Når tidligere imøtekommende ikke hilser

[Gjest Ikke se alt utifra deg selv!]

Jeg vet at jeg i perioder jeg har vært utslitt, har latt som om jeg ikke ser folk, nettopp fordi jeg ikke har energi til å prate med noen hvis jeg kan slippe. I slike perioder prøver en jo fortsatt å gå på feks foreldremøter, håndballturneringer og andre ting en ikke kan komme utenom.

Du må prøve å tenke at andre folks reaksjoner og oppførsel ikke alltid har med DEG å gjøre! Sett andre enn deg selv i sentrum, kanskje du fa får et annet svar. Kankje denne damen mista mora si to dager før, eller kanskje samboeren trua med å gå fra henne to timer før. F.eks.

[Gjest Ikke se alt utifra deg selv!]

Jeg vet at jeg i perioder jeg har vært utslitt, har latt som om jeg ikke ser folk, nettopp fordi jeg ikke har energi til å prate med noen hvis jeg kan slippe. I slike perioder prøver en jo fortsatt å gå på feks foreldremøter, håndballturneringer og andre ting en ikke kan komme utenom.

Du må prøve å tenke at andre folks reaksjoner og oppførsel ikke alltid har med DEG å gjøre! Sett andre enn deg selv i sentrum, kanskje du fa får et annet svar. Kankje denne damen mista mora si to dager før, eller kanskje samboeren trua med å gå fra henne to timer før. F.eks.

En annen ting å tenke på er at sjenerte folk/folk med sosial angst ogte blir tatt for å være overlegne. De tar på seg en maske for å skjule sin usikkerhet. Trodde det var vanlig viten i våre dager jeg...

Siden dette er en dame helt i periferien av din omgangskrets, så er det jo dumt å bruke så mye energi på det om det så er slik at hun ikke vil hilse på deg? Det gjør vel ingen forskjell for deg i hverdagen det? Vi må velge hva vi skal bruke energien på her i livet! Du får si som Kyvåg 'Det gidder jeg ikke bruke en kalori på' (eller noe slikt). Syntes det er veldig beskrivende og godt sagt!

[Gjest Ikke se alt utifra deg selv]

Sikker på at hun kjente deg igjen?

(annen frisyre f eks, annen setting...)

Det er også et godt poeng! Selv så ser jeg av og tilfolk jeg kjenner igjen, men som jeg ikke husker hvor jeg har fra. Da lar jeg ofte vær å hilse, siden jeg for alt jeg vet bare kjente igjen et menneske fra en butikk i byen, et menneske som ikke husket meg i det hele tatt. Hvis vedkommende kom bort, ville jeg isåtall bare blitt glad for å få oppklart hvor jeg hadde truffet vedkommende før.

Har opplevd å gå bort til folk i slike situasjoner, og de kan ikke huske meg i det hele tatt. Er jo litt småekkelt det også, så det unngår jeg hvis det er mange tilskuere. Er vi på tomannshånd gjør det meg ingenting! Jeg diskuterte i mange minutter med ei dame en gang jeg, før vi endelig fant ut at vi hadde truffet hverandre på det lokale postkontor, som kunde og ekspeditør. hehe... Godt å få oppklart, men hvor viktig er det egentlig hvis ikke begge er interessert?

[Gjest folkeskikk]

En annen ting å tenke på er at sjenerte folk/folk med sosial angst ogte blir tatt for å være overlegne. De tar på seg en maske for å skjule sin usikkerhet. Trodde det var vanlig viten i våre dager jeg...

Siden dette er en dame helt i periferien av din omgangskrets, så er det jo dumt å bruke så mye energi på det om det så er slik at hun ikke vil hilse på deg? Det gjør vel ingen forskjell for deg i hverdagen det? Vi må velge hva vi skal bruke energien på her i livet! Du får si som Kyvåg 'Det gidder jeg ikke bruke en kalori på' (eller noe slikt). Syntes det er veldig beskrivende og godt sagt!

Hun oppførte seg ikke slik før, altså for et par år siden.

Hadde jeg vært modig nok skulle jeg spurt henne rett ut hvorfor hun plutselig hadde endret seg slik. Kanskje jeg gjør det neste gan. Finner meg ikke i sånn oppførsel. Det er ikke normalt og det er ubehagelig. Hun var jo også litt rar sist gang jeg traff henne.

[Gjest Ikke se alt utifra deg selv]

Jeg hilste ikke akkuratt men jeg så ofte på henne slik at hun kunne se tilbake. Synes liksom jeg må treffe blikket før jeg hilser.

Det jeg tenker nå, er at du kanskje ofte lager mer problemer ut av ting enn det som er nødvendig? Det er utrolig hvor mye en kan finne av uregelmessigheter i folks oppførsel hvis en begynner å lete!

Legg det bak deg! Det er mitt råd.

