Best å ikke svare ...

[Gjest fast bruker av adopsjonsforumet]

Ser at "noradoptert" (samme bruker som "saboptert" og "Morten Johanssen") koser seg veldig her inne i dag.

All erfaring tilsier at det overhodet ikke har noen hensikt å svare han. Han er ikke mottakelig for tilbakemeldinger, men blir bare enda mer ivrig til å spre edder og galle hvis folk svarer.

Webmaster sletter innleggene hans så raskt som mulig. Ikke gi webmaster mer jobb enn nødvendig.

[snø]

Dette har fyren klart å få på trykk i VG...

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=25771

Adoptivbarn - et velferdsgode?

Den politiske debatt om adopsjon fokuseres mye på hvem som skal ha rett til å bli adoptivforeldre. Hva tenker adopterte barn? Her skriver lederen for deres organisasjon, Adoptertes Landsforening . . .

Av Morten Johansen, leder av Adoptertes Landsforening.

Adopsjon av barn er en romersk, hedensk skikk den kristne verden begynte å praktisere for ca. 100 år siden som følge av 1800-tallets utvikling av industrisamfunnet med de store sosiale problemer dette skapte for den fattige arbeiderfamilien.

Norge innførte adopsjon i 1917 for at barn skulle sikres et bedre livstilbud fra sine foreldres side ved at foreldrene kunne gi sine barn nye og mer ressurssterke adoptivforeldre. Bare foreldrene har lov og rett til å utsette barna for adopsjon. Dette adopsjonsprinsipp er senere blitt fastslått i FNs barnekonvensjon og en ny Haag-konvensjon Norge har ratifisert, selv om den norske adopsjonslov er av langt høyere adopsjonskvalitet.

Svært få i Norge vet selv det mest elementære om adopsjon, og de som dessverre synes å vite minst om dette, er de som har vært barneministere, til tross for at de er øverste ansvarlige for at alle barn får adopsjoner i tråd med lovens ufravikelige krav.

Den seksuelle «frigjøringen» i den vestlige verden har i sannhet adopterte fått merke på kropp og sjel. Spesielt barn i land hvor foreldre er i en like fortvilet situasjon som i Norge for 100 år siden, og der man ennå ikke har adoptert Vestens sexkultur.

Adoptertes Landsforening (ALF) arbeider med å hjelpe og støtte adopterte som sliter med dårlige adoptivforeldre, elendige adopsjoner og adopsjonssyndromer som følge av dårlig matching eller at foreldrene er blitt hindret i å gjøre sitt valg av adoptanter.

Et Velferdsgode

Hvordan kan lesber, homser, biskoper, statsråder og politikere overse at det er barnas foreldres vurderinger av hvem de foretrekker som barns adoptanter som er avgjørende i alle adopsjonssaker? Hvorfor vil maktmennesker i dagens Norge krenke denne grunnleggende vurderings- og valgrettigheten som er en forutsetning for at adopsjon er tillatt? Er svaktstilte foreldres barn blitt et velferdsgode den norske statsmakt skal ta og fordele til dem som har et barneunderskudd de nekter å godta? Det er forståelig at en del grupper føler seg diskriminert så lenge man ser på adoptivbarn som et statlig velferdsgode, men hvorfor skal det ikke være et gode for barnas egentlige foreldre?

Enslige har alltid etter adopsjonslovens vilkår hatt lik mulighet til å bli adoptivforeldre som gifte, selv om mange måtte tro noe annet. Andelen enslige som er blitt nektet adopsjonsbevilling i perioden 1917-1987 synes ikke å ha vært større enn for gifte. Homoseksuelle enslige adoptanter har derimot i tidligere tider ikke levd ut sin seksualitet ved å ha et aktivt sexliv, slik dagens homoseksuelle tar som en selvfølge.

Sexadopsjoner

Vi i ALF ser meget alvorlig på de seksuelle faktorene og momentene rundt adopsjon. Det er rett og slett umulig for adopterte barn å beskytte seg mot uønsket sexpress fra adoptivforeldrenes side, fordi det ikke finnes noen naturlige sperrer eller grenser. Dette vet enhver adoptert, og det kalles «adopsjonssex». Adopsjonssex er langt på vei en naturlig følge av en adopsjon, men Stortinget gjorde det straffbart i 1986.

