litt og vis han at du er sterk. Vis han at du ikke er avhengig av han og at hvis han ikke skjerper seg så finnes det andre fisker i havet.

Og husk at kanskje dette faktisk er no ganske uskyldig. Kanskje typen din har litt lav selvtillit og må få litt krydder på denne måten? Dårlig unnskyldning på hans vegne, men det er jo en mulighet.

[Gjest vendttilbake]

Hei!

Jeg skal svare deg utfa egen erfaring, for jeg vet dette blir vondt lenge hvis ting ikke gjøres riktig...

Min kone og jeg har hatt en kjempejobb med å bygge opp igjen både tillit og lidenskap. Men vi har klart det!!!

Utroskap begynner i det små, og det er selve trusselen mot eget forhold som er det vanskelige.

Om utroskapen er blitt fysisk eller ikke, betyr relativt lite for framtiden. Imidlertid er det hvordan man møter dette, som avgjør framtiden.

Jeg har idag kjempetakknemlighet til min kone, fordi hun forsto følgende:

Hennes vilje til å satse på oss, beviste hun ved å ta hensyn til hva jeg følte.

Det som avgjorde om jeg skulle gi henne tillit, var at hun ikke ba meg sette strek!

Hun lot min oppfattelse og følelse rundt det som hadde skjedd være viktigere enn de ting som ikke hadde skjedd.

Dvs. hun fokuserte på hvordan hennes oppførsel kunne oppfattes og oppleves av meg, og ikke på borforklaringer og krav om at jeg skulle tro henne.

Dette er en meget viktig ting å tenke på!

Hvis du har en grunn til å føle ubehag og usikkerhet, er det partnerens oppgave å sette seg inn i HVORDAN og hvorfor du føler det slik.

Prøver man å kreve at man skal sette strek, har man bommet stygt på hva som er empati, forståelse og vilje til å gjøre ting rett.

Det er sjelden noe godt utgangspunkt for å bygge tillit g lidenskap for hverandre igjen.

Jeg ville aldri satsen på min kone igjen uten at hun gjør en ekstra innsats for å gjøre meg trygg og glad.

Hun ville nok aldri funnet på å dra på kurs med elskeren sin, men sa faktisk opp jobben sin.

Ikke noe skulle hindre henne i å vise meg kjærlighet og gjenopprette trygghet og glede.

Det er jeg utrolig glad for idag, og gjett om barna våre er det!

Ellers har jeg kommet med noen av våre erfaringer i tråden "komme videre etter utroskap".

Ellers har vi god erfaring i å bruke slike tråder som vi har lest begge to. Vi har ikke hatt lov til å diskutere hva som er feil eller rett i dette, men hver for oss prøve å tenke ukritisk på flere versjoner.

Deretter har vi foreslått for hverandre hva JEG kanskje kan gjøre annerledes eller tenke annerledes.

Dermed kan utgangspunktet for diskusjonen bli bedre.

Vi unngår fellene vi gjerne går i, når vi sier "DU gjorde. sa osv..".

Istedet kan jeg fortelle hvordag "jeg opplever det du sier/gjør".

Men jeg ville nok ikke godtatt at hun ba meg sette strek.

Men et forslag om å jobbe seg ferdig med saken, ja det er noe helt annet.

Lykke til.

[pastel]

Ja sletter han nummeret må han foreta en aktiv handling for å få tak i det hvis han ønsker å ta kontakt. Det utgjør en forskjell for meg i alle fall. Klart han får tak i det ved å ringe opplysningen, men da blir jo handlingen mye mer bevisst enn om man bare har et nummer lagret og sender sms eller ringer. Synes jeg da.

Nei en får nok ikke svar på alt en lurer på, men jeg skulle gjerne hatt svar på hvorfor han er så sikker på at hun aldri sender mer sms, tatt i betraktning at hun faktisk gjorde det nå på søndag...

Et lite tillegg til innlegget mitt tidligere.

Jeg har krevd at telefonnummeret hennes slettes fra hans mobil, i den står bare nummrene til de personer man har hyppig kontakt med. Den er jo nå over. Jeg vet veldig godt at han husker hennes nr, men for at jeg skal ha mindre uro er det noe han måtte gjøre.

Han har valgt å la være å dra på sosiale treff der han vet hun er , han vil ikke at jeg skal sitte hjemme å lure.

Jeg har krevd å få se alle nye meldinger fra henne, også de helt uskyldige. Jeg har krevd å få vite om all kontakt de har også det som bare dreier seg om jobb. Jeg har ikke krevd/ønsket at han skal si opp jobben.

