Samarbeid med far

[Gjest river meg i håret]

I familien vår - jeg er skilt og har to barn med adhd - har også far adhd. Det vil si, det tror jeg, han selv blånekter for at både han og ungene har dette problemet.

Saken er jo at det er helt umulig å samarbeide med far. I tillegg nekter han ungene å gå til støttekontakt, og da vil ikke ungene, selv om jeg har blitt tildelt støttekontakt i teorien. Hele greia er blitt så betent at jeg bare har slått ideen fra meg.

Når det gjelder samvær, er det også noe som endrer seg fra uke til uke. Han har dem annenhver helg, punktum, og sender dem hjem søndag når han eller ungene vil. Det er også et slit å få dem på avgårde fredagen, så helgene blir noe korte for meg, for å si det sånn. Og skulle det oppstå en krangel mens de er hos far, går de i tillegg hjem til meg uten at far stopper dem.

Jeg blir så sliten av å sitte med ansvaret alene for disse barna. Å ha barn med adhd krever veldig struktur og at jeg har tålmodighet og er i forkant av alt som skjer, slik at jeg kan gripe inn før situasjoner topper seg.

Nå er jeg så sliten at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. I tillegg til familien, er vi jo avhengige av min jobb, og jeg kan ikke sykemelde meg, må bare stå på fram til sommerferien.

Er det noen her inne som kan komme med noen råd til oss? Hvor kan jeg finne avlastning når far ikke vil? Jeg har ikke mange venninner, og å overlate ungene til de få jeg har, tror jeg ikke er noen god ide. Ikke har jeg slektninger som kan trå til, heller.

Noen har foreslått at jeg reiser bort de helgene jeg har barnefri - men hvem har råd til det, da? Dessuten har jeg faktisk lyst til å være helt alene - i mitt eget hjem...

Hjelp!

[Gjest xx 63]

Det skal være mulig å få innvilget avlastning via sosialkontoret. Når dere har et så dårlig samarbeid i tillegg så kan det kanskje være en ide og kontakte barnevernet, eventuelt familievernkontoret.

Hvorfor kan du ikke sykemelde deg når du er så utslitt? Du trenger helt sikkert litt ro rundt deg for å komme til hektene igjenn.

[Gjest river meg i håret]

Det skal være mulig å få innvilget avlastning via sosialkontoret. Når dere har et så dårlig samarbeid i tillegg så kan det kanskje være en ide og kontakte barnevernet, eventuelt familievernkontoret.

Hvorfor kan du ikke sykemelde deg når du er så utslitt? Du trenger helt sikkert litt ro rundt deg for å komme til hektene igjenn.

Nei, det er jo nettopp dette som er poenget. Jeg følger et semester på universitetet, det kan man ikke sykmelde seg fra, det er denne sjansen jeg har til å få tatt dette faget.

I tillegg, som sagt, lar det seg ikke gjøre å få ungene avgårde til avlastning, siden faren setter seg helt imot det. Han sier ting til ungene som får dem til å nekte å gå med på slikt.

Og barnevernet toer sine hender, for her har vi saker og ting som det ikke er lover og regler som tar seg av. I tilfelle de skal gripe inn, må jeg gå til rettssak, og det vil jeg jo ikke.

Så nei - det er andre slags råd jeg trenger.

[Gjest d62]

Hei!

Jeg går ut ifra at dere har en saksbehandler i kommunen og at det også finnes en ansvarsgruppe rundt dere. Dette burde jo absolutt være en naturlig vei å gå for å ta opp dette problemet. De vil sikkert kunne hjelpe dere til å komme frem til avtaler som er bra for både barn og voksne. De burde også vært kompetente til å forklare far hvor viktig det er med faste avtaler, viktigheten av støttekontakt, avlastning og sist men ikke minst at mor og far kjører på lag overfor barna. Hvis dere ikke skulle ha en ansvarsgruppe så ta kontakt med PPT og forklar de problemet. Er det oppegående personer der så vil de hjelpe deg videre. Stå på og lykke til videre!

