Barnebolig

[Gjest en som vil det beste for hele familien]

Er der noen andre som har erfaring med overflytting til barnebolig. Grunnen til at jeg spør er at situasjonen her hjemme er blitt så prekær at jeg ikke klarer med dette lenger. Et alternativ er da at barnet flytter i en kommunal barnebolig med heldøgns bemanning. Et annet alternativ er selvsagt plasering i fosterhjem, hva er best?

[Gjest Noranne]

Hei! Jeg kjenner ett barn som bor i en barnebolig. Barnet har autisme og er sterkt funkjsonshemmet.Barnet trives veldig godt i barneboligen. Her i kommunen er det kun mulig å få barnebolig for svært alvorlig multifunskjonshemmete barn. Det er også veldig vanskelig å finne et fosterhjem for barn med alvorlige adferdsvansker. Vi har selv søkt om hjelp i åresvis og bare fått et minimalt tilbud. Har dere noen form for avlastning og hjelp ellers?

[Gjest en som vil det beste for hele familien]

Hei! Jeg kjenner ett barn som bor i en barnebolig. Barnet har autisme og er sterkt funkjsonshemmet.Barnet trives veldig godt i barneboligen. Her i kommunen er det kun mulig å få barnebolig for svært alvorlig multifunskjonshemmete barn. Det er også veldig vanskelig å finne et fosterhjem for barn med alvorlige adferdsvansker. Vi har selv søkt om hjelp i åresvis og bare fått et minimalt tilbud. Har dere noen form for avlastning og hjelp ellers?

Ja vi får en del hjelp.

Har avlastning tre dager pr måned og støttekontakt en gang pr uke. I tillegg har vi noe økonomisk støtte, men det hjelper jo ikke på hjemmesituasjonen. Jeg bor alene med mine to barn, Den eldste har to bokstavdiagnoser. Det største problemet er utagering hjemme. ting suser rundt ørene på oss og han plager broren ustanselig. personlig synes jeg at vi lever et uverdig liv. Har tatt kontakt med hjelpeapparatet for å få mer hjelp, det må vi ha. Hvist ikke blir barnevernet nødt til å ta ansvaret for han. Vet at det er vanskelig å få plasert barn med store atferdsproblemer, derfor mener jeg at det må være kommunens ansvar å opprette et tilbud. Dersom jeg blir syk så er de jo faktisk nødt. Hva består hjelpen dere har fått av.

[Gjest d62]

Ja vi får en del hjelp.

Har avlastning tre dager pr måned og støttekontakt en gang pr uke. I tillegg har vi noe økonomisk støtte, men det hjelper jo ikke på hjemmesituasjonen. Jeg bor alene med mine to barn, Den eldste har to bokstavdiagnoser. Det største problemet er utagering hjemme. ting suser rundt ørene på oss og han plager broren ustanselig. personlig synes jeg at vi lever et uverdig liv. Har tatt kontakt med hjelpeapparatet for å få mer hjelp, det må vi ha. Hvist ikke blir barnevernet nødt til å ta ansvaret for han. Vet at det er vanskelig å få plasert barn med store atferdsproblemer, derfor mener jeg at det må være kommunens ansvar å opprette et tilbud. Dersom jeg blir syk så er de jo faktisk nødt. Hva består hjelpen dere har fått av.

Hei!

Jeg tror jeg vet litt om hva du sliter med. Har selv tre "bokstavbarn" og har kjempet mange og lange kamper med "hjelpeapreratet".GI IKKE OPP! Vår situasjon er riktignok at vi er to voksne, men vi har tenkt dine tanker mange ganger når fortvilelsen var stor, noe den ofte har vært. Også to av våre barn fungerer ikke sammen, det går så blodet spruter og støynivået er helsefarlig sev om de bare er mellom 4 og 9. Vi fikk for ca 9 mnd. siden utvidet avlastning. Har nå 18 døgn i mnd. fordelt på 3 barn. I tillegg har vi nå fått innvilget en 100% stilling i hjemmet vårt. Kan dette være en løsning som kan lette din hverdag og dine problemer så er den kanskje verdt å prøve først? Ønsker du kontakt med meg pr. tlf. så ringer jeg deg gjerne hvis du tror jeg kan hjelpe deg på noen måte.

[Gjest Noranne]

Ja vi får en del hjelp.