[Gjest folkeskikk]

Det er også et godt poeng! Selv så ser jeg av og tilfolk jeg kjenner igjen, men som jeg ikke husker hvor jeg har fra. Da lar jeg ofte vær å hilse, siden jeg for alt jeg vet bare kjente igjen et menneske fra en butikk i byen, et menneske som ikke husket meg i det hele tatt. Hvis vedkommende kom bort, ville jeg isåtall bare blitt glad for å få oppklart hvor jeg hadde truffet vedkommende før.

Har opplevd å gå bort til folk i slike situasjoner, og de kan ikke huske meg i det hele tatt. Er jo litt småekkelt det også, så det unngår jeg hvis det er mange tilskuere. Er vi på tomannshånd gjør det meg ingenting! Jeg diskuterte i mange minutter med ei dame en gang jeg, før vi endelig fant ut at vi hadde truffet hverandre på det lokale postkontor, som kunde og ekspeditør. hehe... Godt å få oppklart, men hvor viktig er det egentlig hvis ikke begge er interessert?

Det er bare det at dette er en person jeg har snakket med flere ganger. Jeg har også snakket med både manne hennes og faren hennes. Jeg traff både henne, mannen og faren hennes en gang og alle ble da stående å prate med meg. Hun var jo hyggelig før.

[Dorthe]

Jeg opplever ofte at folk kjenner meg igjen og jeg aner ikke hvem de er. Pinlig, men jeg kan ikke huske alle som bor her og rundt hjørnet og folk jeg snakket med for to år siden en gang jeg var sammen med venninna mi.

[Dorthe]

Hun oppførte seg ikke slik før, altså for et par år siden.

Hadde jeg vært modig nok skulle jeg spurt henne rett ut hvorfor hun plutselig hadde endret seg slik. Kanskje jeg gjør det neste gan. Finner meg ikke i sånn oppførsel. Det er ikke normalt og det er ubehagelig. Hun var jo også litt rar sist gang jeg traff henne.

Er du sikker på at du ikke har gjort hun synes er forkastelig da? Eller at hun tror du har gjort noe du ikke burde ha gjort.

[Gjest folkeskikk]

Er du sikker på at du ikke har gjort hun synes er forkastelig da? Eller at hun tror du har gjort noe du ikke burde ha gjort.

Jeg har alltid vært hyggelig med henne og jeg har ikke gjort noe spesielt galt. Men det er jo mulig hun synes jeg ikke ser bra nok ut eller at jeg virker for dum på henne. Ikke vet jeg.

[Dorthe]

Jeg har alltid vært hyggelig med henne og jeg har ikke gjort noe spesielt galt. Men det er jo mulig hun synes jeg ikke ser bra nok ut eller at jeg virker for dum på henne. Ikke vet jeg.

Jeg opplever at folk plutselig later som de ikke ser meg og går omveier men det er egentlig deres problem og ikke mitt.

Opp med hodet og hev deg over det )

[Luise]

Nå har jeg lest gjennom alle innleggende i denne tråden, og jeg er enig med dem som sier at antagelig har hun ett problem som gjør at hun føler seg usikker i sosiale situasjoner - og unngår folk hun bare kjenner litt. Jeg tipper at 90% av de som oppfører seg slik er svært usikre på en eller annen måte, og slett ikke overlegne.

Slik usikkerhet er ikke konstant gjennom livet, og det kan ha skjedd noe siden sist dere hadde kontakt som har gjort dette med henne. Hun kan ha mistet jobben, en bror eller et barn eller andre nære kan ha råket ut for alvorlig trøbbel, hun kan ha mistet noen som stod henne nær - det finnes en mengde ting som kan få folk til å endre seg på denne måten.

Det at du tolker dette som overlegenhet, og dermed blir litt "fiendtlig" innstilt vil bare forsterke problemet. Du utstråler ikke lenger vennlighet men heller skepsis, og hun blir enda mer usikker i forhold til deg. Jeg VET jo ikke at dette er problemet, men tror det er den mest sannsynlige forklaringen. Jeg kjenner flere som har hatt det slik i perioder selv om jeg heldigvis ikke strir med dette selv.

[Tonette]

Hun oppførte seg ikke slik før, altså for et par år siden.

Hadde jeg vært modig nok skulle jeg spurt henne rett ut hvorfor hun plutselig hadde endret seg slik. Kanskje jeg gjør det neste gan. Finner meg ikke i sånn oppførsel. Det er ikke normalt og det er ubehagelig. Hun var jo også litt rar sist gang jeg traff henne.

Jeg vil tro at det ikke har noe med deg å gjøre, men at hun sliter med noe. Kanskje hun rett og slett ser dårlig?

Jeg er ikke alltid så flink til å hilse på folk jeg heller når jeg går i egne tanker f.eks. Da syns jeg det er skremmende at folk som deg skal ta det så personlig.

Du får heller gå bort å snakke med henne neste gang du ser henne da. I stedet for å bli opprørt fordi hun ikke hilser på deg. Hun har sikkert en grunn.

[Gjest usikkerhet skaper usikkerhet]

Det er ytterst sjelden folk er arrogante når de ikke hilser. Langt vanligere er det at det skyldes usikkerhet eller sjenanse.