Seksuelt motiverte eller begrunnede adopsjoner må kalles «sexadopsjoner», og etter adopsjonsloven er motivet for å ville adoptere en viktigere avgjørelsesfaktor enn Statens ensporede og feilaktige begrep «omsorgsevne». Homsesex eller lesbesex er det like lett å få et adoptert barn med på som heterosex, og er like vanskelig for et adoptert barn å forhindre, selv om heteroseksuell adopsjonssex hittil langt på vei har vært enerådende. Adopsjonssex begynner ofte når den adopterte er betydelig yngre enn 16 år, og debuten forberedes ofte over flere år. I de senere år begynner forberedelsene også lenge før barnet blir adoptert!

Adopsjonsrasisme

Selv om mange utenlandske foreldre nok stilltiende godtar et slikt seksuelt forhold og sågar regner med at det vil skje, er dette noe man i Norge må være villige til å hindre når det gjelder samtlige barn som er tenkt å få norske adoptanter. At man forsvarer adopsjonssex med at dette er bedre for barnet enn et liv i prostitusjon, er en spekulasjon det er utilbørlig å gjøre i forbindelse med adopsjon.

Barneministeren og andre maktmennesker som aldri selv kunne tenke seg å bortadoptere sine egne eller sine nærmestes barn har i 1998 utvetydig signalisert at både sexadopsjoner og adopsjonssex heretter skal godtas av norske adopsjonsmyndigheter. Kanskje vel vitende om at barna ikke er norske, men av en annen etnisk opprinnelse, nasjonalitet, hudfarge eller rase. Et nytt utslag av norsk adopsjonsrasisme?

[Krykkjemo]

Dette har fyren klart å få på trykk i VG...

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=25771

Adoptivbarn - et velferdsgode?

Den politiske debatt om adopsjon fokuseres mye på hvem som skal ha rett til å bli adoptivforeldre. Hva tenker adopterte barn? Her skriver lederen for deres organisasjon, Adoptertes Landsforening . . .

Av Morten Johansen, leder av Adoptertes Landsforening.

Adopsjon av barn er en romersk, hedensk skikk den kristne verden begynte å praktisere for ca. 100 år siden som følge av 1800-tallets utvikling av industrisamfunnet med de store sosiale problemer dette skapte for den fattige arbeiderfamilien.

Norge innførte adopsjon i 1917 for at barn skulle sikres et bedre livstilbud fra sine foreldres side ved at foreldrene kunne gi sine barn nye og mer ressurssterke adoptivforeldre. Bare foreldrene har lov og rett til å utsette barna for adopsjon. Dette adopsjonsprinsipp er senere blitt fastslått i FNs barnekonvensjon og en ny Haag-konvensjon Norge har ratifisert, selv om den norske adopsjonslov er av langt høyere adopsjonskvalitet.

Svært få i Norge vet selv det mest elementære om adopsjon, og de som dessverre synes å vite minst om dette, er de som har vært barneministere, til tross for at de er øverste ansvarlige for at alle barn får adopsjoner i tråd med lovens ufravikelige krav.

Den seksuelle «frigjøringen» i den vestlige verden har i sannhet adopterte fått merke på kropp og sjel. Spesielt barn i land hvor foreldre er i en like fortvilet situasjon som i Norge for 100 år siden, og der man ennå ikke har adoptert Vestens sexkultur.

Adoptertes Landsforening (ALF) arbeider med å hjelpe og støtte adopterte som sliter med dårlige adoptivforeldre, elendige adopsjoner og adopsjonssyndromer som følge av dårlig matching eller at foreldrene er blitt hindret i å gjøre sitt valg av adoptanter.

Et Velferdsgode

Hvordan kan lesber, homser, biskoper, statsråder og politikere overse at det er barnas foreldres vurderinger av hvem de foretrekker som barns adoptanter som er avgjørende i alle adopsjonssaker? Hvorfor vil maktmennesker i dagens Norge krenke denne grunnleggende vurderings- og valgrettigheten som er en forutsetning for at adopsjon er tillatt? Er svaktstilte foreldres barn blitt et velferdsgode den norske statsmakt skal ta og fordele til dem som har et barneunderskudd de nekter å godta? Det er forståelig at en del grupper føler seg diskriminert så lenge man ser på adoptivbarn som et statlig velferdsgode, men hvorfor skal det ikke være et gode for barnas egentlige foreldre?

Enslige har alltid etter adopsjonslovens vilkår hatt lik mulighet til å bli adoptivforeldre som gifte, selv om mange måtte tro noe annet. Andelen enslige som er blitt nektet adopsjonsbevilling i perioden 1917-1987 synes ikke å ha vært større enn for gifte. Homoseksuelle enslige adoptanter har derimot i tidligere tider ikke levd ut sin seksualitet ved å ha et aktivt sexliv, slik dagens homoseksuelle tar som en selvfølge.

