Når man ikke klarer å være engasjert i barnet sitt

[Lurveline]

Du om mannen din ble skilt da gutten var 6 år, altså for 2 år siden.

...Og på disse 2 årene har eksen din rukket å få 3 egenfødte barn?

Ja ja....

Tvillinger eller trillinger;o)

[Gjest Mora2]

Tvillinger eller trillinger;o)

Ja, det kan jo hende, men spørsmålet ble stilt lenger oppe i tråden av en annen, men har ikke blitt besvart.

Jeg tror faktisk ikke på at noen velger å adoptere fordi de er redde for selv å føde en gutt.

Snakk om egoisme ja.

[Lurveline]

Ja, det kan jo hende, men spørsmålet ble stilt lenger oppe i tråden av en annen, men har ikke blitt besvart.

Jeg tror faktisk ikke på at noen velger å adoptere fordi de er redde for selv å føde en gutt.

Snakk om egoisme ja.

Den troverdigheten blir noe annet ja.

[Gjest trudna82]

du burde skamme deg!!! så lenge gutten er frisk,så burde du ikke klage på hvilket kjønn barnet har. og etter 8år,vil jeg tro at man blåser i det med kjønn...

jeg har selv en sønn(som jeg har født selv) og kunne aldri tenke meg og bytte han med ei jente,selv om jeg også ønsket meg ei jente. synes du er enten gal eller useriøs med dette innlegget... søk hjelp

[Gjest sussilei]

Det er helt greit å ikke være engasjert i gutteting.

Det er IKKE helt greit å være engasjert i gutten !

Men jeg tror egentlig din største interesse er å lage bråk på DOL....

[Gjest Mora2]

Det er helt greit å ikke være engasjert i gutteting.

Det er IKKE helt greit å være engasjert i gutten !

Men jeg tror egentlig din største interesse er å lage bråk på DOL....

Du mener vel "Det er IKKE helt greit å IKKE være engasjert i gutten?"

Then it makes sense to me...

[frosken]

Kanskje er du deprimert, og at dette preger ditt forhold til din sønn.

[Gjest berlitz]

Først og fremst må jeg få si jeg synes skikkelig synd på deg og din lille familie. Det må være fryktelig å ha det slik.

Så; er det virkelig ikke noe du og din sønn kan samles om? Jeg har også en sønn, og er ikke videre glad i biler og slikt. Må innrømme at mannen min tar en del av den leken som interesserer vår sønn nå om dagen. Samtidig forsøker jeg å gjøre alt jeg kan for å gjøre ting vi begge liker sammen, som å lese, bygge lego og hverdagslige sysler.

En annen ting er at aktivitetsnivået til sønnen vår passer pappa bedre enn mamma. Han er høyt og lavt, jeg blir rent andpusten av å se på ham noen ganger.

Men han er sønnen min. Det kjæreste jeg har. Jeg forsøker å legge til rette for situasjoner i hverdagen der vi får gode opplevelser sammen. Det er min jobb som voksen, mener jeg.

Det jeg vil frem til er at selv om man ikke passer 100 % sammen sånn interessemessig, kan man allikevel finne frem til en måte å leve sammen slik at man ser hverandres flotte sider.

[Jeg er en annen]

Foreslår at du får ham byttet inn i ei jente på adopsjonskontoret. Evt. kan du kle ham i jenteklær og late som han er ei jente, kanskje det får deg til å føle deg bedre.

[petitmoi]

En mor som velger å adoptere i frykt av å selv føde en gutt.

En far som ikke engasjerer seg og har glemt gutten.

Spør du meg så har barnevernet gjort en meget slett jobb da dere ble anbefalt som adoptivforeldre.

står jo ikke noe om faren da..

[Gjest hmmmmmmmmmmmmm]

Dette høres ikke bra ut. Dere skulle nok ikke valgt å få barn for man kan ikke velge kjønn, selv ikke ved adopsjon. Det er barnet som skal ha foreldre ikke foreldre som har en misforstått oppfatning av det å få barn.

Stakkars liten gutt sier nå jeg. han har krav på omsorg og engasjement.

DU burde gå å få hjelp !!!! så du ike ødelegge gutten.

Vel, uansett om dette innlegget er riktig så ønsker jeg deg lykke til videre ........

[skorpionfisken]

Også jeg om trodde at de som adopterer et barn gjør det fordi de bl.a ønsker å gi et barn et bedre liv enn de har. Herregud. Du burde begynne å legge av penger til terapi til sønnen din. Han kommer til å trenge det!

Nei, det er ikke derfor man adopterer.

Man adopterer fordi man ønsker seg et barn.

En annen sak er at jeg ikke tror denne personen er seriøs. Enten vedkommende har adoptert eller ikke.

[Gjest KariKruskakli]

Jeg er heller ikke interesert i biler,pistoler ,forballer,eller togbaner.

Men det er da ikke så vanskelig å stå på sidelinja og følge med og late som du er litt interesert?

Det er mange hyggelige ting du kan gjøre med en gutt som ikke er typiske gutteting.

Jeg er heller ikke så glad i å ligge på gulvet å kjøre togbane,men jeg liker ikke å leke med dukker heller. Jeg er akkurat like glad i gutten som i jentene. Følelsen er ikke noe annerledes.

Du kan jo prøve å engasjere han i noe som du også synes er morsomt.

Korps, svømming eller hva som helst.

Synes du virker låst i tankegangen, og høres rimelig sutrete og bitter ut.

[Gjest Trist på den lille guttens vegne...]

Jeg er også trist på guttens vegne. Det er deprimerende å ikke klare å være mer engasjert enn jeg er. Han fortjener noen som kan gi han så mye mer enn det jeg kan. Har vært i terapi og det har ikke nyttet noe særlig.