Har avlastning tre dager pr måned og støttekontakt en gang pr uke. I tillegg har vi noe økonomisk støtte, men det hjelper jo ikke på hjemmesituasjonen. Jeg bor alene med mine to barn, Den eldste har to bokstavdiagnoser. Det største problemet er utagering hjemme. ting suser rundt ørene på oss og han plager broren ustanselig. personlig synes jeg at vi lever et uverdig liv. Har tatt kontakt med hjelpeapparatet for å få mer hjelp, det må vi ha. Hvist ikke blir barnevernet nødt til å ta ansvaret for han. Vet at det er vanskelig å få plasert barn med store atferdsproblemer, derfor mener jeg at det må være kommunens ansvar å opprette et tilbud. Dersom jeg blir syk så er de jo faktisk nødt. Hva består hjelpen dere har fått av.

Hei!

Vi har tre "diagnosebarn", men er heldigvis to voksne. Dette er allikevel i perioder en voksen for lite. Som avlastning har vi kun én ettermiddag i uken for det ene barnet og én lørdag i måneden for det andre barnet.Vi har fått en del andre tilbud, men de var helt uakseptable - kun oppbevaring av barna er ikke et reelt tilbud. Da får vi en dobbelt så slitsom jobb etterpå igjen. D62 skriver at de har hjelp i hjemmet. Det er akkurat det vi ønsker oss. Det hadde faktisk ikke trengt å være så mange timer i uken. Men nei, et slikt tilbud finnes ikke. Alt av hjelp må foregå utenfor hjemmet. Dette er helt uforståelig for meg.

Jeg ville bare si til deg at jeg har full forståelse at man kan komme til et punkt der man ikke lengre orker dagliglivet med et barn og der man ønsker å beskytte seg selv og søsken for et helt ødelagt liv. Du trenger klart mer hjelp og jeg håper at du finner en bra løsning.

[Gjest Noranne]

Hei!

Jeg tror jeg vet litt om hva du sliter med. Har selv tre "bokstavbarn" og har kjempet mange og lange kamper med "hjelpeapreratet".GI IKKE OPP! Vår situasjon er riktignok at vi er to voksne, men vi har tenkt dine tanker mange ganger når fortvilelsen var stor, noe den ofte har vært. Også to av våre barn fungerer ikke sammen, det går så blodet spruter og støynivået er helsefarlig sev om de bare er mellom 4 og 9. Vi fikk for ca 9 mnd. siden utvidet avlastning. Har nå 18 døgn i mnd. fordelt på 3 barn. I tillegg har vi nå fått innvilget en 100% stilling i hjemmet vårt. Kan dette være en løsning som kan lette din hverdag og dine problemer så er den kanskje verdt å prøve først? Ønsker du kontakt med meg pr. tlf. så ringer jeg deg gjerne hvis du tror jeg kan hjelpe deg på noen måte.

Hei! Hvordan i all verden har dere greid å få hjelp som kommer hjem til dere? Hver gang vi spør får vi som svar at det ikke finnes lengre noen husmorvikarer i Norge og bla, bla, bla. Til gjengjeld har vi fått tilbud om en dyr "oppbevaringsplass" på institusjon som er absolutt uegnet for barn. Vi så på det. Det var ikke en eneste leke der, ikke sandkasse, ingen lekeapparater, ikke personale til å leke med barnet - ingenting! Jeg forstår ikke hvorfor vi ikke kan bestemme selv hva slags avlastning vi ønsker oss så lenge vi holder oss innenfor en økonomisk ramme.

[Gjest en som vil det beste for hele familien]

Hei!

Jeg tror jeg vet litt om hva du sliter med. Har selv tre "bokstavbarn" og har kjempet mange og lange kamper med "hjelpeapreratet".GI IKKE OPP! Vår situasjon er riktignok at vi er to voksne, men vi har tenkt dine tanker mange ganger når fortvilelsen var stor, noe den ofte har vært. Også to av våre barn fungerer ikke sammen, det går så blodet spruter og støynivået er helsefarlig sev om de bare er mellom 4 og 9. Vi fikk for ca 9 mnd. siden utvidet avlastning. Har nå 18 døgn i mnd. fordelt på 3 barn. I tillegg har vi nå fått innvilget en 100% stilling i hjemmet vårt. Kan dette være en løsning som kan lette din hverdag og dine problemer så er den kanskje verdt å prøve først? Ønsker du kontakt med meg pr. tlf. så ringer jeg deg gjerne hvis du tror jeg kan hjelpe deg på noen måte.

