Nye følelser bobler i meg.

[Gjest sagagirl]

Jeg er ei jenta på snart 30 år. Jeg har samboer og 3 barn under 10 år. Vi har levd et liv sammen der hverdagen har blitt til en samarbeidsjobb. Følelsene overfor samboeren min har falmet. Ikke har vi sex annet en en sjelden gang.

Men jeg har nå begynt å føle på noe nytt og spennende. Ikke bare spennende egentlig, men jeg er faktisk forelsket på nytt i en ny mann. Vi har vært gode venner og kolleger i lang tid. han ble enkemann i ung alder for noe år siden og etter det har vi fått god kontakt. han sier stadig vekk at han setter pris på meg. Vi har sendt hverandre sms i lang tid nå. Alt fra groviser til kosemeldinger. Han kommer heletiden med hentydninger til meg. På jobb snakker vi ofte sammen og jeg ser at han lyser opp når jeg er på jobb(vi jobber ikke alltid sammen). Jeg føler meg også bedre de dagene vi jobber sammen. Hver dag/kveld går jeg og håper på sms fra ham. Det er ikke til å ta feil av at det finnes en gnist mellom oss. det har ikke skjedd noe. Dette er ikke noe ekkelt, ikke noe sidesprang. Men det har kommet så langt nå at jeg føler for å fortelle denne mannen hva jeg virkelig føler. han har tidligere sagt at han elsker meg over alt på denne jord. han kaller meg "sexy" og sender meg meldinger der han omtaler meg som "vennen min", og han kommer med hint om at han ikke er lykkelig slik han har det nå.

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre?? Jeg tror at dette kan gjøre meg lykkelig. Og som det stod i horoskopet mitt;

"Er det noen som ikke lever opp tildine krav? Er kravene realistiske? hvis du ender opp med å vente på at noen skal fylle dine krav, vil det gjøre deg lykkelig?"

Er dette ren og skjær egoisme av meg, eller kan man i noen tilfeller rettferdiggjøre sin egen lykke ved å bryte et forhold med 3 barn, og satse på noe annet?

[Gjest Vil jeg tro...]

Jeg syns ikke man skal holde sammen bare for barna sin skyld. Men, hvis det er NOE mellom deg og din mann, hvis ikke ALT er dødt og det er noe som går å jobbe med, så syns jeg man har et ansvar overfor barna sine å gjøre det.

Jeg tror at slike følelser som du beskriver kan man til en viss grad takke seg selv for at man får/fortsetter å ha. Hvis man ikke gir de følelsene næring så vil de antagelig forsvinne av seg selv.

Har du god samvittighet overfor din mann når du f.eks melder med han du er forelsket i? Hadde det vært problematisk hvis han fikk lese de meldingene du og han du er forelsket i sender hverandre? Isåfall så syns jeg at du allerede har gått over streken i forhold til utroskap.

Jeg er ikke helt kategorisk når det gjelder disse tingene her. Noen ganger så er et forhold bare helt dødt og det beste er å bare bryte ut av det. Hvordan akkurat din situasjon er, er det vel egentlig bare du som kan bedømme. Og jeg misunner deg ikke... Lykke til med kvalene dine! Du har nok mye å tenke på vil jeg tro...

[Gjest sagagirl]

Jeg syns ikke man skal holde sammen bare for barna sin skyld. Men, hvis det er NOE mellom deg og din mann, hvis ikke ALT er dødt og det er noe som går å jobbe med, så syns jeg man har et ansvar overfor barna sine å gjøre det.

Jeg tror at slike følelser som du beskriver kan man til en viss grad takke seg selv for at man får/fortsetter å ha. Hvis man ikke gir de følelsene næring så vil de antagelig forsvinne av seg selv.

Har du god samvittighet overfor din mann når du f.eks melder med han du er forelsket i? Hadde det vært problematisk hvis han fikk lese de meldingene du og han du er forelsket i sender hverandre? Isåfall så syns jeg at du allerede har gått over streken i forhold til utroskap.

Jeg er ikke helt kategorisk når det gjelder disse tingene her. Noen ganger så er et forhold bare helt dødt og det beste er å bare bryte ut av det. Hvordan akkurat din situasjon er, er det vel egentlig bare du som kan bedømme. Og jeg misunner deg ikke... Lykke til med kvalene dine! Du har nok mye å tenke på vil jeg tro...

Jeg tror ikke min samboer ville likt å vite at jeg sender så mange sms'er til denne andre mannen. Mange av dem kan sikkert også misforståes hvis han leser dem. det har ikke skjedd noe mellom oss, men jeg VET at det er noe der. Skylder man ikke seg selv noen ganger å bli lykkelig? Eller skal jeg gå rundt et helt liv å leve for andre og ikke unne meg selv sjansen til lykke? Klart jeg er glad i samboeren min, men jeg ønsker ikke lenger noe nærhet med ham. Vi har, i mine øyne, et rent samarbeidsforhold.

[petter smart]

Du skjønner vel at dersom det blir deg og denne nye mannen så vil du gå i samme fellen om noen år, når hverdagen innhenter dere og forelskelsen er over?