Jeg mangler ganske enkelt bare interessen for gutteting. Jeg har ikke noe fobi, eller noe slikt. Jeg er helt normal, men mangler altså interessen for gutteting.

Det er vel som med alle andre interesser skulle jeg tro. Noen ting liker man, andre ting liker man ikke.

Du virker nesten litt likegyldig?! Når du ikke engang tar til deg terapien, har du åpenbart ikke jobbet nok med deg selv.

Interesser kommer ofte ikke av seg selv. Men alle ting kan læres, også dette med å finne nye interesser. Det gjør jeg stadig vekk jeg? F.eks. å spille golf - kjedelig, jeg synes det er totalt uinteressant!!! Men når jeg kan spille sammen med mannen min, så gjør vi noe sammen og da er det faktisk både hyggelig og gøy! Men å se golf på tv - er drepen! Da er interessen lik null. Det samme med fotball - UTROLIG kjedelig å se på tv. Men så fort jeg kommer til en arena, så blir jeg engasjert av menneskene rundt meg, og da er det merkelig nok gøy?! Men bilsport - DET får mannen min ta seg av alene! Vi venter et barn, har ingen fra før. Men jeg ser nok for meg at mannen min vil stille opp litt mer på guttetingene enn meg, også vil jeg være mer omsorgsperson og den som leser bøker og synger sammen med ham. Vel og merke dersom vi får en gutt da.

Konklusjonen er: alt avhenger av tid og sted, og deg selv! Alt kan læres, men DU må ta initiativet. Husk å ha et åpent sinn.....

Joda, det er mye man liker og ikke liker. Jeg liker absolutt ikke muslinger og er ikke veldig glad i lutefisk! Men jeg spiser det når jeg må...

[kinaputten]

Jeg er heller ikke interesert i biler,pistoler ,forballer,eller togbaner.

Men det er da ikke så vanskelig å stå på sidelinja og følge med og late som du er litt interesert?

Det er mange hyggelige ting du kan gjøre med en gutt som ikke er typiske gutteting.

Jeg er heller ikke så glad i å ligge på gulvet å kjøre togbane,men jeg liker ikke å leke med dukker heller. Jeg er akkurat like glad i gutten som i jentene. Følelsen er ikke noe annerledes.

Du kan jo prøve å engasjere han i noe som du også synes er morsomt.

Korps, svømming eller hva som helst.

Synes du virker låst i tankegangen, og høres rimelig sutrete og bitter ut.

Godt skrevet, KariKruskakli! Jeg er heller ikke så overbegeistret for fotball eller annen sport for den saks skyld. Men jeg vet at den dagen min eventuelle sönn skal spille knöttekamp, så kommer mor til å väre en veldig ivrig tilskuer, nettopp fordi det er min sönn som er der ute på banen og spiller. Og som du sier, det går an å spille mer interessert enn man er for ikke å drepe gleden hos barnet sitt! Noen ganger må man bare sette seg selv og sine manglende interesser til side og engasjere seg i det som interesserer barna!

[Dorthe]

Godt skrevet, KariKruskakli! Jeg er heller ikke så overbegeistret for fotball eller annen sport for den saks skyld. Men jeg vet at den dagen min eventuelle sönn skal spille knöttekamp, så kommer mor til å väre en veldig ivrig tilskuer, nettopp fordi det er min sönn som er der ute på banen og spiller. Og som du sier, det går an å spille mer interessert enn man er for ikke å drepe gleden hos barnet sitt! Noen ganger må man bare sette seg selv og sine manglende interesser til side og engasjere seg i det som interesserer barna!

Jeg kan ikke fordra fotball men har sett mange kamper når guttene mine har spilt.

Det er faktisk helt annerledes enn de kjedelig kampene som går på tv. Jeg går helt amok og hyler og skriker )

[kinaputten]

Jeg kan ikke fordra fotball men har sett mange kamper når guttene mine har spilt.

Det er faktisk helt annerledes enn de kjedelig kampene som går på tv. Jeg går helt amok og hyler og skriker )

Nettopp!!!!! Det er akkurat det jeg mener, det blir moro og interessant bare fordi det er ditt barn som spiller, ikke sant!

Klem

[Dorthe]

Nettopp!!!!! Det er akkurat det jeg mener, det blir moro og interessant bare fordi det er ditt barn som spiller, ikke sant!

Klem

Klart det.

Det er kjempespennende og morsomt å se på og hvis de vinner så tar jeg helt av.

[Gjest KariKruskakli]

Jeg kan ikke fordra fotball men har sett mange kamper når guttene mine har spilt.

Det er faktisk helt annerledes enn de kjedelig kampene som går på tv. Jeg går helt amok og hyler og skriker )

Her jeg bor er det faktisk flest mødre som står på sidelinja og heier.De taper alle kampene også, men mødrene er like blide og "entusiastiske"

Jeg også, selv om jeg er null interesert i fotball.

Bare når det er EM eller VM.

Så da blir det ihvertfall ikke ofte.

[Dorthe]

Her jeg bor er det faktisk flest mødre som står på sidelinja og heier.De taper alle kampene også, men mødrene er like blide og "entusiastiske"

Jeg også, selv om jeg er null interesert i fotball.

Bare når det er EM eller VM.

Så da blir det ihvertfall ikke ofte.

Jeg er ikke interessert i det da engang. Kun hvis Vålerenga spiller en viktig kamp så følger jeg halvveis med.

Det er forskjell. Da eldstamann var liten for 15 år siden var det bare fedre som var med å heia, nå med minstemann er det bare mødrene. Merkelig. Trekker menn seg mer og mer unna sin "egen" arena eller lar vi dem ikke slippe til lenger. Jeg har enda ikke vært på en kamp hvor begge foreldrene har vært med.