Før dere kom til Kina vel!

[Gjest fønvind]

Hei, jeg bare lurer litt... Jenta vår fyller straks 4 år. (Kom hit da hun var 13 mnd.) Idet siste har hun begynt slik f. eks: mor: "Skal du ikke smake på de deilige kjeksene da?" Vår lille store: "Nei, jeg smakte slike i Kina jeg!" (og likte dem altså ikke/det var andre ting hun hadde mer lyst på...).

Og så er hun jo temmelig opphengt i Sabeltann "Jeg har vært på sjørøvertokt i 100 år sammen med Kaptein Sabeltann, før dere kom til Kina jeg!!""

I det hele tatt... hun bruker sin fortid for alt det er verdt! Jeg tenker mest at det er uttrykk for en livlig fantasi, og hun kommer gjerne med et eller annet når hun vil gjøre seg litt mer ovenpå på et vis.

Vet jo ikke alltid hvordan det er best å reagere, (eller om det at hun faktisk gjør dette, er bra eller ikke). Ofte sier jeg "javel eller ååååhhhjaa! (til de mest fantastiske historiene...)" med små korrigeringer av og til, - tenker at det er på et vis greit å la henne "spille litt ut" når det gjelder denne tiden. Og ofte faller det i forbindelsen naturlig at vi snakker litt om Kina (som hun har begynt å bli nysgjerrig på av og til), og det er egentlig veldig hyggelig!

Samtidig faller dette sammen med at hun gir mer og mer uttrykk for en god stolthet over å være født Kina.

Har noen vært borti lignende, er det slik 3-4-åringer er?

[trompet]

Ja da ... det er slik tre fire åringer er. De utforsker sin fantasi og tror at de også har levet evig Min lille hjerteknuser sa for litt siden at (5 1/2 år ) "Jeg har ikke vært på obs siden lenge før jeg ble født.... " Og han kan også si at " Da du var død så hadde jeg en stor hjullaster som jeg spiste mat i " (altså mellom linjene sjuler det seg en visshet om at "egentlig juger jeg" men du var ikke der og kan ikke motbevise det!.Slik er det ofte å komme inn i en ny tidsepoke hvor barnet oppdager selvstendighet og fantasi, Ferdig med babystadiet liksom.. Hærlig alder det også.

[laban]

Jeg har bare egenfødte barn, og de har vært nødt til å gripe til "i barnehagen", "da jeg var hos..." eller i nødsfall "mens jeg var i magen din" når de har trengt sånne referanser til et sted og en tid hvor jeg ikke kan blande meg inn. Men å ha en fortid i et annet land å referere til i slike sammenhenger, må være veldig greit for barn i den alderen :-)

Det er altså veldig typisk for alderen, og det avtar når de blir eldre.

Lang digresjon:

Astrid Lindgrens datter Karin Nyman har skrevet en liten billedbok som heter "Jeg kan kjøre alle biler som fins". Den handler ikke om ekstistensielle problemer, men om en gutt som forteller moren fantasifulle historier om bilparken sin. Jeg tenkte alltid på A. Lindgren når jeg leste den for junior - hun var "barnslig" hele livet og hadde en utrolig evne til å sette seg inn i barns verden. Hun MÅ bare ha vært modellen for moren til den lille gutten - hun er helt med på notene når han forteller, og blir med på biltur. Dermed vender gutten også tilbake til virkeligheten og trehjulssykkelen sin til slutt.

[ban]

Jeg tror det er ganske vanlig. Når min sønn var på den alderen sa han i enkelte situasjoner hvor han lå litt dårlig an:

Sånn gjør vi ikke i mitt land!

eller

Det sa vi ikke i mitt land.

Det var hans lille forsvarsvåpen når han var i klemma. Tenk så deilig å ha en sånn ventil.

Nå er han 7 1/2 og bruker ikke det lenger i det hele tatt )

[Lanka]

Jeg må bare slutte meg til svarene fra ban, laban og trompet.

Jeg har ei lita på snart tre som hardnakket påstår at hun ikke er norsk.

Joda, du er norsk! Sier jeg.

Nehei, eg e frå Sri Lanka!! Kommer det bestemt fra skatten min.

Det er en deilig alder :-)

Mvh

[Gjest Tatjana]

Ja da ... det er slik tre fire åringer er. De utforsker sin fantasi og tror at de også har levet evig Min lille hjerteknuser sa for litt siden at (5 1/2 år ) "Jeg har ikke vært på obs siden lenge før jeg ble født.... " Og han kan også si at " Da du var død så hadde jeg en stor hjullaster som jeg spiste mat i " (altså mellom linjene sjuler det seg en visshet om at "egentlig juger jeg" men du var ikke der og kan ikke motbevise det!.Slik er det ofte å komme inn i en ny tidsepoke hvor barnet oppdager selvstendighet og fantasi, Ferdig med babystadiet liksom.. Hærlig alder det også.

Jeg kjente meg så godt igjen i det du skrev om at unger på denne alderen har levd evig. Her kommer en liten historie fra oss:

Min fireåring sto og så på brudebildet av meg og min mann.

"Mor, hvor var jeg på det bildet?"

"Du er ikke på det bildet, for du var ikke født."

Lang tenkepause.

"Mor, var jeg inni magen din da?"

"Nei, det var før du kom inn i magen min det der."

Lang tenkepause før tårene kom.

"Var jeg alene hjemme for meg sjøl jeg da?"