Sexadopsjoner

Vi i ALF ser meget alvorlig på de seksuelle faktorene og momentene rundt adopsjon. Det er rett og slett umulig for adopterte barn å beskytte seg mot uønsket sexpress fra adoptivforeldrenes side, fordi det ikke finnes noen naturlige sperrer eller grenser. Dette vet enhver adoptert, og det kalles «adopsjonssex». Adopsjonssex er langt på vei en naturlig følge av en adopsjon, men Stortinget gjorde det straffbart i 1986.

Seksuelt motiverte eller begrunnede adopsjoner må kalles «sexadopsjoner», og etter adopsjonsloven er motivet for å ville adoptere en viktigere avgjørelsesfaktor enn Statens ensporede og feilaktige begrep «omsorgsevne». Homsesex eller lesbesex er det like lett å få et adoptert barn med på som heterosex, og er like vanskelig for et adoptert barn å forhindre, selv om heteroseksuell adopsjonssex hittil langt på vei har vært enerådende. Adopsjonssex begynner ofte når den adopterte er betydelig yngre enn 16 år, og debuten forberedes ofte over flere år. I de senere år begynner forberedelsene også lenge før barnet blir adoptert!

Adopsjonsrasisme

Selv om mange utenlandske foreldre nok stilltiende godtar et slikt seksuelt forhold og sågar regner med at det vil skje, er dette noe man i Norge må være villige til å hindre når det gjelder samtlige barn som er tenkt å få norske adoptanter. At man forsvarer adopsjonssex med at dette er bedre for barnet enn et liv i prostitusjon, er en spekulasjon det er utilbørlig å gjøre i forbindelse med adopsjon.

Barneministeren og andre maktmennesker som aldri selv kunne tenke seg å bortadoptere sine egne eller sine nærmestes barn har i 1998 utvetydig signalisert at både sexadopsjoner og adopsjonssex heretter skal godtas av norske adopsjonsmyndigheter. Kanskje vel vitende om at barna ikke er norske, men av en annen etnisk opprinnelse, nasjonalitet, hudfarge eller rase. Et nytt utslag av norsk adopsjonsrasisme?

Er det mulig!!!!

Huff, er helt rystet. Stakkars mann.... :-(((

[noami]

Dette har fyren klart å få på trykk i VG...

http://www.vg.no/pub/vgart.hbs?artid=25771

Adoptivbarn - et velferdsgode?

Den politiske debatt om adopsjon fokuseres mye på hvem som skal ha rett til å bli adoptivforeldre. Hva tenker adopterte barn? Her skriver lederen for deres organisasjon, Adoptertes Landsforening . . .

Av Morten Johansen, leder av Adoptertes Landsforening.

Adopsjon av barn er en romersk, hedensk skikk den kristne verden begynte å praktisere for ca. 100 år siden som følge av 1800-tallets utvikling av industrisamfunnet med de store sosiale problemer dette skapte for den fattige arbeiderfamilien.

Norge innførte adopsjon i 1917 for at barn skulle sikres et bedre livstilbud fra sine foreldres side ved at foreldrene kunne gi sine barn nye og mer ressurssterke adoptivforeldre. Bare foreldrene har lov og rett til å utsette barna for adopsjon. Dette adopsjonsprinsipp er senere blitt fastslått i FNs barnekonvensjon og en ny Haag-konvensjon Norge har ratifisert, selv om den norske adopsjonslov er av langt høyere adopsjonskvalitet.

Svært få i Norge vet selv det mest elementære om adopsjon, og de som dessverre synes å vite minst om dette, er de som har vært barneministere, til tross for at de er øverste ansvarlige for at alle barn får adopsjoner i tråd med lovens ufravikelige krav.

Den seksuelle «frigjøringen» i den vestlige verden har i sannhet adopterte fått merke på kropp og sjel. Spesielt barn i land hvor foreldre er i en like fortvilet situasjon som i Norge for 100 år siden, og der man ennå ikke har adoptert Vestens sexkultur.

Adoptertes Landsforening (ALF) arbeider med å hjelpe og støtte adopterte som sliter med dårlige adoptivforeldre, elendige adopsjoner og adopsjonssyndromer som følge av dårlig matching eller at foreldrene er blitt hindret i å gjøre sitt valg av adoptanter.

