Glad for å adoptere via Norge!

[carla1365380461]

Vi er en fransknorsk familie som for tiden bor i Frankrike, og like siden vi adopterte vår lille snuppe, så har vi stadig møtt folk på gata/på supern osv. som har kommet bort til oss og fortalt de verste historier om egne/andres adopsjonsopplevelser. Historiene har vært om hvor vanskelig det har vært å få barn hjem fra X og Y land, om barn man ikke har fått med hjem likevel, om myndigheter som trenerer saker i årevis, om folk som drar for å hente barn og som blir værende i landet i månedsvis, mister jobb hjemme i mellomtiden etc etc.

Vi har etter hvert blitt nysgjerrige på hvordan adopsjonsformidlingen virker her nede, og det viser seg at det å adoptere i Frankrike ER svært vanskelig. Der er 10 ganger færre adopsjoner prop. enn i Norge, og prosessene tar myyyyyye lenger tid og er myyyyyye vanskeligere. For mange umulig.

Nå kjenner jeg ikke alt i detalj enda, men bl.a. pga. høge kostnader og dårlig organisert adopsjonsforeningsvirksomhet, er der faktisk så mye som ca. 70 % (el. 2 av 3) som adopterer privat - ettersom franske myndigheter tillater det. Folk som adopterer privat er da ofte/stort sett fullstendig overlatt til tilfeldighetene, og må sloss alene med byråkrati og hundre ulike problemer både i hjemlandet og i landene de adopterer fra, og ender som sagt ofte opp med å måtte betale masse penger under bordet til korrupte funksjonærer i adopsjonslandene.

Det positive er likevel at der nå er folk som har begynt å få øynene opp for at dette er et stort problem, og nå har Tavernier (hvis noen kjenner han) nettopp kommet med en fantastisk film om noen familier som adopterer fra Cambodgea. Filmen heter Holy Lola, og jeg håper den kommer til Norge - da må dere gå og se den. Den er både fantastisk og fæl på samme tid, for den viser dessverre (eller heldigvis) også hvordan et slikt system nærmest gjør adoptanter om til kjøpere av barn...

Etter å ha sett hvor vanskelig det er å adoptere fra et annet land i Europa, så ville jeg bare si at vi skal være såååå glade for at vi har et så godt organisert adopsjonssystem i Norge!!!

Klem

[AAA]

Åjaaaaa, gjett om vi også er glade for at vi bor i Norge i denne sammenheng. Vi har sammenlignet med adopsjon når man bor i England, og det er søren meg tungrodde greier skal jeg love dere!

Internasjonal adopsjon til Storbrittania er så godt som ikke-eksisterende. Dvs det kommer noen få da, bl.a. noen fra Kina, men i forhold til hvor mange mennesker som bor der, er det forsvinnende få.

Det er ingen adopsjonsorganisasjoner, så man må selv finne fram i jungelen av lover og regler og skjemavelde som gjelder det enkelte giverland. Så må man gjennom en utredning som får utredningsprosessen i Norge til å ligne på et kaffeslabberas i forhold. Det er snakk om minimum 10-12 møter, over minst et år.

Takke meg til til gode gamle Norge ja! )

[carla1365380461]

Åjaaaaa, gjett om vi også er glade for at vi bor i Norge i denne sammenheng. Vi har sammenlignet med adopsjon når man bor i England, og det er søren meg tungrodde greier skal jeg love dere!

Internasjonal adopsjon til Storbrittania er så godt som ikke-eksisterende. Dvs det kommer noen få da, bl.a. noen fra Kina, men i forhold til hvor mange mennesker som bor der, er det forsvinnende få.

Det er ingen adopsjonsorganisasjoner, så man må selv finne fram i jungelen av lover og regler og skjemavelde som gjelder det enkelte giverland. Så må man gjennom en utredning som får utredningsprosessen i Norge til å ligne på et kaffeslabberas i forhold. Det er snakk om minimum 10-12 møter, over minst et år.

Takke meg til til gode gamle Norge ja! )

Ja, det er litt godt å få satt ting i perspektiv av og til...

Jeg tør knapt fortelle her nede hvor fort (ja, faktisk!) prosessen går i Norge, hvor godt organisert alt er, hva vi får i støtte osv.

!!!

Håper dere har det bra!

[Gjest thaimamma]

Ja, det er litt godt å få satt ting i perspektiv av og til...

Jeg tør knapt fortelle her nede hvor fort (ja, faktisk!) prosessen går i Norge, hvor godt organisert alt er, hva vi får i støtte osv.

!!!

Håper dere har det bra!

Dette var nytt for meg! Og jeg som har klaget og furtet fordi ting går så tregt. Og alle rundt oss som ikke kan begripe hvorfor vi må igjennom et sånt nåløye for å få barn, når hvem som helst kan gå bort og bli gravid...Nå vet jeg hvertfall at vi er heldige. Dette skal jeg tenke på når vi en gang skal starte på adopsjon nr to. Hilsen nybakt og veldig stolt mamma.

[Hugmee]

Dette var nytt for meg! Og jeg som har klaget og furtet fordi ting går så tregt. Og alle rundt oss som ikke kan begripe hvorfor vi må igjennom et sånt nåløye for å få barn, når hvem som helst kan gå bort og bli gravid...Nå vet jeg hvertfall at vi er heldige. Dette skal jeg tenke på når vi en gang skal starte på adopsjon nr to. Hilsen nybakt og veldig stolt mamma.

Ja dette har jeg forstått. Da vi hentet knøttet i våres snakket vi en del med en Nederlandsk familie. De skulle hente nr 3 og hadde denne gangen "bare" holdt på i 4 år. Det setter ting i perspektiv ja...

[jonia]

Skal tenke på dette innlegget hver gang jeg gremmer meg over klønete håndtering av adopsjonssaker fra barnevernts side!

[Pocoline]

Jeg vet akkurat hvordan det er. På min lille middelhavsøy hvor jeg bor, finnes det heller ingen adopsjonsforeninger. Vi har måttet gjøre alt på egenhånd. Vi har valgt Bulgaria som giverland og de er ikke lette å ha med å gjøre de heller. Jeg snakker her om VELDIG mye byråkratirot. Visse tider skulle jeg ønske vi bodde i Norge. Det ser ut som dere har det veldig mye lettere der oppe i nord.

Hilsen