Har man noen garanti for at barnet man får er frisk?

[Gjest Par som vurderer adopsjon]

Hvilke sykdommer kan skal de være sjekket for?

får man vite alt om barnets helsetilstand når man får tildeling?

eller er det "take it or leave it"?

Jeg tenker at leppe og ganespalte eller klumpfot etc er greit men vet ikke om jeg hadde klart å få et barn med alvorlig hjertefeil eller en alvorlig grad av hjerneskade eller CP.

Grunnen til at vi ønsker å adoptere er at vi bærer av en sjelden sykdom som vi ikke ønsker å overføre til et egenfødt barn.

er vi egoistiske som ønsker et funksjonsfrisk barn?

[ien]

Hei! Vi har jo ingen garanti enten vi føder barnet selv eller adoptere, men vi skrev i søknaden vår at vi ønsket å adoptere et friskt barn. Vi har nå fått tildelt en pike fra Kina og hun ser på bildene ut som hun er frisk og rask, Det sier papirene også. Men vi har jo ingen garantier for om det "dukker" opp noe senere. Man har mulighet til å takke nei til et barn ved tildeling hvis barnet er så sykt eller har handikap som ikke virker "overkommelig" for en. For da å få tildeling på et senere tidspunkt. Barn med handikap eller sykdom blir ofte adoptert på "spesielle vilkår" tror jeg det kalles. Det er heldigvis de som ønsker å ta imot barn med handikap og sykdommer. Lykke til videre! hilsen

[Thaimamma]

En av fordelene vi som adopterer har, er nettop at vi er omtrent sikret å få et friskt barn. Tror det er litt forskjellig hvor god helse-oppfølging de har i de ulike landene, så det har jo hendt at noen har blitt lovet at barnet er friskt, men så har det vist seg å ha en sykdom likevel. En av grunnene til at vi valgte Thailand, er at adopsjonsbyrået sa at det var det landet med best helse-oppfølging. Det syns vi var veldig betryggende. Vi ble spurt tidlig i prosessen om vi var villige til å ta imot et barn med ubetydelig handicap, som f.eks ganespalte eller klumpfot. Men vi bestemte oss for å evt. prøve det neste gang, siden det er så masse som er nytt første gang. Oppsummert kan vi vel si at man får ingen 100% garanti, men at oddsen er veldig mye større enn om vi fødte selv. Lykke til, uansett...

[thuva1365380402]

Du skrev: Grunnen til at vi ønsker å adoptere er at vi bærer av en sjelden sykdom som vi ikke ønsker å overføre til et egenfødt barn.

Vi har jo ingen garanti om å få frisk barn, men de som har handikapp blir som regel adoptert som "special case".

Jeg har selv noen lenger ut i slekta som også har adoptert 2 barn (Brasil og Guatemala) ettersom de ikke ønsket egenfødt barn da de var bærere av en sykdom. Disse barna de adopterte var ca. 4 år ved ankomst Norge. Når barna er blitt så store er det jo lettere å få vite om spesielle sykdommer enn når barna er baby ved adopsjonen.

Lykke til!

Hilsen en korea-mamma

[Gjest mamma til ei]

Hei!

Man har ikke noen garanti for at barnet er friskt egentlig. Jeg jobber selv innenfor utredning av barn med ulike vansker og funksjonshemminger. Mange av diagnosene klarer man ikke å stille før barnet når en viss alder, til tross for at vi i norge har kommet ganske langt på dette feltet. For eksempel autisme, barna er ofte minst ett par år eller eldre når de får diagnosen. Det samme med psykisk utviklingshemming. Også barn med CP har varierende alder når det oppdages. Og så har man diagnoser som adhd, lærevansker m.m. som nok ikke stilles før godt opp i førskolealder. Jeg tror ikke at man er mer sikret et friskt barn ved adopsjon enn når man føder selv som noen nevner her, adoptivbarn har høyere risiko for vansker enn norskfødte, naturlig nok- når man tenker på at det kan ha vært et tøffere svangerskap og start på livet.

Men som regel går det jo bra ;-)

[Gjest både og]

Hei!

Man har ikke noen garanti for at barnet er friskt egentlig. Jeg jobber selv innenfor utredning av barn med ulike vansker og funksjonshemminger. Mange av diagnosene klarer man ikke å stille før barnet når en viss alder, til tross for at vi i norge har kommet ganske langt på dette feltet. For eksempel autisme, barna er ofte minst ett par år eller eldre når de får diagnosen. Det samme med psykisk utviklingshemming. Også barn med CP har varierende alder når det oppdages. Og så har man diagnoser som adhd, lærevansker m.m. som nok ikke stilles før godt opp i førskolealder. Jeg tror ikke at man er mer sikret et friskt barn ved adopsjon enn når man føder selv som noen nevner her, adoptivbarn har høyere risiko for vansker enn norskfødte, naturlig nok- når man tenker på at det kan ha vært et tøffere svangerskap og start på livet.

Men som regel går det jo bra ;-)

Begge deler stemmer nok, hver på sin måte. Det kommer jo an på hvilken type problemer det er snakk om.

Man har større sjanse for å få et fysisk friskt barn når man adopterer, fordi barn med synlige handicap vil komme i kategorien "special needs children".

Men det er større sjanse å få et barn med tilknytninsforstyrrelser hvis man adopterer enn hvis man føder selv, i og med den bakgrunnen adopterte barn har.