Prøv heller å blås liv i forholdet til din samboer. Send han sexy meldinger, flørt med han, bruk tid uten barna, vær kjærester.

Satser du på han nye lurer du deg selv.

[Anonym!!]

Prøv lykken på nytt,lev livet.Man lever kun en gang og da må man være lykkelig,tenk når du blir gammel og må tenke på det du ikke gjorde da du var ung,mye bedre og gjøre det man føler for da kan man ikke angre etterpå.Stå på,

[anonymus73]

jeg er i samme situasjon, vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Men føler at jeg må finne ut mer om han andre. Det er noe der son jeg ikke klarer å slippe taket i.

Har ikke noen gode råd til det, men vet litt om hvordan du har det. Om det er noen trøst!

[Gjest sagagirl]

jeg er i samme situasjon, vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Men føler at jeg må finne ut mer om han andre. Det er noe der son jeg ikke klarer å slippe taket i.

Har ikke noen gode råd til det, men vet litt om hvordan du har det. Om det er noen trøst!

Vet du om han føler det samme for deg? Eller er det en følelse du får når dere er sammen? Hvorfor får du isåfall denne følelsen? Hva skjer mellom dere når dere er sammen? er det flørting eller bare du som føler?Synest det er vanskelig å vite sikkert hvor den andre står uten å spørre direkte, men det kan jo ødelegge mer enn det gjør godt?

[petter smart]

Prøv lykken på nytt,lev livet.Man lever kun en gang og da må man være lykkelig,tenk når du blir gammel og må tenke på det du ikke gjorde da du var ung,mye bedre og gjøre det man føler for da kan man ikke angre etterpå.Stå på,

Og barna driter man i, for det er jo sin egen lykke som er det viktigste. Å gamble med barnas lykke og velvære er ikke noe hinder når en kanskje kan få det bedre selv.

[skorpion1975]

Jeg tror ikke min samboer ville likt å vite at jeg sender så mange sms'er til denne andre mannen. Mange av dem kan sikkert også misforståes hvis han leser dem. det har ikke skjedd noe mellom oss, men jeg VET at det er noe der. Skylder man ikke seg selv noen ganger å bli lykkelig? Eller skal jeg gå rundt et helt liv å leve for andre og ikke unne meg selv sjansen til lykke? Klart jeg er glad i samboeren min, men jeg ønsker ikke lenger noe nærhet med ham. Vi har, i mine øyne, et rent samarbeidsforhold.

Foreslår at du sletter meldingene sånn at han ikke får se dem...Hlet JÆ...å lese slike meldinger dersom man har en mistanke til samboer/kjæreste og får tilgang til mobilen.

[lilleva]

Og barna driter man i, for det er jo sin egen lykke som er det viktigste. Å gamble med barnas lykke og velvære er ikke noe hinder når en kanskje kan få det bedre selv.

*applaus*

[lilleva]

Flott hvis folk kunne giddet å jobbe med forholdet sitt før det ble altfor galt. Enda bedre hvis man gadd å se på seg selv og sine feil, prøve å rette dem opp og så forsøke å se det som er bra i forholdet. Jobbe litt for kjærligheten er ikke så dumt- og det er ikke bare den andre sin feil at ting ikke er så bra.

Dessuten hadde det vært flott om folk kunne ha såpass respekt for sin partner, sine barn og familie at de sluttet å lyve og gå bak deres rygg, og i det minste ha mot og styrke til å være såpass ærlig å avslutte forholdet før de begynte å drive på med alle mulige andre.

Etter min mening skylder man far/mor til sine barn såpass.

[favn]

Problemet er at du vet hva du har, men ikke hva du får. Dersom du ikke kjører på med utroskap, får du aldri prøvd ut denne andre og kan selvsagt risikere at han er udugelig på alle måter. At det slår gnister mellom mennesker, er ingen garanti for at det _er_ noe der, noe å bygge på.

[Gjest marielouis]

Jeg tror ikke min samboer ville likt å vite at jeg sender så mange sms'er til denne andre mannen. Mange av dem kan sikkert også misforståes hvis han leser dem. det har ikke skjedd noe mellom oss, men jeg VET at det er noe der. Skylder man ikke seg selv noen ganger å bli lykkelig? Eller skal jeg gå rundt et helt liv å leve for andre og ikke unne meg selv sjansen til lykke? Klart jeg er glad i samboeren min, men jeg ønsker ikke lenger noe nærhet med ham. Vi har, i mine øyne, et rent samarbeidsforhold.

Hvorfor har du ikke gått ut av ditt forhold tidligere, hvis dere har et rent samarbeidsforhold og du ikke er lykkelig.

Må du ha en ny å gå til for å kunne bryte ut ? Virker feigt spør du meg. Og utrolig mer ille for partneren som blir forlatt.

I tillegg hvis du går bak hans rygg og dette ikke viser seg å være noe, skal du da bare fortsette med din nåværende mann, for da var det ikke noe der ?

Nei, finn ut av forholdet ditt først i fht. deg selv, din mann og dine barn, og så kan man gå videre.