Takk for svar. vil ikke sette telefonnr inn på siden her. men om du vil maile meg så kan du bruke denne adressen.

[email protected]

[Gjest en som vil det beste for hele familien]

Hei! Hvordan i all verden har dere greid å få hjelp som kommer hjem til dere? Hver gang vi spør får vi som svar at det ikke finnes lengre noen husmorvikarer i Norge og bla, bla, bla. Til gjengjeld har vi fått tilbud om en dyr "oppbevaringsplass" på institusjon som er absolutt uegnet for barn. Vi så på det. Det var ikke en eneste leke der, ikke sandkasse, ingen lekeapparater, ikke personale til å leke med barnet - ingenting! Jeg forstår ikke hvorfor vi ikke kan bestemme selv hva slags avlastning vi ønsker oss så lenge vi holder oss innenfor en økonomisk ramme.

dersom du også vil maile meg privat om du enda sitter med maskinen? så står adressen i det forige inlegget mitt. det er ikke alt jeg har lyst til å skrive om på en ofentlig side.

[Gjest en som vil det beste for hele familien]

Hei! Hvordan i all verden har dere greid å få hjelp som kommer hjem til dere? Hver gang vi spør får vi som svar at det ikke finnes lengre noen husmorvikarer i Norge og bla, bla, bla. Til gjengjeld har vi fått tilbud om en dyr "oppbevaringsplass" på institusjon som er absolutt uegnet for barn. Vi så på det. Det var ikke en eneste leke der, ikke sandkasse, ingen lekeapparater, ikke personale til å leke med barnet - ingenting! Jeg forstår ikke hvorfor vi ikke kan bestemme selv hva slags avlastning vi ønsker oss så lenge vi holder oss innenfor en økonomisk ramme.

Se på denne linken her

http://www.adhd-oslo.no/INDEXSTO.HTM

her står det spesielt nevnt hjemmehjelp. en annen løsning er miljøarbeider. men alle disse tingene er jo vanskelig å få gjennom. men det kan kanskje hjelpe litt om man vet hva som er mulig.

[Gjest alene med adhd-barn]

Hei! Hvordan i all verden har dere greid å få hjelp som kommer hjem til dere? Hver gang vi spør får vi som svar at det ikke finnes lengre noen husmorvikarer i Norge og bla, bla, bla. Til gjengjeld har vi fått tilbud om en dyr "oppbevaringsplass" på institusjon som er absolutt uegnet for barn. Vi så på det. Det var ikke en eneste leke der, ikke sandkasse, ingen lekeapparater, ikke personale til å leke med barnet - ingenting! Jeg forstår ikke hvorfor vi ikke kan bestemme selv hva slags avlastning vi ønsker oss så lenge vi holder oss innenfor en økonomisk ramme.

Sant ja? Siden mine gutter fikk diagnosen har jeg vært klar på at jeg vil ha de hjemme, fosterhjem må vi forsøke å unngå. Fordi bl.a. et fosterhjem fort kan bli en veldig ustabil løsning. Disse barna trenger stabilitet.

Jeg har spurt om hjelp, gang på gang. Tilbudet er avlastning og støttekontakt. Jeg ønsker ikke å sende barna fra meg, jeg vil at vi alle, de med og de uten diagnose, skal føle oss som en sammensveiset familie. Jeg ønsker å løse utfordringene hjemme, ikke bare ta en pause og sende barnet til en tilfeldig støttekontakt som går lei etter et halvt år (vi har forsøkt noen!)

Men er det mulig? Nei!!

Det er til å gråte av.

[Dorthe]

Hei! Hvordan i all verden har dere greid å få hjelp som kommer hjem til dere? Hver gang vi spør får vi som svar at det ikke finnes lengre noen husmorvikarer i Norge og bla, bla, bla. Til gjengjeld har vi fått tilbud om en dyr "oppbevaringsplass" på institusjon som er absolutt uegnet for barn. Vi så på det. Det var ikke en eneste leke der, ikke sandkasse, ingen lekeapparater, ikke personale til å leke med barnet - ingenting! Jeg forstår ikke hvorfor vi ikke kan bestemme selv hva slags avlastning vi ønsker oss så lenge vi holder oss innenfor en økonomisk ramme.

Søk på personlig assistent gjennom hjemmetjenesten. Hvis du har flere barn med ADHD og kommunen din bruker personlige assistenter så synes jeg det er et forsøk verdt.