Han har tryglet om at jeg skulle satse på han. Det har jeg lovet på betingelse av at jeg ikke må oppleve noe slikt igjen og at jeg når jeg er urolig/usikker kan ta opp/ spørre om det som har skjedd - for å bearbeide mine følelser. Heldigvis virker det som om smerten og uroen sakte bli mindre. Men å love å sette strek/ikke ta opp tema ville vært helt uaktuelt for meg.

[Gjest hvaskaljegtro]

Du må prøve å bygge an allianse mellom dere to, mot "inntrengeren". Ikke hold ham ansvarlig når hun prøver å trenge seg på. Da vil du skyve ham mot henne.

Og jeg synes det er uklokt å prøve å detaljstyre ham.

Hvordan bygger man så denne alliansen, når jeg føler at han på en måte kjemper i mot. Har ingen forståelse for min usikkerhet og klumpen jeg nå har i magen hver dag.

Han sier bare at jeg må sette en strek over det. Sette en strek over at jeg føler at han på en måte har "sjekket" opp noen andre og det i tillegg i en periode, hvor vi nettopp har blitt enige om å satse på hverandre.

Jeg føler bare at jeg blir mer og mer kald ovenfor denne mannen. I går var det farsdag og jeg klarte rett og slett ikke å kjøpe noen gave og gjøre noe hyggelig. Lysten for det er fullstendig borte, når man bare blir møtt med at det er mitt problem.

Han har lagt det bak seg han....men da lurer jeg på hvorfor det dukket opp nye meldinger hvis han hadde vært klart nok mot henne.

Den oppklarende tlf som han tok for å be henne ikke ta kontakt fungerte tydeligvis ikke.

Jeg tror rett og slett bare jeg må la han gå. Det burde jo vært litt omvendt akkurat nå, at han innså at han hadde gjort noe dumt, og ville kjempe for forholdet sitt, men slik føles det ikke, og det kan jeg ikke leve med...

og det skal være ut på by'n denne kvelden, og jeg mener han bør komme hjem, Litt hensyn bør man ta til den der hjemme og, om den er viktigst..

[lilleva]

Hvordan bygger man så denne alliansen, når jeg føler at han på en måte kjemper i mot. Har ingen forståelse for min usikkerhet og klumpen jeg nå har i magen hver dag.

Han sier bare at jeg må sette en strek over det. Sette en strek over at jeg føler at han på en måte har "sjekket" opp noen andre og det i tillegg i en periode, hvor vi nettopp har blitt enige om å satse på hverandre.

Jeg føler bare at jeg blir mer og mer kald ovenfor denne mannen. I går var det farsdag og jeg klarte rett og slett ikke å kjøpe noen gave og gjøre noe hyggelig. Lysten for det er fullstendig borte, når man bare blir møtt med at det er mitt problem.

Han har lagt det bak seg han....men da lurer jeg på hvorfor det dukket opp nye meldinger hvis han hadde vært klart nok mot henne.

Den oppklarende tlf som han tok for å be henne ikke ta kontakt fungerte tydeligvis ikke.

Jeg tror rett og slett bare jeg må la han gå. Det burde jo vært litt omvendt akkurat nå, at han innså at han hadde gjort noe dumt, og ville kjempe for forholdet sitt, men slik føles det ikke, og det kan jeg ikke leve med...

og det skal være ut på by'n denne kvelden, og jeg mener han bør komme hjem, Litt hensyn bør man ta til den der hjemme og, om den er viktigst..

Han er tydeligvis ikke særlig interessert i å ta hensyn til deg og dine følelser, eller gi deg tryggheten tilbake. Han skjønner ike at han i en periode må være spesielt vàr og hensynsfull. *Han bryr seg ikke om at du er lei deg og usikker.

Han ser ut til å først og fremst tenke på seg selv, og det "stresset" han mener du utsetter ham for (ja uff, stakkars liten...)

Han innser ikke at det er du som sliter mest her, pga noe han har rotet seg bort i.

Og han driter tydeligvis i at han kan miste deg om han ikke skjerper seg- han mener kun du bør forandre deg, og ikke han..

Unnskyld meg, men er han da noe å samle på?

Ser du ikke hva slag hensynsløs, følelsesløs egoist du er sammen med?

Hvis han ikke skjerper seg, så hiv ham ut! Du klarer deg bedre uten en slik dust!

Vis ham at du klarer deg fint uten ham, sett hardt mot hardt. Gå ut på byen uten ham, la han sitte hjemme med ungen og lure på hva du driver med. Kos deg skikkelig men venner. Vis at du også har det like bra uten ham.