Beholde opprinnelig navn?

[Gjest Litt i tvil]

Vi hadde i utgangspunktet tenkt å ha med vår sønns opprinnelige navn når vi skal endre navnet. Det er for at han skal få beholde en del av sin thailandske identitet. Så kan han etter hvert velge selv om han vil bruke dette mellomnavnet. Men nå er jeg litt usikker. For det første er det thailandske navnet omtrent umulig å uttale, tungvint og langt. I tillegg har han aldri blitt kalt for det. De brukte nemlig et nick-navn som overhodet ikke ligner dette vanskelige

navnet. Hva synes dere? hvor viktig er det for barnet å ha sitt opprinnelige navn på papiret? Tross alt var det hans biologiske mor som ga ham det.

[siria. Stupidity in a woman is unfeminine. Nietzsche]

Hvor gammelt er barnet da?

[trk1365380645]

Jeg skjønner dilemmaet. Jeg tror jeg ville valgt å ha navnet som mellomnavn selv om det er vanskelig, som en måte å vise barnet at vi respekterer og setter pris på historien hans. Mange mellomnavn blir jo ikke brukt til vanlig. Men hvis bio- moren brukte/ville brukt kallenavnet også, er kanskje det lettere å ha som mellomnavn?

[grot]

Vi har også en thailandsk gutt som var 17 måneder da vi hentet han.

Hans navn var såpass langt og vanskelig at vi egentlig aldri vurderte å beholde det. I ettertid har det jo også vist seg at han aldri har blitt kalt dette navnet, selv om det var hans biologiske mor som ga han det. Kallenavn er jo det vanligste på barn i Thailand.

Vår variant ble derfor et helnorsk navn, men at vi beholdt kjælenavnet hans så lenge han selv ønsket det. Han kalte seg selv konsekvent "fei" et helt år, og jeg brukte det også til tider, selv om vi mest brukte hans norske navn. Vi korrigerte han aldri når han brukte kjælenavnet sitt, og ga beskjed om dette også til barnehagen. Likevel forsvant det temmelig fort etter at han startet der 2 1/2 år gammel.

Det er jo mange måter vi kan vise at vi respekterer hans bakgrunn uten å beholde et navn som kanskje bare ville laget "krøll" for han her i Norge, men vet at det er svært delte meninger om dette.

[Gjest vet ikke men tror]

Tror nok at jeg hadde valgt å la det opprinnelige navnet være mellomnavn som han selv kan velge å bruke når han blir eldre. Jeg tror nok at det er en fordel med et norsk fornavn for en som er adoptert, ikke minst i jobbsøknader osv.

[Gjest ChiengMai]

Vår eldste var i samme situasjon som gutten deres. Vi beholdt navnet hans som mellomnavn, og nå er han veldig stolt av at han både har et "norsk" og et thailandsk navn.

[fillolin]

Vi har også en thailandsk gutt som var 17 måneder da vi hentet han.

Hans navn var såpass langt og vanskelig at vi egentlig aldri vurderte å beholde det. I ettertid har det jo også vist seg at han aldri har blitt kalt dette navnet, selv om det var hans biologiske mor som ga han det. Kallenavn er jo det vanligste på barn i Thailand.

Vår variant ble derfor et helnorsk navn, men at vi beholdt kjælenavnet hans så lenge han selv ønsket det. Han kalte seg selv konsekvent "fei" et helt år, og jeg brukte det også til tider, selv om vi mest brukte hans norske navn. Vi korrigerte han aldri når han brukte kjælenavnet sitt, og ga beskjed om dette også til barnehagen. Likevel forsvant det temmelig fort etter at han startet der 2 1/2 år gammel.

Det er jo mange måter vi kan vise at vi respekterer hans bakgrunn uten å beholde et navn som kanskje bare ville laget "krøll" for han her i Norge, men vet at det er svært delte meninger om dette.