[pip43]

Vet ikke hvor i landet du bor, men anbefaler at du melder deg inn i ADHD-foreningen om du ikke allerede har gjort det. Her har vi ofte diskusjonstreff hvor alle kan lufte egne problemstillinger og veldig ofte kjenner mange seg igjen og har gode erfaringer som de med glede deler. Noen i foreningen har ofte voksne barn med adhd og har vært igjennom de forskjellige bøygene og kan meddele hva som "virker" og ikke "virker. Du finner med info om adhdforeningen og lokallag ved å gå til www.mbd.no og loser deg videre derfra. ofte kommer adhd'en fra far so vi er endel mødre som kjenner denne problematikken. Du skriver heller ikke hvor gamle barna dine er har en sønn på 12 med adhd og ei datter på 18 som jeg er sikker på har det, men som ikke får diagnose fordi meg som mor "ikke oppdaget dette for hun var 7år"- snakker om idioti, hos jenter kommer det ofte ikke før i puberteten (ADD hos henne)og som liten var hun ikke hyper med stille og rolig, (typisk for mange add'er) selv hadde jeg aldri hørt om adhd i den tiden. Så man føler seg litt maktesløs. Det hører til historien at hun har tatt flere tester som voksen og alle indikerer konsentrasjonsvansker og add, men de henger seg opp i at jeg ikke tok dette opp før hun var 7 år?`??? Men tilslutt - foreningen kan hjelpe deg på mange måter med kontakter så lykke til

[Gjest naa]

Nei, det er jo nettopp dette som er poenget. Jeg følger et semester på universitetet, det kan man ikke sykmelde seg fra, det er denne sjansen jeg har til å få tatt dette faget.

I tillegg, som sagt, lar det seg ikke gjøre å få ungene avgårde til avlastning, siden faren setter seg helt imot det. Han sier ting til ungene som får dem til å nekte å gå med på slikt.

Og barnevernet toer sine hender, for her har vi saker og ting som det ikke er lover og regler som tar seg av. I tilfelle de skal gripe inn, må jeg gå til rettssak, og det vil jeg jo ikke.

Så nei - det er andre slags råd jeg trenger.

Hei på deg. Jeg synes du gir opp alt for lett. Hvilket råd er det du vil ha da? Du unnskylder deg med at far nekter! Hvis det er du som har omsorgen for barna, er det du som skal ta disse avgjørelsene. Be far om å holde seg unna. Stå opp for deg selv og ungene. Barna trenger en frontfigur med bein i nesa.Hvis han ikke vil det beste for disse ungene får du la han ta en pause fra dem. Det er ikke enkelt å gjennomføre, men hvis du er så lei, og så sliten som det du sier at du er, hadde jeg jaggu-meg jobba som en helt for å få ting til å bli bedre. Om ikke for deg, så ihvertfall for ungene dine. De har ikke bedt om å bli stående midt i krigssonen, og det er akkurat det du gjør mot dem. Stå på krava jente. Slutt og unnskylde, brett opp armene og gjør noe med dette.

Jeg snakker av erfaring, det er ikke bare bare. Men det er for ungene sin skyld du MÅ gjøre dette NÅ!!!

[skorpionfisken]

Du må bli strengere og mindre snill. Du må jo bruke den lille hjelpa du har for hva den er verdt.

Når han har barna så slipper du dem ikke inn hjemme når de kommer. Si til dem når de kommer en lørdag at det passer ikke nå, dere er hos pappa og det er han som skal ordne opp, gi dem en klem og si at så, nå må dere gå til pappa igjen. Tøft ja, men det ser ut som at både du, han og barna trenger det.

Så må du sette hardt mot hardt når det gjelder avlasteren også. Lever barna dit enten de vil eller ikke (de dør ikke av å krangle eller hyle litt), og gi dem og far beskjed om at de ikke er ditt ansvar når de er på avlastning. Vil han ikke ha dem på avlastning så får han ta seg av dem den tida istedet.

Du er ikke en dårlig mor selv om du setter grenser for barna dine og faren deres.