Psykolog

[venterveldig]

På egenerklæringen om helse er det et spørsmål om man har gått til psykolog og årsak til dette. Jeg gikk for fem år siden ett års tid privat til en psykolog. Jeg er en del overvektig og siden jeg vet at løsningen på dette problemet "sitter i hodet" tenkte jeg at en psykolog kunne hjelpe meg. Jeg har ingen diagnose, altså ikke spiseforstyrrelser eller andre psykiske sykdommer, og er ellers frisk og aktiv og i god form, bortsett fra vekta da.Nå er jeg redd for at min iver etter å løse dette problemet har satt en stopper for vår mulighet for å få adoptere et barn. Kan dette medføre at vi ikke blir anbefalt for adopsjon? Og om myndigheten i Norge synes detter er ok

, hvordan vil myndighetene i Kina se på dette? Er det noen som har erfaringer? Vært borti/hørt om lignende. Jeg gikk til psykolog i en annen by, så det er ikke registrert hos min lege, men jeg fikk frikort så det er registrert hos trygdeetaten. Er det en løsning å ikke oppgi dette?

Hilsen redd

[Ahava]

Jeg tror du helt sikkert IKKe har noe å tjene på å ikke fortelle dette til bv. Det viser jo bare at du er istand til å be om hjelp om det er noe du strever med!?!? Vi bruker BUP (psykolog) mye, både i forhold til minsten, og til oss, som par, og vi har overhodet ikke fått noen "negative vibber" fra damene for det.. Lykke til!!

[blitz1365380771]

Å lyve om dette er ikke lurt. Det er kjempelett for dem å finne ut av det, og jeg tror de sjekker temmelig grundig.

Kan du ikke kontakte psykologen du gikk til og be om en erklæring fra ham om at du brukte ham som en rådgiver ifm overvekt og ikke har det man normalt betegner som psykiske problemer???

[Ahava]

Dessuten er dette jo noe du er FERDIG med, og du er ikke, pr. definisjon, psykisk syk, det har neppe innflytelse på avgjørelsen, hverken her eller i Kina..

[Gjest er blitt trebarnsmor nå]

Hei!

Jeg gikk til psykolog etter eget ønske noen måneder for å bearbeide vonde opplevelser etter konflikter på mitt tidligere arbeidssted.

Dette var vi helt åpne omkring under prosessen. I sosialrapporten ble dette forklart enkelt og greit, uten utbroderinger. Det ble også lagt ved en erklæring fra psykologen da søknaden gikk til myndighetene her i Norge. Vi ble godkjente både i Norge og giverlandet, uten vansker av noe slag. Mitt råd er altså å være åpen omkring det hele. Lykke til! Det ordner seg nok.

[Gjest '!-o-!']

Om du har gått til psykolog for å få hjelp mot overvekt kan jeg ikke tro noen ser negativt på det. Burde heller være tvert imot siden du har (hatt) et problem du har vært villig til å løse.

[ahg]

Jeg tror absolutt ikke det er noen god idé å prøve å holde dette skjult, spesielt siden det lett kan spores opp.

Jeg kan heller ikke skjønne at du har noe å tape på å være ærlig. Det må da være prisverdig at du tar initiativ til å gjøre noe med overvekten. Dessuten, hvis overvekten ikke reduserer din omsorgsevne på noen måte, så kan det vel neppe ses på som et problem. Det er flere som har skrevet innlegg her på forumet om at de er overvektige, og at det ikke har vært noe problem i forhold til å adoptere. Kjenner selv en betydelig overvektig person som har adoptert fra Kina uten problemer. Og hun er en flott mamma!

Det går nok fint, skal du se )

[gøy]

Jeg tror du helt sikkert IKKe har noe å tjene på å ikke fortelle dette til bv. Det viser jo bare at du er istand til å be om hjelp om det er noe du strever med!?!? Vi bruker BUP (psykolog) mye, både i forhold til minsten, og til oss, som par, og vi har overhodet ikke fått noen "negative vibber" fra damene for det.. Lykke til!!

Hei.

Ikke tenkt på at det med psykolog kommer til å ødelegge. Det med psykolog er et "tabu" område for mange, men tror nok gjerne at uvitenhet om hva en psykolog kan bidra med er det største for de som evnt. "dømmer". De folka som skal vurdere oss som adoptivforeldre er mer proffe enn som så. I og med at det er åpenhet omkring det, tror jeg nok ikke det vil ødelegge. Verre visst det ikke ble nevnt, men kom for en dag ved senere anledning.

Stå på, fortsett å være åpen. Ha tro på deg selv og dere som par.

Det vil alltid være noen som dømmer om man nevner man har vært hos psykolog, men viktigst av alt er at du selv vet hva du og dere står for!!

Det er faktisk ganske tøft å oppsøke psykolog synes jeg. Det beviser bare at man er seg selv bevisst, og jeg tror det er mer positivt enn negativt i en adopsjonssak.

Lykke til videre i prosessen!!:-)

[carla1365380461]

Enig med alle andre som har svart deg - ville bare berolige deg ytterligere ved å fortelle at BV-arbeideren vår sist sa til oss at hun var mer skeptisk til folk som bare hadde sklidd gjennom livet. At man hadde møtt på diverse utfordringer, var bare positivt.

(Det var tydelig hun syntes at jeg hadde sklidd litt lett en stund, så - for å være litt flåsete - så var jeg nesten lettet over å kunne fortelle at jeg hadde en liten skilsmisse bak meg!)

Dette går bra, god helg.

[Gjest ingen problemer]

Jeg har også gått til psykolog. Vi var åpne om det, sa hvorfor. Hun fra barnevernet oppfattet det og vinklet det som noe positivt nemlig at jeg hadde gjort noe med en vanskelig livssituasjon. Jeg fikk ingen spørsmål om det videre verken fra BUFA eller fra Kina. Vi fikk verdens flotteste jente for snart et år siden.

[venterveldig]

Enig med alle andre som har svart deg - ville bare berolige deg ytterligere ved å fortelle at BV-arbeideren vår sist sa til oss at hun var mer skeptisk til folk som bare hadde sklidd gjennom livet. At man hadde møtt på diverse utfordringer, var bare positivt.

(Det var tydelig hun syntes at jeg hadde sklidd litt lett en stund, så - for å være litt flåsete - så var jeg nesten lettet over å kunne fortelle at jeg hadde en liten skilsmisse bak meg!)

Dette går bra, god helg.

Dere kan virkelig kunsten å berolige! Jeg har gått fra letter panisk til helt avslappet. Man vet vel innerst inne at det beste er å være åpne og ærlige, men når drømmen om barn er så sterk og så mye står på spill oppleves alt så sterkt. Både glede og fortvilelse. Takk for hjelpa