Kanskje hun føler seg litt ubekvem når det er så mange mennesker der. Og kanskje hun ble usikker fordi DU flere ganger så i hennes retning uten å hilse? Fordi du lot DIN usikkerhet drive deg? Kanskje lurte hun på om DU var arrogant, siden du ikke kom bort?

Neste gang du opplever noe sånt, syns jeg du skulle gå bort og tappe henne på skulderen, smile varmt, og si: Hei, koselig å se deg!

Da blir hun helt sikkert glad!

[favn]

Herregud, det er litt drøyt å stemple 'uten folkeskikk' på dama.

Hun er distre, har blitt nærsynt, greide ikke å plassere deg, lurte på hvorfor ikke du hilste, har fått angst, er deprimert, er ulykkelig, problemene har tårnet seg opp, du har farget håret...

Det er vel ikke noe å henge seg opp i?

[Gjest knarp]

Jeg har lest dine innlegg på denne tråden. Du skriver at det er andre gang på kort tid at det hender deg.

Med din emosjonelle, aggressive reaksjon på en slik "fille-krenkelse", vil jeg formode at det ikke er siste gang du vil oppleve det.

Uten å påstå noe som helst, spør jeg om du kanskje ikke vil finne noen tips i denne linken :-)

http://www.med.uio.no/us/dn/dninfo/bpfprofl.htm

[Gjest Ikke se alt utrifra deg selv!]

Hun oppførte seg ikke slik før, altså for et par år siden.

Hadde jeg vært modig nok skulle jeg spurt henne rett ut hvorfor hun plutselig hadde endret seg slik. Kanskje jeg gjør det neste gan. Finner meg ikke i sånn oppførsel. Det er ikke normalt og det er ubehagelig. Hun var jo også litt rar sist gang jeg traff henne.

Men da har du jo ikke skjønt noe! For to år siden var kanskje dama frisk og oppegående, nå er hun av en eller annen grunn, sykdom eller problemer, sliten og down, og det siste hun tenker på er kanskje å hilse til høyre og venstre så ikke en eller annen sart sjel skal bli fornærmet. Unnskyld sarkasmen!

[Gjest Ikke se alt utifra deg selv!]

Det er bare det at dette er en person jeg har snakket med flere ganger. Jeg har også snakket med både manne hennes og faren hennes. Jeg traff både henne, mannen og faren hennes en gang og alle ble da stående å prate med meg. Hun var jo hyggelig før.

Et annet forslag er at dama rett og slett har funnet ut at hun synes du er såpass opphengt i detaljer, og det trives hun ikkem ed, og har dermed bestemt seg for å prøve å unngå å ha noe mer med deg å gjøre. Det blir jo litt vanskelig når du stirrer henne i senk og ikke kan ta et hint!?

Eller så er bare dama en drittsekk. Ikke vet jeg. Men iallefall, HVA i alle dager kan få deg til å gjhøre et så jævlig stort nummer av at et menneske ikke HILSER på deg!?

[noami]

Kanskje hun satt der og gjorde akkurat det samme som deg, og lurte fælt og ble usikker for at du flere ganger så henne men ikke hilste??

Tvillingsjel med andre ord

[Gjest Ikke se alt utifra deg selv!]

Jeg har alltid vært hyggelig med henne og jeg har ikke gjort noe spesielt galt. Men det er jo mulig hun synes jeg ikke ser bra nok ut eller at jeg virker for dum på henne. Ikke vet jeg.

'ikke ser bra ut eller virker for dum' ??? Nå må du gi deg! Dette blir for dumt. Jeg heller mer og mer til at det er du som har problemer, og ikke den andre dama.

Jeg har ofte opplevd at folk jeg har møtt enkelte ganger for en stund siden plutselig ikke hilser. Skulle jeg asa meg så opp over hver en slik hendelse, så ville jeg iallefall blitt utslitt! Hvorfor MÅ en absolutt hilse på alle en har vekslet to ord med, og må en forplikte seg til å hilse resten av livet? Ville jo bli latterlig da! Slutter et menneske jeg har vekslet ord med noen få ganger å hilse på meg, så ja vel, hva så? Vi var da ikke nære venner, og det vil ikke ha noen som helst innvirkning på mitt liv. Du må da ha utrolig lite å interessere deg for når en slik bagatall kan anta slike proporsjoner!

[noami]

Nei det kan jeg aldri tenke meg. Har aldri sett hun har gått med briller.

Ikke alle som ser dårlig som er klar over det selv Husker første gangen med linser, visste rett og slett ikek at jeg så *så* dårlig uten, verden var jo helt ny

Uansett, get over it mener nå jeg, du hilste henne jo ikke selv så for henne var du kanskje like arrogant siden du tydeligvis så henne men ikke hilste... om du derimot hilste og hun fortsatt "ignorerte" deg, ja da hadde jeg skjønt at du føler deg snurt og sånn...men..det gjorde du jo ikke så da kan grunnen være hva som helst..