5 år er gått

[Lillemamma]

Hadde behov for å skrive litt i dag, og da ble disse minneordene til:

Da kom dagen, dagen i dag! 5 år er gått siden jeg fikk en vakker liten jente, Margot Kristine - 5 år er gått siden jeg mistet min vakre jente 3 desember.

Trodde dagen skulle gå greit, skulle til og med gå sammen med koret mitt på julebord... MEN så skjønner jeg at for meg blir det helt galt - jeg er ikke klar ennå... Hele kroppen har jobbet med dette i over en uke nå - søvnen ble borte, konsentrasjon og humør varierte.

Underbevistheten min har forsøkt å fortelle meg noe. Hun er borte, du har lært å leve med det - men tiden rundt dagen hennes er tid til å minnes og gå litt tilbake og en annledning til å få sørge, selv nå fem år etter.

Jeg tar min lille trassige treåring ut av barnehagen i dag, vi kjører til hjemstedet mitt - vi tar med oss blomster og pynt og skal tenne lys på graven hennes. Og jeg skal bruke dagen til å sørge. Trenger det! Vet at det enda er aspekter med hennes død som er vanskelig å takle - uken på prematur avdelingen i Bodø.. Det var så hektisk, det var så intenst, det var så mye liv og død hvert eneste minutt - at jeg har blokkert mye av dette - selv om jeg vet at jeg må bearbeide det en gang.

Oppi dette fikk jeg et lite kort på nett, fra ei venninde som har vært sammen med meg i tykt og tynt helt siden Margot døde.. et enkelt : "jeg tenker på deg i dag" DET gjorde så godt! At noen husker henne, ikke har glemt - selv om avstand i mil er lang, så er hun her med et blunk, og noen få ord var en god trøst. Vennene mine er blitt færre etter jeg mistet min datter, men de som er.. er det jeg kaller Perle venner. Det er i slike tider du ser hvem som ER dine venner, og de som hver lørdag skulle ha meg med ut på livet så jeg ikke mere til... greit er det hvis de er så overfladiske til livet. Jeg har lært meg å velge venner - de som kan takle å ha ei venninde som også prater alvor om livet og om verdiene mine nå i forhold til før.. de blir kjære venner.

For jeg HAR forandret meg - jeg har lært å sette pris på hverdagen, enda så rart det kanskje høres ut. Jeg setter pris på alle små øyeblikk - jeg vet nå hvor fort slike små øyeblikk blir de eneste minnene du har. Og hvor lite selvfølgelig livet er, og at man derfor må ta vare på hverandre og bry seg om. Det er mye som er overfladisk rundt meg, men jeg tar meg nå friheten å sette ord på ting som gjør at de jeg snakker med starter en tanke prosess hvertfall. Jeg har også som mange andre i min situasjon valgt å ta en dreining i yrkesvalg - jeg har lyst å arbeide med mennesker.

Jeg er blitt veldig opptatt av familie, og mitt høyeste ønske er å kunne skape en trygg familie rundt min lille sønn og meg selv. Nå har jeg ikke ennå truffet en som har ønsket å ta utfordringen. Mulig jeg er så kravstor at de ikke takler utfordringen samtidig som at man blir eldre og kresen.

I dag kjenner jeg smerten og tomheten i hjertet mitt - tårene strømmer lett og jeg klarer knapt ha to tanker i hodet på en gang. Må bare fokusere på det jeg har bestemt meg for. Skulle prøve å gå utenom, det var en feil - man må gå gjennom, ALLTID.

5 år skulle hun vært, snart skolepike - glad, lekende og levende. Slik er det ikke - og slike dager er det så nært så nært...

Gratulerer med fem års dagen min lille elskede engle venn!!!

Merete / alias Lillemamma

www.mereteweb.com

[Gjest Mora2]

Du skal vite at jeg kommer til å tenke på deg i flere dager fremover.

Har nettopp lest innlegget ditt og sitter her og gråter, det var et utrolig sterkt og flott innlegg du har skrevet.

Jeg har heldigvis ikke vært igjennom noe lignende, og jeg tør ikke engang å tenke på hvordan jeg evt. skulle ha taklet noe slikt, jeg er nesten sikker på at jeg ikke hadde greid det her jeg sitter nå og gråter.

Det er en ufattelig sterk kraft i mennesker som gjør at de greier å komme seg gjennom tragedien og sorgen det er å miste et barn.

Jeg ønsker deg og din 3-åring det aller beste som finnes!

Mvh

[Gjest midia]

Hei Merete!

Har vært inne på websiden din å lest om din skjønne datter lille Margot Kristine.

Jeg har vært igjennom nesten det samme som deg bare at min gutt klarte de ikke å gjenopplive etter keisersnittet.

Dette er 8 år siden men det er ikke mange dager jeg ikke tenker på han og spør meg :hvordan hadde han vært i dag osv...

Mine tanker i dag går til dere og lille Margot Kristine og min gutt Espen.

[katitzi]

Har bare lyst til å skrive ned deler av en liten sang til deg som jeg kom på når jeg leste innlegget ditt.. Det er en sang som Anita Hegerland sang da hun var liten, og som jeg elsket!

"Mamma gråter tårer, hvorfor er du lei? Vil du jeg skal male noen ting til deg? Mange vakre farger skal jeg bruke da. Du må ikke gråte, alt skal bli så bra! Jeg skal male hele verden, Lillemamma, full av sol og blomsterflor. Om det regner, hva gjør det, du Lillemamma, når den himmel som du får er klar og stor. Alle blomstene du gjerne ville kjøpe, jeg skal male dem så fine, tro du meg! Jeg skal male hele verden, Lillemamma, og alt skal bli så lyst og lett for deg"

Takk for tankene dine her, de gjorde meg godt.

Føler med deg.

Klæm

[sigga]

Hei, lillemamma. Så trist å lese. Så uendelig trist. Godt at du har nære venner som viser at de tenker på deg.... forstår at det er viktig. Jeg har selv ei venninde som mistet sin gutt for 4 år siden, sender henne alltid en mail eller et kort i tiden rundt års dagene, setter pris på det sier hun. Håper du og din lille trassige 3 åring får ei så god helg som mulig... Tenker på deg jeg også.

[Line]

Sender en klem nordover til deg! Synes du er flink jeg...

Kor? Det samme som jeg var med i? Hils kjente i så fall!

Klem fra

[sundra]

Du skal vite at jeg kommer til å tenke på deg i flere dager fremover.

Har nettopp lest innlegget ditt og sitter her og gråter, det var et utrolig sterkt og flott innlegg du har skrevet.

Jeg har heldigvis ikke vært igjennom noe lignende, og jeg tør ikke engang å tenke på hvordan jeg evt. skulle ha taklet noe slikt, jeg er nesten sikker på at jeg ikke hadde greid det her jeg sitter nå og gråter.

Det er en ufattelig sterk kraft i mennesker som gjør at de greier å komme seg gjennom tragedien og sorgen det er å miste et barn.

Jeg ønsker deg og din 3-åring det aller beste som finnes!

Mvh

En klem til deg.

[Gjest Mora2]

En klem til deg.

Takk for klemmen, men den skulle kanskje være til Lillemamma?