Et Velferdsgode

Hvordan kan lesber, homser, biskoper, statsråder og politikere overse at det er barnas foreldres vurderinger av hvem de foretrekker som barns adoptanter som er avgjørende i alle adopsjonssaker? Hvorfor vil maktmennesker i dagens Norge krenke denne grunnleggende vurderings- og valgrettigheten som er en forutsetning for at adopsjon er tillatt? Er svaktstilte foreldres barn blitt et velferdsgode den norske statsmakt skal ta og fordele til dem som har et barneunderskudd de nekter å godta? Det er forståelig at en del grupper føler seg diskriminert så lenge man ser på adoptivbarn som et statlig velferdsgode, men hvorfor skal det ikke være et gode for barnas egentlige foreldre?

Enslige har alltid etter adopsjonslovens vilkår hatt lik mulighet til å bli adoptivforeldre som gifte, selv om mange måtte tro noe annet. Andelen enslige som er blitt nektet adopsjonsbevilling i perioden 1917-1987 synes ikke å ha vært større enn for gifte. Homoseksuelle enslige adoptanter har derimot i tidligere tider ikke levd ut sin seksualitet ved å ha et aktivt sexliv, slik dagens homoseksuelle tar som en selvfølge.

Sexadopsjoner

Vi i ALF ser meget alvorlig på de seksuelle faktorene og momentene rundt adopsjon. Det er rett og slett umulig for adopterte barn å beskytte seg mot uønsket sexpress fra adoptivforeldrenes side, fordi det ikke finnes noen naturlige sperrer eller grenser. Dette vet enhver adoptert, og det kalles «adopsjonssex». Adopsjonssex er langt på vei en naturlig følge av en adopsjon, men Stortinget gjorde det straffbart i 1986.

Seksuelt motiverte eller begrunnede adopsjoner må kalles «sexadopsjoner», og etter adopsjonsloven er motivet for å ville adoptere en viktigere avgjørelsesfaktor enn Statens ensporede og feilaktige begrep «omsorgsevne». Homsesex eller lesbesex er det like lett å få et adoptert barn med på som heterosex, og er like vanskelig for et adoptert barn å forhindre, selv om heteroseksuell adopsjonssex hittil langt på vei har vært enerådende. Adopsjonssex begynner ofte når den adopterte er betydelig yngre enn 16 år, og debuten forberedes ofte over flere år. I de senere år begynner forberedelsene også lenge før barnet blir adoptert!

Adopsjonsrasisme

Selv om mange utenlandske foreldre nok stilltiende godtar et slikt seksuelt forhold og sågar regner med at det vil skje, er dette noe man i Norge må være villige til å hindre når det gjelder samtlige barn som er tenkt å få norske adoptanter. At man forsvarer adopsjonssex med at dette er bedre for barnet enn et liv i prostitusjon, er en spekulasjon det er utilbørlig å gjøre i forbindelse med adopsjon.

Barneministeren og andre maktmennesker som aldri selv kunne tenke seg å bortadoptere sine egne eller sine nærmestes barn har i 1998 utvetydig signalisert at både sexadopsjoner og adopsjonssex heretter skal godtas av norske adopsjonsmyndigheter. Kanskje vel vitende om at barna ikke er norske, men av en annen etnisk opprinnelse, nasjonalitet, hudfarge eller rase. Et nytt utslag av norsk adopsjonsrasisme?

Eehh...finnes denne foreningen på ordentlig og er han virkelig leder?? Hva er hans bakgrunn egentlig?? Snakk om dårlig, twisted erfaring...

[Gjest Nemlig]

Eehh...finnes denne foreningen på ordentlig og er han virkelig leder?? Hva er hans bakgrunn egentlig?? Snakk om dårlig, twisted erfaring...

Adoptertes Landsforening finnes, og såvidt jeg vet er det riktig person som kaller seg leder her (Morten). Ifølge pressen har de mottatt hundrevis av henvendelser fra (visstnok flest norske) adopterte som har psykiske problemer fordi de ikke hadde fått vite at de var adopterte, og "plutselig" fant det ut. Akkurat det kan man jo ikke undres over.. Tror faktisk jeg synes litt synd på mannen, hvis han er en av dem, det må jo ha føltes som om hele identiteten blir trukket i tvil... INGEN fortjener det! Men derifra til å sabotere her.. Synes han skyter litt over/under/ved siden av mål. Jeg opplever folk her som mer reflekterte enn han gir oss kreditt for..