Vi har jo ikke fått barn ennå, men i utgangspunktet tenker vi som dere. Det er dessuten ikke bare barn som har kjæle-/kallenavn i Thailand, alle har det, og det er det som brukes i det daglige. Men hele situasjonen blir selvfølgelig annerledes hvis barnet er eldre/har et forhold til navnet sitt.

[fillolin]

Jeg tror ikke det er noe rett eller galt svar på dette. Jeg tror det viktigste, uansett hvilke valg en gjør på sine barns vegne, er at de er gjennomtenkt, at en kan begrunne dem, snakke med barnet om det o.l. Jeg tror barnet deres kan bli fornøyd med navnet sitt uansettt hva dere velger hvis navnet har en historie han kan lære å kjenne og bli stolt over, enten navnet er "helnorsk" eller ikke. Og kjælenavnet som han er kjent med kan dere jo uansett bruke. Selv vokste jeg opp med 2 navn på papiret og mange kjælenavn....

[thuva1365380402]

Vi valgte å beholde det ene koreanske navnet foran det norske navnet. Men det er veldig likt et norsk navn bare at vi skriver det med en ekstra bokstav i forhold til det norske. Så vi bruker også begge navnene til daglig.

[bangkok]

Vi har to barn fra Thailand, og har valgt å beholde navnet som navn nr to. Nå er navnene til våre to ganske korte og greie, veldig ulikt mange thailandske navn, så de er stadig i bruk sammen med det norske.

Hadde navnene deres vært veldig vanskelige, så tror jeg at jeg hadde droppet dem.

Hva med å bruke kallenavnet hans sammen med et norsk navn ?

Kanskje er også kallenavnen gitt av biologiskmor? Det var tilfellet med våre to.

Ønsker dere lykke til med navne valg :-)

[Gjest mellomnavnet]

Vi har valgt å beholde gutten vår sitt mellomnavn, da det var det som passet best å bruke sammen med det navnet vi ønsket å gi ham.

Må legge til at han hadde aldri brukt noen av navnene bare ett kallenavn som vi brukte i begynnelsen.

Hadde også bare hatt navnet i ett halvt år, gitt av det offentlige. For min del hadde situasjonen vært en litt annen om det var biologisk familie som gav han navnet.

[Gjest Litt i tvil]

Flott at så mange ville gi meg noen råd/erfaringer. Det med å bruke nick-navnet som mellomnavn har vi vurdert. Faktisk var det biologisk mor som ga ham det også. I tillegg er det et ganske søtt kallenavn, som vi har fått et forhold til i og med at han reagerer på det. Det eneste jeg var redd for, var at det kunne bli vanskelig å få godkjent det som navn i Norge. Det står jo ikke på fødselsattesten hans. Vet ikke hvor strenge de reglene er. Men det er vel bare å prøve uansett...

[fei1365380229]

Flott at så mange ville gi meg noen råd/erfaringer. Det med å bruke nick-navnet som mellomnavn har vi vurdert. Faktisk var det biologisk mor som ga ham det også. I tillegg er det et ganske søtt kallenavn, som vi har fått et forhold til i og med at han reagerer på det. Det eneste jeg var redd for, var at det kunne bli vanskelig å få godkjent det som navn i Norge. Det står jo ikke på fødselsattesten hans. Vet ikke hvor strenge de reglene er. Men det er vel bare å prøve uansett...

Jeg tror de har blitt ganske lite restrektive når det gjelder navn nå så det går helt sikkert greit å bruke kallenavnet som mellomnavn.

[muangthai]

Flott at så mange ville gi meg noen råd/erfaringer. Det med å bruke nick-navnet som mellomnavn har vi vurdert. Faktisk var det biologisk mor som ga ham det også. I tillegg er det et ganske søtt kallenavn, som vi har fått et forhold til i og med at han reagerer på det. Det eneste jeg var redd for, var at det kunne bli vanskelig å få godkjent det som navn i Norge. Det står jo ikke på fødselsattesten hans. Vet ikke hvor strenge de reglene er. Men det er vel bare å prøve uansett...

Hei!

