Offentlig sørgedag på lørdag

[Thaimamma]

Første nyttårsdag er det erklært offentlig sørgedag i forbindelse med tragedien i Asia. Jeg oppfordrer alle til å tenne et lys og sette i vinduet, til minne om alle offerene. For oss er dette blitt veldig personlig, ettersom vi var i Thailand for bare en måned siden og hentet barnet vårt. Vi har blitt så veldig glad i dette landet, og det vil for alltid ha en stor plass i hjertet vårt. Det er sterkt å se på nyhetene barn som ligner vår sønn, som er rammet av den voldsomme tragedien. Jeg tar det sånn inn over meg, klarer ikke å holde tårene tilbake. Har gitt litt penger for å føle at jeg har gjort noe, men likevel føles det så lite. På lørdag tenner vi et lys i vinduet for våre thailandske "brødre og søstre", og for de rammede i alle landene.

[Lanka]

Jeg vil støtte denne oppfordringen til Thaimamma.

Jeg har det på samme måte. Vi har ei nydelig lita jente fra Sri Lanka, og venter på å få hente "lillebror" som hun sier. Den etterlengtede reisen tilbake til Sri Lanka blir ikke det samme nå, og våre hjerter gråter for alle de hjemløse som ikke har noe sted å gjøre av seg!

Jeg har hatt store problemer med å konsentrere meg på jobb denne uken, og tårene triller hver gang jeg er inne og leser nyheter fra Sri Lanka og de andre rammede landene.

Mvh

[Gjendine]

...og tenn gjerne et lys i tillegg.

Mitt hjerte blør for alle fastboende som mistet sine kjære, sine hjem og sine eiendeler. De trenger all den støtte de kan få for å gjenoppbygge sine land.

Mitt hjerte gråter for alle turister som har mistet sine kjære. Ikke minst renner tårene når jeg leser om barn som har mistet sine foreldre og foreldre som savner sine barn.

Tankene min i dag går spesielt til de som savner sin kjære datter på 3 år født i Korea.

Gi så det monner......

[Gjest koreamamma følger tragedien]

...og tenn gjerne et lys i tillegg.

Mitt hjerte blør for alle fastboende som mistet sine kjære, sine hjem og sine eiendeler. De trenger all den støtte de kan få for å gjenoppbygge sine land.

Mitt hjerte gråter for alle turister som har mistet sine kjære. Ikke minst renner tårene når jeg leser om barn som har mistet sine foreldre og foreldre som savner sine barn.

Tankene min i dag går spesielt til de som savner sin kjære datter på 3 år født i Korea.

Gi så det monner......

Å,nei......det har jeg ikke fått med meg....

Det kan ikke være lett å lete etter en tre åring som likner andre asiatere og som kanskje ikke klarer gjøre seg forstått om hun lever....

Tregedien er enorm, men visse opplysninger (som denne) går enda sterkere inn i hjerterota....

[Pietra]

Midt i hjelpeløsheten er det å GI (så mye man kan!) det eneste hver enkelt av oss kan gjøre dessverre.

I tillegg håper jeg at de norske som har mistet noen av sine kjæreste opplever mye varme, omtanke og trøst når de kommer hjem til lokalsamfunnet. Og at denne støtten varer lenge etter at tabloidene flytter tragedien bakover i avisene. Det er kanskje da det trengs aller mest....

Jeg har bestemt meg for å sette inn et beløp til redningsarbeidet hver mnd i noen måneder fremover. Da føles det i alle fall som om jeg gjør NOE.....

Dette er bare fælt!!

[Gjest pappa til India barn]

Skjønner deg godt, tenker mye på de innfødte, spesielt de som bor i India.

De norske som har mistet noen kommer tross alt hjem til et mottaker apperat som følger dem opp med leger og psykologer, mens de innfødte må klare seg selv.