[noami]

Adoptertes Landsforening finnes, og såvidt jeg vet er det riktig person som kaller seg leder her (Morten). Ifølge pressen har de mottatt hundrevis av henvendelser fra (visstnok flest norske) adopterte som har psykiske problemer fordi de ikke hadde fått vite at de var adopterte, og "plutselig" fant det ut. Akkurat det kan man jo ikke undres over.. Tror faktisk jeg synes litt synd på mannen, hvis han er en av dem, det må jo ha føltes som om hele identiteten blir trukket i tvil... INGEN fortjener det! Men derifra til å sabotere her.. Synes han skyter litt over/under/ved siden av mål. Jeg opplever folk her som mer reflekterte enn han gir oss kreditt for..

Hm ok...skjønner godt at barn i den situasjonen opplever ting annerledes og reagerer nok deretter ja. Men som du sier, er et langt skritt derfra og til å trekke paralleller til og prøve å sabortere for alle typer adopsjon. Særlig urettferdig for denne typen adopsjon. Jaja.

[Gjest lottoadopsjon]

Adoptertes Landsforening finnes, og såvidt jeg vet er det riktig person som kaller seg leder her (Morten). Ifølge pressen har de mottatt hundrevis av henvendelser fra (visstnok flest norske) adopterte som har psykiske problemer fordi de ikke hadde fått vite at de var adopterte, og "plutselig" fant det ut. Akkurat det kan man jo ikke undres over.. Tror faktisk jeg synes litt synd på mannen, hvis han er en av dem, det må jo ha føltes som om hele identiteten blir trukket i tvil... INGEN fortjener det! Men derifra til å sabotere her.. Synes han skyter litt over/under/ved siden av mål. Jeg opplever folk her som mer reflekterte enn han gir oss kreditt for..

Kan du ikke gi oss noen linker til slike presseoppslag? Jeg tror du lyver eller at innbiller deg ting. I følge oppslag i VG og i vårt land i år, driver din nevnte person med helt andre ting. Jeg har i dag fått vite at den nevnte foreningen innstilte sin virksomhet for mange år siden. Du synes å drive en virksomhet her det ikke er grunnlag for. Hvorfor gjør du det?

[Gjest Nemlig]

Kan du ikke gi oss noen linker til slike presseoppslag? Jeg tror du lyver eller at innbiller deg ting. I følge oppslag i VG og i vårt land i år, driver din nevnte person med helt andre ting. Jeg har i dag fått vite at den nevnte foreningen innstilte sin virksomhet for mange år siden. Du synes å drive en virksomhet her det ikke er grunnlag for. Hvorfor gjør du det?

http://www.dagbladet.no/nyheter/1998/03/12/68748.html

Riktignok fra -98, men 6 år er kort tid hvis man er "messed up" av en adpsjon som gikk skeis.. Det er bare å "google" på Adoptertes Landsforening, så finner du slikt.. De var (er?) bl.a på Sosial- og helsedepartementet sin høringsliste.. At vi ikke LIKER denne personen, er ikke det samme som å kunne påstå at alt han kommer med ikke har et KORN av sannhet i seg. Forsvarer hverken han, ordbruken hans eller alt han sier. Men, det er like greit å innse at at det HAR vært vanlig ikke å fortelle norsk-adopterte at de er adoptert. Har selv to venner som ikke fikk vite sin historie før de var i 30-årene, av rene tilfeldigheter. En sliter veldig med det, den andre ikke. Så disse folka FINNES, selv om foreningen muligens er oppløst..

[Gjest lottoadopsjon]

http://www.dagbladet.no/nyheter/1998/03/12/68748.html

Riktignok fra -98, men 6 år er kort tid hvis man er "messed up" av en adpsjon som gikk skeis.. Det er bare å "google" på Adoptertes Landsforening, så finner du slikt.. De var (er?) bl.a på Sosial- og helsedepartementet sin høringsliste.. At vi ikke LIKER denne personen, er ikke det samme som å kunne påstå at alt han kommer med ikke har et KORN av sannhet i seg. Forsvarer hverken han, ordbruken hans eller alt han sier. Men, det er like greit å innse at at det HAR vært vanlig ikke å fortelle norsk-adopterte at de er adoptert. Har selv to venner som ikke fikk vite sin historie før de var i 30-årene, av rene tilfeldigheter. En sliter veldig med det, den andre ikke. Så disse folka FINNES, selv om foreningen muligens er oppløst..

Jeg forstår ikke hva du snakker om. Hvorfor skal vi bry oss om hvem du liker eller misliker?

[Gjest Nemlig]

Jeg forstår ikke hva du snakker om. Hvorfor skal vi bry oss om hvem du liker eller misliker?

Gikk nå "inn" hos deg, da, siden du reagerte på formuleringen! Jeg er ferdig med denne tråden, men regner med å treffe på deg igjen, med annet nick.. Igjen!