Vil bare fortelle at vi beholdt nickname i tilegg til norsk navn på vår eldste (Thai gutt).

Nå er hans nickname likt et norskt etternamn som så få har at det egentilig er beskyttet.

Men etter telefon fra BUFA og en språkprofessor, som de bruker som konsulent i slike saker, der vi forklarte litt om Thai navnbruk og betydningen av ordet ble det godkjent. Vi bruker thainavnet til daglig.

Vi kom hjem med lillesøster i høst der har i valgt å beholde fonavnet (ikke nicket) + et norsk navn. Til daglig bruker vi thai fornavnet. (Det er enkelt å utale!).

Kanskje noe uvanlig, men det er nå blitt slik og det passer oss.

Det er ingen fasit på dette, enhver må bruke det som passer for dem. I vårt multikulturelle samfunn er "fremmede" navn ikke så uvanlig lenger. Vi opplever stadig at omgangskrets og venner bruker begge navna og det er helt greit. Storebror vet at han har to og bruker dem når han presenterer seg. Lillesøster har fått et forhold til Thainavnet sitt, men ikke det norske. Etter to mnd. hjemme reagerer hun sjelden eller aldri på nicknamnet.

Lykke til!

mvh

[Col mammi]

Dengang vi gikk å ventet barn brukte jeg mye tid på å vurdere ulike navn vi likte. Planen var å gi vårt barn et norskt navn i tillegg til sitt opprinnelige. Så fikk vi tildelt en liten jente på 3 år med tre navn. Da vi først så navnet tenkte vi at det kan hun ikke hete. Det ga meg ingen gode følelser. Men i ukene som fulgte vente en seg stille og rolig til dette navnet så da vi reiste for å hente henne hadde vi bestemt oss for at vi ikke skulle endre noe på det. Det visste seg så senere at vi ikke kunne ha gjort noe med det. Hun hadde en sterk identitet i forhold til sitt navn og var vant til at alle navnene ble brukt i ulike sammenhenger. Det skal sies at navnet ikke i utgangspunktet er vanskelig å uttale,bare litt vanskeligere å huske. JEg tror ikke man kan si noe sikkert og klart om hva man skal gjøre. Situasjonen, barnets alder og mange andre faktorer spiller inn. i dag synes jeg vår datter har verdens fineste navn og hun får også høre det titt når hun presenterer seg. Vi angrer ikke vårt valg.

[l@bamba]

Vi ville også i utgangspunktet ta med navnet til barnet vårt som et evt. mellomnavn.

Men så viste det seg at hun hette et av de navnene som liksom ikke passet inn med noen av de aktuelle navnene vi hadde, og alene ble navnet liksom uten den store personligheten, syntes vi.

Hun fikk navnet av ei nonne før hun kom til barnehjemmet,og vi gav henne derfor både for, og mellomnavn selv.

Bare følg hjertet ditt, du. navnet er liksom viktigest FØR man begynner å ta det i bruk, da går det meste seg til.

Det er ingen som har reagert på at vi ikke beholdt første navnet.

Men jenta vår var jo lita, og var ikke vant til å bli kalt navnet sitt.

[purre]

Er det noen som har noen tanker omkring at når vi gir barna våre et ikke norskt navn/uvanlig navn i Norge, så vil de alltid måtte "forklare" dette?

Jeg bare funderer litt...

[Gjest blemma]

Er det noen som har noen tanker omkring at når vi gir barna våre et ikke norskt navn/uvanlig navn i Norge, så vil de alltid måtte "forklare" dette?

Jeg bare funderer litt...

Jada, for de slipper helt sikkert å forklare hvorfor de ser annerledes ut, men likevel heter Per Olsen.

[purre]

Jada, for de slipper helt sikkert å forklare hvorfor de ser annerledes ut, men likevel heter Per Olsen.

Et navn, både uttalt og skrevet, kan gi ulike assosiasjoner/tanker hos folk, så jeg lurte i grunnen bare på om noen andre her hadde filosofert litt over det.